Fullversjon | Stilling ledig
Stilling Ledig:
Egmont Publishing
DIGITAL REDAKTØR
Vårt bilde av Afghanistan

Vårt bilde av Afghanistan

Journalister vil rapportere mer fra krigen i Afghanistan, men redaktørene holder igjen.

AV Kathrine Geard | KATHRINE GEARD og LEIF GJERSTAD [15.10.2010 06:00]

– Vi er i krig. Afghanistan er et av de viktigste politiske temaene i Norge. Da er det spesielt at mediene ikke har faste medarbeidere der, sier Anders Sømme Hammer.

I nesten tre år var frilanseren eneste norske journalist bosatt i Kabul.

For noen måneder siden fikk han selskap av TV 2s frilanser Yama Wolasmal. Og sist uke fikk Hammer 220.000 kroner fra Fritt Ord for å skrive blogg fra Kabul. Men det er fortsatt langt fra de musklene som kreves for å følge utviklingen så tett og bredt som mediene gjør på andre samfunnsområder.

– Enten må de hyre lokale journalister eller sende ned journalister på fast basis, mener Hammer.

Norsk krig

I boka «Drømmekrigen» refser han norske medier for manglende ambisjoner og for tette bånd til Forsvaret. Han kaller journalistikken om krigen for ensidig og soldatorientert, og etterlyser kildekritikk og afghanske og sivile perspektiver for å få et riktig bilde av utviklingen. Forfatteren tror mange dyktige journalister ønsker å gjøre mer, men får nei fra ledelsen, som styrer penger og sikkerhet.

– Forsvaret serverer i stor grad det redaktører etterspør. De fleste vil ha historier om norske soldater, særlig når noen bli drept. Det er ikke rart. Men da er det bare en del av krigen mediene formidler. Det er for få uavhengige rapporter fra felt i forhold til mengden soldathistorier fra turer med Forsvaret.

Sa nei

Sjefredaktør Bernt Olufsen i VG synes ikke debatten her hjemme preges av at mediene ensidig dikteres av Forsvaret.

– Det går nesten ikke en dag uten diskusjoner, også om berettigelsen av det norske nærværet i Afghanistan. Og som redaktør opplever jeg hyppig konflikter med Forsvaret. Senest da fire norske soldater ble drept. Forsvaret ønsket ikke at dette skulle gjøres kjent umiddelbart, men det kunne jeg ikke etterkomme som redaktør, sa Olufsen da han møtte Hammer i en radiodebatt nylig.

Men Hammer får langt på vei støtte fra erfarne utenriksjournalister. Nils Inge Kruhaug i NTB mener det er liten vilje i norske redaksjoner til å etterprøve informasjon fra Forsvaret.

– Det fører til et helt fortegnet bilde av hva man oppnår med det militære nærværet i Afghanistan, sier Kruhaug. Han mener soldatene nærmest framstilles som bistandsarbeidere som leier småjenter til skolen.

Kruhaug tror mange av soldatene som er der har flere motiver enn det Forsvaret liker å framheve:

– Hvor ellers kan 19-åringer sope inn 60.000 kroner i måneden?

– Man hadde sikkert tro på å gjøre Afghanistan til et bedre sted, dessverre har utviklingen vist at det ikke skjer. Det er ingen norske redaksjoner uvitende om. Men det er ikke noe brennende ønske fra redaktørers side om kritisk omtale av norske militære operasjoner i utlandet.

Kruhaug minner om medienes plikt å stille nødvendige spørsmål. Ikke minst om pengebruken. Krig er fryktelig dyrt.

Ros

– Jeg er helt enig i at mediene burde vært mye flinkere til å rapportere om den sivile siden av krigen. Det er mulig, men det er komplisert og koster penger. Samtidig mener jeg det er viktig å dekke norske soldaters situasjon. Vi trenger mye mer av begge dele, sier TV 2s reporter Fredrik Græsvik og berømmer frilanseren for å ha påtatt seg å rapportere fra krigen på permanent basis. En oppgave han mener større redaksjoner som NRK, TV 2, Aftenposten, Dagbladet og VG for lengst skulle tatt ansvar for.

Tidligere utenriksreporter i Dagbladet, Jan-Erik Smilden, er nå frilanser og timelærer ved Universitetet i Oslo. Også han mener norske journalister er for lite i Afghanistan.

– Det har mye med økonomi å gjøre, men mest med risiko.

Smilden sier Carsten Thomassens død har gjort mediene mye mer forsiktige.

– Det er forståelig, men jeg er sikker på at Carsten selv ikke ville likt at færre journalister drar til Afghanistan på grunn av hans død.

Utenriksveteranen mener det slett ikke bare er dårlig journalistikk som kommer fra Afghanistan. Men har alltid ment at det er for mye fokus på nordmenn, og for lite på sivilbefolkningen og den militære og politiske situasjonen.

– Her har norske medier en jobb stor å gjøre.

Sikkerhet

Men fra redaktørhold mangler signaler om breiere dekning, selv om de innrømmer svakheter. Utenrikssjef Tuva Raanes Bogsnes i TV 2 sier Hammer har et godt poeng når han etterlyser bedre dekning av andre sider.

– En konsekvens av at vi bare er til stede gjennom Forsvaret, er at det har vært lite kritisk journalistikk om for eksempel norsk bistand og det sivile liv. Det er et spørsmål om sikkerhet. Det er for farlig å sende folk ut i mange områder.

Det holdt også Olufsen fast ved i radiodebatten.

– Jeg skal gjerne innrømme at vi for så vidt svikter på det feltet i det vi ikke er villig til å ta den store risikoen det er å sende våre medarbeidere for å jobbe på frihånd i så farlige områder. Det ansvaret er jeg ikke villig til å ta som redaktør og arbeidsgiver. Etter min vurdering er det noe mer betryggende forhold å reise med Forsvaret.

Alibier

Heller ikke NRKs utenriksredaktør Knut Erik Holm er helt fornøyd.

– Vi kunne gjort mer, det må jeg si rett ut, men det er en sikkerhetsvurdering. Men jeg ser jo at det ligger begrensninger i tilgangen til kilder i lokalbefolkningen når man sitter i en pansret bil.

Holm tyr til at Hammer frilanser en del for NRK og framholder hans reportasjer, som får fram lokalbefolkningens syn på norske soldaters framferd, som et nødvendig korrektiv.

Med Wolasmal på plass har TV 2 akkurat nå bedre tilgang på sivile kilder enn før.

Reporterens avtale med kanalen om et halvt års opphold i Kabul er utløpt. Men han ville bli ett år til. Nå er han frilanser med fast leveringsavtale i TV 2.

– Det er veldig bra for oss å ha Wolasmal på plass. Han kan språket og kan reise i områder som andre journalister ikke kan. Det gir oss et unikt innblikk i det afghanske samfunnet, sier Raanes Bogsnes.

Hun mener samtidig det er svært viktig å være med Forsvaret på oppdrag, for å kunne dokumentere hvordan de jobber, og hvordan de forvalter det mandatet de har fått.

– Men vel så viktig er det at vi får dokumentere det soldatene opplever som en krig, mens norske politikere kvier seg for å kalle det nettopp det.

Raanes Bogsnes sier det viktigste ikke er om de stiller kritiske spørsmål når de er med soldatene på oppdrag.

– Men at vi har et kritisk blikk på hele oppdraget i Afghanistan, gjennom blant annet å belyse den stadig svekkede sikkerhetssituasjonen i landet.

Farlig

Hammer er ikke i tvil om at det er farligere nå enn da han kom i 2007.

Afghanske journalister jobber bra mange steder. Det er også en del utenlandske journalister i landet. En gruppe på ti briter bor der fast, det gjør også en tilsvarende gruppe franske journalister.

– Det preger dekningen i deres hjemland. De er flinke til å hente andre perspektiver på krigen.

– Men det må være vrient jobbe uavhengig når forholdene er så farlige?

– Jo, men det blir lettere jo lenger du er i Afghanistan. Du får et bedre nettverk, uavhengige kontakter og finner nye og tryggere måter å jobbe på. Det er den første fasen som er farligst for journalister.

Han minner om at mange av de journalistene som er blitt såret eller drept, har reist sammen med militære styrker.

– Det er på ingen måte ufarlig å være med Forsvaret. Hver gang jeg er blitt beskutt har jeg reist med soldater, sier Hammer, som presiserer at han mener embedding kan være både verdifullt og lærerikt.

Sivil trygghet

Forfatter, Afghanistan-kjenner og forsker ved Høgskolen i Oslo, Elisabeth Eide, vil ikke klandre noen for at sikkerhetssituasjonen gjør dem usikre.

– Men det går an å være blant afghanere under betryggende forhold. Selv føler jeg meg mye tryggere blant afghanske venner, eller i en bil med afghansk sjåfør, enn i en pansret ambassadebil. Men det er selvsagt alltid viss risiko forbundet med å være der.

Også Smilden er skeptisk til argumentet om at det er sikrest å reise med Forsvaret.

– Når soldatene angripes så ofte som de gjør, er det ikke sikkert å sitte i biler som er et mål for opprørere. Å reise i afghanske klær, med en gammel drosje, kan være like trygt, kanskje tryggere.

– På egen hånd risikerer du å bli kidnappet, men du går ikke på en veibombe.

Kruhaug mener større nærvær burde være mulig selv om Afghanistan er vanskelig sikkerhetsmessig, språklig og kulturelt.

– Men sånn er det mange steder journalister ferdes. Det må kunne gå an å sende folk i regi av andre enn Forsvaret. Vi gjør det i andre urolige områder, det må være mulig i Afghanistan også.

Hammer tror ikke Forsvarets nye åpenhetsstrategi vil endre noe særlig på hvordan vi dekker krigen.

– Jeg tror Forsvaret har alt å tjene på å slippe journalister tett på. De får sympati og støtte, det er vanskelig å være kritisk når soldater er drept.

Personlig

I boka hevder Hammer at særlig VG dyrker forestillingen om de norske soldatheltene, bruker anonyme kilder og stiller få kritiske spørsmål.

– VG har en rar måte å jobbe på. Deres strenge krav til dokumentasjon i andre type saker preger ikke Afghanistan-journalistikken. Den ligger veldig tett opp til Forsvarets egne artikler.

Informasjonsoffiserene gjør en god jobb, men de bør bli utfordret, sier Hammer, og navngir VG-reporter Tom Bakkeli som den fremste eksponenten for dette.

– Hvorfor skriver du at Bakkeli er «en av Forsvarets ivrigste markedsførere»?

– Bakkeli har åpenbart gode kilder. Men er ukritisk og veldig servil i forhold til Forsvaret. De norske heltene hans er dårlig dokumentert og han burde anstrenge seg mer for å finne andre perspektiver.

Frekk

Bakkeli slår kraftig tilbake.

– Jeg har aldri møtt Hammer, og hadde ikke tenkt å kommentere saken. Men når jeg hører det han uttaler lurer jeg på om han har lest mine saker? Og dersom han virkelig har gjort det, hvordan kan han da mene det han sier? For selvsagt er verken jeg eller VG løpegutter for Forsvaret, og jeg har skrevet mange saker om negative sider ved krigen. Bare for å ta noe dagsaktuelt, så tviler jeg på at Forsvaret ville ha ut Viking-sakene i pressen, sier Bakkeli og oppsummer kritikken fra Hammer som «uredelig og frekk».

– Hammer setter andre journalisters integritet i tvil, og han kommer med sterke beskyldninger uten å dokumentere noen av dem. Forferdelig dårlig! Jeg er ikke særlig imponert over hans journalistikk og det er forstemmende at han angriper kolleger på denne måten. Han burde heller se nærmere på egne journalistiske metoder enn å slenge løse påstander mot andre, sier Bakkeli, som likevel er enig med Hammer på ett punkt. At dekningen kunne vært langt bedre og at mediene ideelt sett burde vært fast til stede.

Græsvik synes Hammer går for hardt ut mot Bakkeli.

– Hammer er én journalist og glemmer at i store redaksjoner kan ulike journalister dekke forskjellige aspekter. De har ikke som oppgave å dekke alt. Derfor er det litt urettferdig å angripe Bakkeli for at han bare dekke soldatperspektivet, sier Græsvik, og understreker at det er VG som har ansvaret for den totale dekningen.

Se også: På tur med Ola Soldat

Monster-Mosveen: – Vil være tydelig

Monster-Mosveen: – Vil være tydelig

Slo an tonen ved å omtale regjeringen og statsråder som «galskap», «svinesti», «en skam» og «en død sild». Da reaksjonene kom, fulgte sjefredaktør Bernt Olufsen opp og erklærte at Senterpartiets Ola Borten Moe kommer fra en familie med tradisjon for politiske løgner.

AV Bjørn Åge Mossin [24.09.2010 05:00]

– Går dere på stereoider og store doser Møllers tran i VG om dagen? Dere kjører rimelig hardt mot politikerne.

– Nei, her er det ingen kunstige stimuli. Jeg har jobbet som kommentator i trekvart år og har ikke hatt noen annen bevisst holdning enn at jeg ønsker å skrive kommentarer på min måte. Hvis det medfører at jeg bruker et friskere språk og tydeligere karakteristikker enn det som er vanlig, så er det fordi jeg vil være så tydelig som jeg kan. Sakene med mastene i Hardanger og gavene til statsrådene har hatt så spektakulære sider ved seg at det blir utrolig lett å skrive kommentarer som er veldig tydelige.

– Ulydighet

– Du er blitt betegnet som monsterkommentator-Mosveen av redaktør Magne Lerø i ukeavisen Ledelse. Føler du det som en tabloid hedersbetegnelse?

– Det er jo overraskende tabloid til ham å være. Det er et greit synspunkt, som jeg ikke har noen problemer med.

– Hva gir deg autoritet til å bruke uttrykk som «svineri» og «en skam for regjeringen» om statsråd Liv Signe Navarsete? Medienes samfunnsoppdrag?

– Jeg vet ikke om det er noe spesielt som gir meg den autoriteten. Det er kanskje bare noe jeg tiltar meg. Statsministeren har i mange år sagt så klart ifra om at man ikke skal ta imot gaver. Ulike statsråder har, én etter én og i år etter år, valgt sivil ulydighet mot ordrene fra toppen, ved å likevel motta gaver. I strid med lover og regler. Vanlige folk i Norge ville fått enorme problemer hvis de hadde gjort noe tilsvarende. Derfor syntes jeg regjeringen så ut som en svinesti, da kattene slapp ut av de forskjellige sekkene. Jeg tror karakteristikken var relativt treffende. Statsrådene måtte levere tilbake alle gavene, på en ganske ydmykende måte.

– VG har fått skryt for å ha avdekket statsrådenes tvilsomme gavepraksis. Men noen mener at du har brukt vel grovt skyts mot de aktuelle statsrådene i denne saken. Er det et tankekors for deg at til og med tradisjonelt revolusjonære Klassekampen på lederplass skriver at du har gått for langt?

– Nei, det overrasker meg ikke i det hele tatt. Ikke så lenge det kommer fra Bjørgulv Braanen, som er opptatt av at den borgerlige offentlighet må være dannet. Vi tåler at han mener at enkelte i VG ikke lever opp til de borgerlige dannelsesidealer. VG definerer seg som den lille manns avis, mens Klassekampen er en elitistisk avis. En avis for de som tilhører den kulturelle eliten i Norge eller som føler å være litt høyt på strå. Dersom det kommer journalistikk som rammer de sterke og velbemidlede i samfunnet, kan du være ganske sikkert på at Klassekampen er først ute med mediekritikken. Så får Klassekampen tenke igjennom om det er et større paradoks for dem enn for oss. Min sympati ligger hos sliterne i samfunnet, som ikke har advokater eller et helt regjeringsapparat til å hjelpe seg, og noe mindre hos de rikeste og mektigste i Norge. Det er mulig at det er et litt gammeldags syn på samfunnet, men det tror jeg at jeg kan leve med.

Ikke uventet

– Braanen advarer mot retorikken din i gavesaken. Men du føler deg ikke truffet?

– Jeg synes det er lite uventet når Braanen mener at jeg fører et litt for rått rett-fra-levra arbeiderklassespråk, og at jeg heller burde ha et forfinet språk som man mer forbinder med Oslos vestkant eller salonger i kulturinstitusjonene. Men det er ikke noe som gjør noe større inntrykk på meg. Braanen ble kåret til en av Norges ti viktigste intellektuelle av Dagbladet. Han er kanskje mer opptatt av å verne om den posisjonen enn av andre ting. Hva vet jeg?

– Mediekommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er blant dem som mener du overdriver i kritikken av statsrådene og at dette er misbruk av pressens makt. Hva sier du til det?

– Jeg er helt uenig med ham. Det er ikke mediene som avsetter statsråder, det er statsministeren. Og det skjer ikke hvis ikke innholdet i det mediene formidler opprører statsministeren eller det norske folk. Av og til lurer jeg på norske pressefolks maktforståelse. Det er en ganske stor naivitet rundt hvor stor makt de tror vi har. Omdal har alltid jobbet i mindre aviser, mens jeg har jobbet i den største og mektigste avisen i Norge i 15 år. Så jeg tror jeg vet mer enn ham om hva som er grensene for VGs makt i sånne saker.

– Ubegavet

– Men jeg får litt som fortjent av Omdal på ett punkt. Jeg skrev noe ganske dumt på Twitter som han hang seg opp i. Jeg skrev «Eva Joly var enda dummere enn jeg trodde», da hun uttalte seg om at beløp under en million kroner ikke er korrupsjon i hennes øyne. Det var en dum ting å skrive, spesielt fordi jeg ikke mener det. Det jeg mener er at det hun sa i den aktuelle saken var usedvanlig dumt sagt. Istedet var det jeg som framsto som dum. Det var ubegavet og dumt gjort av meg.

– Mener du faktisk at statsrådenes gaver dreier seg om korrupsjon?

– Nei, det gjør jeg ikke. Da ville jeg skrevet det. Det er ille nok som det er, om man ikke også skal snakke om korrupsjon. Når regjeringen selv innrømmer at man både har brutt lover og reglementet for statsrådene, nedfelt i kongelig resolusjon, så er det alvorlig nok for min del.

Russeavis?

– Men bærer det ikke litt preg av russeavis når du topper en kommentar med tittelen «Regjeringen Det Glade Vanvidd» og sier om olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at «Statsråden er en død sild»?

– Nå må ikke du snakke negativt om russeaviser. Journalisten må passe seg nøye for å stigmatisere sisteårselevene i videregående skole landet rundt. Jeg har ikke jobbet i russeavis selv, men jeg tror at mange komikere i Norge har begynt der.

– Men nå driver jo ikke du med komedie, i utgangspunktet?

– Nja, jeg har av og til lurt på det, i forhold til regjeringen. For eksempel da jeg hørte at Magnhild Meltveit Kleppa hadde sittet inne på sitt mørke kontor med et armbånd i hendene, uten å si et i ord til noen, i en uke etter at VG avslørte gavesaken og Statsministerens kontor krevde at alt skulle på bordet. Det hadde jeg problemer med å tro var sant. Det var fantastisk og ellevilt, og det var da jeg skrev «Regjeringen Det Glade Vanvidd».

Venter...

– Du fastslo korrekt at statsministeren ville snu i monstermast-saken. Men for fjorten dager siden viste du til kilder som spådde at regjeringen kunne gå i oppløsning i løpet av få dager, som følge av frustrasjoner i kjølvannet av gavesaken. Vi venter fortsatt...

– I mastesaken bygget jeg først og fremst på meg selv og mine egne vurderinger av hva jeg trodde kom til å skje. Når det gjelder regjeringens framtid, så kunne jeg vært enda tydeligere på at dette var ting som ble fortalt til meg av framstående kilder i regjeringen. Men jeg så på det som en målestokk på hvor stor frustrasjonen er i viktige miljøer i regjeringen, mer enn et uttrykk for realiteten. Og også et uttrykk for hva enkelte ønsket skulle skje.

– Hva synes du om Gahr Støres påfølgende twitring om at du har dårlige kilder og en svak analyse?

– Jeg retwitret meldingen med en gang, jeg. Men han aner jo ikke noe om mine kilder. Hvis jeg hadde fortalt ham det, så tror jeg ikke han ville sagt at det var dårlige kilder. For øvrig har min hovedanalyse i x antall kommentarer vært, i skarp motstrid til mange andre politiske kommentatorer, at de rødgrønne er dømt til å holde sammen. Jeg tror fortsatt at det er den riktige analysen, for alle tre partiene ville tape mye mer enn de ville vinne på å bryte ut. Men det er de kjedelige kommentarene, og det er jo ikke de jeg blir intervjuet om.

– Dette kan vi tjene penger på

– Dette kan vi tjene penger på

VG tror innhold for iPad kan bli en god inntektskilde. Samtidig advares det mot å anta at ny skjerm løser gamle utfordringer.

AV Helge Wekre [16.04.2010 05:00]

Etter å ha hatt en iPad tilgjengelig en ukes tid, kaller VG Netts administrerende direktør Jo Christian Oterhals det et fantastisk produkt.

– Det er den perfekte sofaenhet. Den blir ikke varm, ligger godt i kneet og har god skjerm og størrelse. Spørsmålet er om vi kan tjene penger på den, og ja, det tror vi at vi kan.

Han mener produktet egner seg svært godt til en redigert opplevelse.

– Mens nettet er mer grenseløst og utflytende, egner iPad seg godt for en redigert versjon mer lik det papiravisene presenterer. Hvis man pakker innholdet riktig og det gir en god brukeropplevelse, er jeg sikker på at det er betalingsvilje for det også.

Gir ny optimisme

Stig Finslo i Edda Media tror iPaden kan åpne et nytt marked for inntekter.

– Det vi har sett er at det er en betalingsvilje for noen typer av innhold og tjenester, og det gjør oss mer optimistiske til å skaffe oss digitale inntekter.

Han vil imidlertid ikke anslå abonnementspriser eller si om de overhodet kommer til å tilby hele papiraviser digitalt på iPad.

– Vi kan fastslå at det finnes et marked for salg av redaksjonelle produkter digitalt. At dette markedet kommer til å vokse, er det liten tvil om, men vi skal være forsiktige med å tro at man har funnet den endelige løsningen nå som iPaden er på vei inn.

Foreløpig har det vist seg svært vanskelig å ta betalt for redaksjonelt innhold på nett.

– Alle leter fremdeles etter løsningen. Både her i Norge, i USA og andre steder. Nå må vi bruke tiden til å prøve og feile.

Finslo sier Edda i tillegg til et pionerprosjekt i Drammens Tidende, i første rekke støtter seg på arbeidet Mediebedriftenes Landsforening holder på med. MBL har et eget utvalg som arbeider med løsninger for lesebrett, deriblant iPad.

MBL tester før sommeren

Fagsjef for digitale medier, Geir Engen, sier prosjektet er i rute og at de regner med å kjøre en test ut mot et begrenset antall brukere før sommeren.

– Det vi gjør er å konseptualisere hvordan dette kan se ut. Vi skal samle all informasjon på ett sted gjennom en databaseløsning og så er det snakk om å legge på forskjellige filtre, avhengig av om dette er noe som skal ut på lesebrett, iPad eller en annen enhet.

Ifølge Engen så de først på om det var tilstrekkelig med pdf-en som sendes til trykkeriet, som grunnlag for en iPad-versjon.

– Det var det ikke. Vi har i stedet laget en løsning hvor det gjøres et xml-utdrag fra denne pdf-en, og det gir oss et godt utgangspunkt for å lage innhold for iPad.

Engen sier prosjektet startet etter misnøye med lesebrettet Kindles modell.

– Vi ønsket å ha et system hvor vi har direkte kontroll med brukerne og kan sette pris selv.

Oterhals ser ikke på iPad som noen redningsplanke, verken for papir eller nett.

– Det er papir som må redde papir gjennom å lage et best mulig produkt folk vil lese. Et iPad-tilbud vil heller ikke løse utfordringen det er å få folk til å betale for redaksjonelt innhold på nett. Men iPad kan gi en tredje inntektsstrøm for et selskap som VG. Det er i høyeste grad et mediehusprosjekt å utvikle tjenester for iPad, men tror vi at dette løser utfordringene vi allerede har, er vi naive.

Lager ikke betalingsløsning

VG er i full gang med å utvikle innhold og løsninger for iPad, men kommer ikke til å være blant de aller første til å lansere.

– Vi er egentlig mest interessert i versjon to av iPaden som kommer med 3G. Så vi jobber intensivt med dette, men ser ikke noe poeng i å skynde dette fram bare for å være tidlig ute.

Engen sier MBLs lesebrettgruppe foreløpig ikke arbeider med noen betalingsløsning.

– Det har ikke vært diskutert i gruppen og er ikke noe vi arbeider med nå, sier Engen.

Oterhals sier at heller ikke de har en betalingsløsning klar.

– Det er noe vi er interessert i. Vi er i utgangspunktet lite lystne på å gi fra oss 30 prosent av inntektene til Apple for noe vi utvikler. Fordelen med Apples system er at det fungerer sømløst og at det ikke er noen terskler i forhold til å få brukerne til å betale. Vi har en tradisjon på inntektsdeling med teleselskapene og har sett at det kan fungere. Vi må ha en pragmatisk holdning, men det er klart at vi gjerne vil ha på plass en løsning hvor vi beholder mer av inntektene selv.

Slik vil de strupe NRK

Slik vil de strupe NRK

P4 er beredt til å lage døgnkontinuerlig nyhetskanal om de får lisensmidler.

AV Martin Huseby Jensen [27.08.2014 11:37]

Om en uke går fristen ut for å uttale seg om NRK-plakaten, Stortingets kjøreregler for statskringkastingen. Fristen var opprinnelig tirsdag, men er utsatt. 

Likevel er det allerede kommet inn flere uttalelser, og fra de kommersielle aktørene er NRK som trussel mot mediemangfoldet en gjenganger. 

Begrenser mangfoldet

– Spørsmålet i dag er derfor ikke om NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster er truet, men tvert imot om NRKs sterke markedsposisjon og brede lisensfinansierte «gratistilbud» på tvers av medieplattformer truer balansen mellom private og offentlige norske medier, og dermed utgjør en trussel mot mediemangfoldet, skriver TV 2-sjef Alf Hildrum i TV-selskapets høringsuttalelse, gjengitt i Kampanje

Torry Pedersen bruker langt på vei samme retorikk i VGs uttalelse. Han understreker at mediehuset i Akersgata ikke på noen måte ønsker at politikerne eller NRKs konkurrenter skal detaljstyre NRKs virksomhet. 

Likevel mener Pedersen at det ikke kan være slik at NRK med sine lisensmillliarder skal benytte seg av alle muligheter NRK-plakaten åpner for. 

– Helt uten noen begrensende rammevilkår, til å lansere gratistilbud over hele landet - i konkurranse med kommersielle, regionale og nasjonale aktører. Da bidrar de til å true mediemangfoldet i stedet for å berike det, framholder Pedersen i høringsuttalelsen.

Her finner du høringsuttalelsene.

 Dreper lokale medier?

I Amedia frykter konsernsjef Are Stokstad og direktør Stig Finslo mye av det samme. Siden NRK har fått utvikle seg på digitale flater, også regionalt og lokalt, er de to bekymret for sine posisjoner. De viser til at NRKs gratistjeneste er blitt et substitutt og reelt alternativ til lokalmedienes betalte tjenester.

– Denne konkurransen vil ventelig forsterke seg ytterligere i tiden som kommer, skriver de.

– Dette kan bety at NRKs funksjon gradvis vil kunne utvikle seg fra å være en aktiv pådriver for mediemangfold til å kunne true det lokale mediemangfoldet som norske lokalmedier representerer. Amedia frykter at NRKs offensive satsing på å bygge seg selvstendige posisjoner med digitalt lokalt/regionalt innhold, representerer en betydelig trussel mot vår mulighet til å lykkes med å utvikle bærekraftige lønnsomme digitale betalingsprodukter i våre lokalmarked.

Vil påvirke NRK

Amedias ledelse skriver i høringsuttalelsen at det etter deres syn bør være slik at NRKs ansvar skal bestå i å være et supplement og tillegg til de frie private medienes virksomhet, og ikke utvikles slik de mener NRK har gjort - til å være et substitutt, erstatter eller ren konkurrent. 

– Den faktiske grenseoppgangen mellom NRKs utøvende virksomhet og andre mediers virksomhet, lar seg best løse i dialog mellom partene og ikke gjennom politiske vedtak og diskusjoner. 

Det er ikke så langt fra det P4s og TV3s eier Modern Times Group mener:

– MTG mener absolutt at NRK har oppgaver å fylle i et mangfoldig medielandskap - men i samspill med de private kringkasterne - der man fyller ulike roller i medietilbudet, skriver administrerende direktør Kalle Lisberg. 

Nettproblemer

Nettsatsingen til NRK er særlig grunnlag for bekymringen. Torry Pedersen sier til Dagens Næringsliv at NRK.no i dag ser ut som en hvilken som helst nettavis.

– Det de gjør på NRK.no er i direkte konkurranse med andre nettaviser. Hele den norske mediebransjen leter etter brukerbetaling på nett. Hvis man da har en gratis nettavis på NRK.no, kan det få betydning for de kommersielle aktørenes mulighet til å ta betalt, sier Pedersen til avisen.

Kalle Lisberg karakteriserer NRKs rolle som betydelig nettavis-produsent både nasjonalt og regionalt som oppsiktsvekkende. Han argumenterer for at NRK på nett produserer omfattende innhold som ikke er relatert til NRKs sendinger. 

– NRK tar betydelig trafikk fra private aktører og svekker det økonomiske driftsgrunnlaget, kanskje særlig for lokale aktører. 

Lisberg argumenterer med at NRKs nye kanaler i etermediene også er konkurransehemmende og viser til NRK3 som han på kveldstid opplever som en ren underholdningskanal rettet særlig mot yngre målgrupper. Også på radio mener han nye kanaler hindrer konkurranse. 

– Det seneste tilskuddet er NRK P13, som angivelig skal være et NRK P3+, en etablering som de kommersielle radiokanalene reagerte sterkt mot.

I MTG-eide P4 erklæres det i deres uttalelse at om radioselskapet får lisenspenger, er P4 rede til å lage en reklamefri 24-timers nyhetskanal. 

Samarbeid?

P4-sjef Trygve Rønningen mener NRK Radio må gis konkrete og kvantitative innholdskrav og ikke må opptre i et kommersielt landskap. Snarere burde NRK være et supplement til de kommersielle aktørene. Rønningen viser til at P4 spilte mer norsk musikk enn P1 i 2013 og at musikken de to kanalene spilte var i 80 prosent lik. 

P4, skriver Rønningen, er grunnleggende positive til allmennkringkasteren NRK - ut fra noen forutsetninger:

– NRK skal spille sammen med de kommersielle kringkasterne; samspill - ikke motspill, heter det i uttalelsen.

– NRKs skal komplettere det samlede kringkastingstilbudet. Med det mener vi at NRK Radio bør holde seg unna det de kommersielle aktørene selv klarer å løse i mediemiksen. Og først og fremst å konsentrere seg om det som ikke kan tilbys med kommersiell finansiering. 

Ingen flere radiokanaler?

P4 mener NRK Radio bør ha krav om en norskandel på minst 50 prosent i musikken som spilles på de sentrale radiokanalene. Krav om antall nyhetssendinger gjennom dagen, samt lengre nyhets- og aktualitetsmagasin. 

Rønningen skriver videre at NRK ikke skal lansere nye radiokanaler i tilfeller hvor behovet allerede er dekket av de kommersielle aktørene. 

I motsetning til tidligere P4-sjef Kalle Lisberg mener Rønningen at P13 er et godt eksempel på riktig bruk av lisensmidler mens NRK mp3 derimot er et dårlig eksempel på bruk, eller misbruk som han kaller det. 

Se til andre

Radiosjefen mener også at NRKs arkivmateriale burde tilgjengeliggjøres kostnadsfritt for alle.

Det er en tanke også Schibsted Norge-sjef Didrik Munch nærer. Han går likevel enda lenger og mener NRK burde se på andre distribusjonsmuligheter enn sine egne kanaler. Munch skriver at VG Nett kan være en god kanal for å distribuere NRKs innhold:

– Hvorfor skal ikke NRK benytte andre distribusjonskanaler for å få spredt sitt kvalitetsinnhold?

En ekstremist snakker ut

En ekstremist snakker ut

KOMMENTAR: Unge norske muslimer vil ha seg frabedt å la seg representere av Hussain, og de vil ha seg frabedt at deres religion blir smusset til på denne måten.

AV Shoaib Sultan, rådgiver ved Antirasistisk Senter [20.08.2014 09:26]

Min første tanke da jeg hørte intervjuet av Arslan Maroof Hussain, bedre kjent som Ubaydullah Hussain, og talsperson for gruppen som går under det feilaktige og megalomanske (stormannsgale) navnet "profetens ummah", var "hva tenkte VG på?". Da, som nå, tenkte jeg at det 42 minutter lange intervjuet manglet en kritisk tilnærming. Det var ikke noen skarpe spørsmål, for øvrig fra en kompetent journalist.

 Jeg ble sint og svært opprørt. På alle. På journalisten og avisen som ikke tok mye hardere i, på Hussain for hans standpunkter, og ikke minst, med en god dose oppgitthet og frustrasjon, på de som misbruker islam for å dekke over sine forkvaklede politiske prosjekt i Irak. Jeg snakker selvsagt om den like megalomanske lederen av gruppen som kaller seg "islamsk stat", en fornærmelse både mot islam og en statsdannelse.

 Så, med noen timers pause, litt kritisk avstand og distanse, jeg ser fremdeles ikke at det var noe kritiske spørsmål i intervjuet, men jeg har sett noe mye mer positivt vokse frem. Det er umulig å vite i etterkant, men den avslappede formen gav jo ekstremisten en sjanse til selv å skyte seg i foten og legge ut om sitt syn på verden.

Det skapte en reaksjon. Trolig en utilsiktet effekt, men den skapte et voksende engasjement blant mange, fortrinnsvis unge, muslimer. Utsagnene til Hussain, sett i lys av videoklipp lagt ut av gruppen selv, ble så virkelighetsfjerne når han snakker om hvor godt minoritetene har det i de okkuperte områdene, at folk måtte reagere.

Hans støtte og ryggdekning av alt det grusomme som finner sted er så forkastelig og motbydelig, at en reaksjon måtte komme. Det har altså kommet i et skred av sterkt fordømmende tekster i VG, Dagbladet og Aftenposten fra unge norske muslimer. De vil ha seg frabedt å la seg representere av Hussain, og de vil ha seg frabedt at deres religion blir smusset til på denne måten med å brukes som dekke for bestialske handlinger. De har selvsagt rett, dette handler ikke om religion, ikke egentlig.

 Som Senaid Koblica, tidligere leder for Islamsk Råd utrykte det på Facebook:

«Alt jeg ser, leser og hører om ISIL/IS, er at dette er en gruppe som står for vold og terror. De gjør det motsatte av å skape fred. De angriper uprovosert og uten legitime grunner. Det som er det verste og helt uakseptabelt er at de dreper sivile, som ikke har mulighet til å forsvare seg. Jeg ser ikke på ISIL/IS-gruppen som en del av min tro og mine verdier. Jeg kan ikke ta sterk nok avstand fra deres forbrytelser og umenneskelige oppførsel mot både muslimer og ikke-muslimer.»

 Eller som den danske imamen Fatih Alev skrev: «ISIS er sunnimuslimernes nazier (nej, de er ikke sunnier, men opfattes desværre sådan). Det kan ikke understreges nok. Der er desværre en del naive muslimer, der desværre er blevet udsat for propaganda og har fået sympatier for denne vildfarne sekt. Hermed en opfordring: Ser du nogen, der synligt viser sympati for ISIS i deres Facebookprofil, så fjern vedkommende fra din venneliste og skriv til vedkommende, at I kan blive venner igen når han/hun vender tilbage til et islamisk livssyn, der ikke er defineret af menneskeslagtere»

 Hva var det så vi fikk presentert i intervjuet med Hussain, om det ikke var religion? Alev er så vidt innom det, det er nemlig noe gjenkjennelig, om ikke umiddelbart på grunn av den religiøse klesdrakten som både Alev og Kobilica river vekk. Hva står så igjen? En ekstremistisk hatideologi.

 

Tilbake til Akersgata

Tilbake til Akersgata

I dag flytter Aftenposten hjem og blir samboer med VG. Se hvilke andre mediebedrifter som nå holder til i den revitaliserte avisgata.

AV Bjørn Åge Mossin [15.08.2014 07:00]

Fredag 15. august 2014 blir en ny merkedato i Aftenpostens 154-årige historie. Rundt 500 medarbeidere tar med seg sine pappesker og beveger seg gjennom Oslo sentrum fra Postgirobygget til Akersgata 55. Der står kollegene i VG og ønsker velkommen til det som hittil har gått under navnet VG-bygget.

– Denne flytteprosessen er usedvanlig godt planlagt, sier Espen Egil Hansen.

Nå er den tidligere VG-redaktøren tilbake i samme hus som han forlot i desember i fjor, til fordel for jobben som ansvarlig redaktør i Aftenposten.

Akersgata vil komme mer til heder og verdighet igjen som pressebegrep når Aftensposten flytter tilbake, etter elleve år i Postgirobygget. Og på skrått over gata, i bygget der VG holdt til inntil 1994, innredes nytt hovedkontor for Norges nest største mediekonsern, Amedia.

Se interaktivt kart over medievirksomhetene i Akersgata lenger ned i artikkelen.

Innflyttingsklart

I 2012 skrinla Schibsted Media Group, som eier både Aftenposten og VG, planene om en fullstendig samlokalisering av både konsernadministrasjonen og alle datterselskapene i et nybygg i eller nær Oslo. Det ble imidlertid avklart at Aftenposten, som har nedbemannet kraftig de siste årene og derfor disponerte for store lokaler i Postgirobygget, skulle tilbake til Akersgata og VG-bygget.

Hansen viser Journalisten rundt i de innflyttingsklare lokalene, sammen med Aftenpostens HR-leder Elke Wangen. Hun er hovedansvarlig for flytteprosessen og den som kjenner alle detaljene best.

– Vi har laget et stort møtepunkt med kaffebar i hver etasje, forteller hun med et smil.

Felles kantine

VG-passasjen med sine butikker er nå historie. Her på gateplan, på innsiden av en felles resepsjon for de to mediehusene, finner vi kantine og mediebar for alle ansatte i huset. I november skal et flyttbart amfi være ferdig i kantineområdet, til bruk for allmøter, eksterne arrangementer, debatter og tv-sendinger. Det gamle VG-auditoriet i underetasjen er også i ferd med å bli pusset opp.

Aftenposten med datterselskaper skal disponere tre og en halv etasje i Akersgata 55, som ser ut til å bli det nye navnet på VG-bygget. En forventningsfull ansvarlig redaktør forteller at han selv skal ha kontor i femte etasje, på nøyaktig samme sted der han var med på å dra i gang VG Multimedia i 2000.

Les mer om innredningen av Aftenpostens nye lokaler i dagens papirutgave av Journalisten.

Motstand i VG

Aftenposten forlot Akersgata 51 etter 127 år i avisgata og flyttet til Postgirobygget i 2003. På det tidspunktet leide Aftenposten tre etasjer i VG-bygget og vurderte å leie ytterligere en etasje og gjøre bygget til hovedkvarter for sine da 850 ansatte. Det ble møtt med sterke reaksjoner både fra ledelsen og de ansatte i VG. Redaksjonsklubben fryktet at VGs egenart ville bli svekket.

Nå er tonen en annen hos VGs redaksjonsklubb.

– Jeg har ikke hørt at noen i VG frykter at egenarten vår vil bli svekket når Aftenposten flytter inn. VG kommer fortsatt til være VG. Det gjelder å se det positive i det, og Aftenposten er hjertelig velkommen, sier nestleder Veslemøy Eineteig Christiansen.

– Blir hyggelig

Hun understreker temaet ikke har vært mye diskutert i redaksjonsklubben. Personlig synes hun det vil bli positivt å jobbe i et stort, felles mediehus.

– Ingen ting er bedre enn det. Medie-Norge er ikke så stort. Det blir hyggelig å ta en kaffe sammen i kantina.

Christiansen ser ikke noen stor fare for at det skal oppstå nyhetslekkasjer mellom de to redaksjonene.

– Vi kommer nok ikke til å gå med munnbind i felleskantina. Men det er klart at man må veie sine ord i kaffekøen.

Artikkelen fortsetter under kartet. Plassér musemarkøren på ikonene for å lese info om de enkelte medieselskapene. (Kartkilde: Google Maps)

 

Tapte identiteten

Da Aftenposten og Dagbladet forlot Akersgata i 2003 og 2008 var mye av medieidentiteten i Akersgata borte.

VG har imidlertid holdt skansen i sitt bygg, som sto ferdig i 1994. I 2008 ble VG leietakere, etter at Schibsted, som holder til i Apotekergata rett rundt hjørnet, solgte bygget for 1,2 milliarder kroner.

Siden har mediepreget i Akersgata tatt seg opp igjen. Nettavisa E24 er på plass hos sin eier VG. Nå er også Amedia i ferd med å bli en større aktør i gata.

Midlertidig

I 2010 flyttet forløperen A-pressen sin konsernadministrasjon inn i Dagbladets tidligere lokaler i Akersgata 47/49. Der har også forlagshuset Cappelen Damm hatt sitt hovedsete siden 2009. Etter fusjonen med Edda Media i 2012 hadde Amedia virksomheter på tre forskjellige steder i Oslo sentrum.

1. juni i år forlot Amedias konsernadministrasjon Akersgata 47/49 og fant seg midlertidig tilhold i tre etasjer i Akersgata 28, der Edda Media hadde kontorer.

Planen er å samle alle Oslo-virksomhetene til Amedia på ett sted i Akersgata. Amedia har inngått kontrakt med Entra Eiendom om leie av oppgraderte lokaler i Akersgata 34/36, der blant annet VG holdt til tidligere. Innflytting skjer høsten 2015.

Flere mediebedrifter

Også en av medieorganisasjonene, Fagpressen, holder til i Akersgata. Nærmere bestemt i nummer 43, i krysset mellom Akersgata, Grensen og Lillegrensen. Rett over gata, i Akersgata 45, er hovedkontoret til Radio Metro. Litt nærmere Karl Johans gate, i Akersgata 35, finner vi Teknisk Ukeblad.

På den andre siden av VG-bygget, forbi departementslokalene, har Modern Times Group tilhold i nummer 73. MTG er et internasjonalt mediekonsern som i Norge blant annet omfatter P4, TV3 og ViaSat.

Advarer mot selvmordsdetaljer

Advarer mot selvmordsdetaljer

Medieorganisasjoner og psykiatriprofessor minner om fare for smitteeffekt ved selvmordsomtale.

AV Glenn Slydal Johansen [14.08.2014 17:23]

Sent mandag kveld norsk tid kom meldingen om at skuespiller Robin Williams hadde tatt sitt eget liv. Etter en pressekonferanse politiet arrangerte tirsdag der detaljer om selvdrapet ble offentliggjort, ser presseorganisasjoner og en ekspert på selvmord grunn til å forklare og utdype medieetikken på området.

I en kronikk på Journalisten skriver assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø at enkelte norske medier i etterkant av pressekonferansen gikk for langt i å gi detaljerte beskrivelser rundt selvmordet.

I Vær Varsom-plakaten heter det blant annet at mediene skal «unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov» og «beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».

Hindre smitte

Bakgrunnen er å hindre en dokumentert smitteeffekt som selvmordsomtale kan ha. Verdens Helseorganisasjon har vært med på å utgi råd til medier om hvordan det bør omtales. 

– Det er av hensyn til den ene prosenten i befolkningen som er passive suicidale. De tar ingen initiativ selv og er passive, men kan få tanker om dette. Sånn er vi mennesker skrudd sammen, at vi bruker andre som modeller. Vi lar oss påvirke, og det kan noen ganger være farlig, sier psykiatriprofessor og leder Lars Mehlum fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Han legger til at unge er enda mer utsatt enn befolkningen for øvrig. 

Unødvendig

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier det ikke er det å unngå brudd på presseetikken dette dreier seg mest om.

– Det handler om å ta medmenneskelig ansvar basert på faglig funderte grunner og av hensyn til folks helse, sier Stavrum.

– Det å omtale metode er unødvendig, sier Mehlum.

Han, Stavrum og Nybø er alle opptatt av at medier kan omtale selvmord, men at det må gjøres på måter som ikke vekker fare for smitte.

Trakk sak

De to medierepresentantene syns norske medier stort sett har håndtert dekningen bra denne gangen. Men de aner en viss usikkerhet blant mediene, som er årsaken til at de nå går ut.

– Vi har sett at det har blitt både publisert og avpublisert saker, ord og avsnitt, sier Nybø. 

NTB og Aftenposten er blant mediene som har gått lengst. Sistnevnte publiserte en melding fra nyhetsbyrået som lå ute i halvannet døgn fra tirsdag kveld til torsdag morgen. Der var det gjengitt flere detaljer rundt selvmordet. 

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB sier detaljene var inkludert i en tidlig versjon av en sak basert på det som kom fram på pressekonferansen. En halvtime senere var det fjernet.

– Vi bragte detaljer som ikke er i tråd med verken egne retningslinjer eller norsk presses praksis ved omtale av selvmord. Det var en glipp, og noe som ikke skulle vært med. Vi er bevisst på at vi når mange fort, og jeg skal ikke skyve fra meg det ansvaret. I sånne saker sender vi en ny versjon med informasjon om hvilke endringer vi har gjort, sier Bjellaanes.

Fare for glorifisering

En ting Reidun Kjelling Nybø sier norske medier har vært flinke til før, er å ha med ekstra informasjon i saker om hvor det er mulig å få hjelp mot eventuelle selvmordstanker. Denne gangen syns hun ikke mediene har vært like flinke.

– De bør ha en fast huskelapp om det ved selvmordsomtale, sier Nybø, og oppfordrer medlemmene av Redaktørforeningen om å bruke denne saken til å friske etikken på området i redaksjonen.

I kronikken på Journalisten legger hun vekt på at det særlig er faren for glorifisering som gjør seg gjeldende når kjendiser tar selvmord.

– Dersom det her hadde vært snakk om en ung, norsk kjendis hadde det vært fare på ferde, sier hun.

Samtidig tror hun norske myndigheter hadde sagt mindre enn hva de amerikanske gjorde i denne saken.

Globalt

De tre er enig om at det ikke er noen god grunn for norske medier å gi detaljer bare fordi internasjonale medier går lenger.

– De sårbare personene ville ikke funnet det, sier Stavrum. 

Aftenpostens Joacim Lund har skrevet en kommentar med den internasjonale dekningen som bakteppe. Overfor Journalisten utdyper han at det ikke er noen motsetning mellom å holde fast på den norske presseetikken samtidig som den presses utenfra av at utenlandske medier går lenger i detaljerte beskrivelser.

– Det blir vanskeligere når verden blir mindre. Norske og internasjonale medier står ved siden av hverandre for konsumentene. Når detaljer er ute overalt blir det fristende for norske medier å omtale de. Men de presseetiske reglene vi har i Norge er viktige for å unngå en godt dokumentert smitteeffekt som følge av omtale av selvmord. Vi må holde på vår presseetikk selv om de går lenger ute.

TV 2 stoppet, VGTV sendte

Mens TV 2 stoppet direktesendingen av pressekonferansen framgår det av en Twitter-debatt at VGTV sendte hele. VGs redaktør Torry Pedersen forsvarer vurderingen med at de ikke fulgte opp opplysningene redaksjonelt i ettertid.

– Den etterfølgende journalistiske behandlingen av opplysningene vil i praksis få betydning for vurderingen, skriver Pedersen.

Aftenpostens Joacim Lund og TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther mener på sin side at norsk presseetikk må være gjeldende. 

– VGTV må ha visst på forhånd at den pressekonferansen ikke var tilpasset norsk presseetikk, sier Lund.

TV 2s Jan Ove Årsæther sier det etiske regelverket ikke skiller mellom direktesendinger og materiale som publiseres i etterkant av en pressekonferanse.

– Det er ikke alltid du har kontroll over det som kommer. Da bør du stoppe sendingen, sier Årsæther.

Løsninger kan være å forskuttere sendingen, det vil si å sende med noen sekunders forsinkelse, slik at den kan avbrytes eller detaljer pipes ut. 

– Du må stå til ansvar for det som skjer direkte også.

Pressegeneralen: Vi må vite hva myndighetene visste

Pressegeneralen: Vi må vite hva myndighetene visste

Terrordekningen trappes ned, samtidig undrer mediefolk seg over kritikk.

AV Martin Huseby Jensen [29.07.2014 14:05]

Mandag gikk krisepsykolog Atle Dyregrov ut i Klassekampen og sa mediedekningen etter PSTs terrorvarsel i forrige uke bidrar til økt frykt i befolkningen.

– Med det veldige mediekjøret som har kommet i etterkant av at PST gikk ut, så får du en høyning av folks frykt. Om ikke opplysningene i seg selv gjør befolkningen mer utrygg så vil den sterke fokuseringen fra media gjøre det, sier han til avisen.

 Det er ikke overraskende delte meninger om dette i bransjen. Journalistikkprofessor Rune Ottosen sier til Kampanje at han ikke skjønner hvordan Dyregrov kan si slikt og viser til at PST og myndighetene har benyttet seg av en strategi som får mediene til å spre nyhetene.

– Det er vanskelig å se hvordan mediene da skulle legge seg på en tilbakeholden linje, sier Ottosen.

Måtte informere

Til Aftenposten sier PST-sjef Benedicte Bjørnland at det var på sin plass å informere offentligheten, selv om det er en underliggende fare for å gå terroristenes ærend.

– Vi ville ikke gjort jobben vår som sikkerhetstjeneste om vi ikke hadde informert, sier hun til avisen.

Nyhetsredaktør Håkon Borud i samme avis sier til kritikken at avisen har vært bevisst på ikke å overdrive eller å skape dramaturgi som kan øke frykt blant publikum.

Han mener likevel at kritikken fra Dyregrov er spesiell. Særlig siden det er hele 41 år siden sist PST gikk offentlig ut med konkret informasjon om terrortrusler mot Norge. Samtidig som politi bevæpnes og grensekontrollene forsterkes.

– Det ville vært spesielt om mediene ikke skulle gjøre jobben sin og fortelle om det som skjer. Det handler om å informere, noe jeg mener vi har gjort meget godt. Vi opplever at informasjonsbehovet i befolkningen er svært stor.

Bidrar

Fredag, altså dagen etter PSTs kunngjøring av truslene, skriver Aftenposten at «PST frykter terrorangrep i Norge mandag». På ingressplass skriver avisens journalister at Aftenposten erfarer at PST frykter dagen som mulig mål.

– Bidrar ikke dette nettopp til det Dyregrov kritiserer mediene for?

– Det er klart vi bidrar til å skape uro i befolkningen, i den forstand at all informasjon om mulig terror på norsk jord vil skape uro. Det er et dilemma – som både mediene og PST må ta hensyn til.  Mandag ble blinket ut som en høyaktuell dag. Da er det jobben vår å fortelle om det, sier Borud som mener Aftenposten absolutt ikke har drevet med spekulasjonsjournalistikk.

En utfordring for den kritiske journalistikken midt i terrorbildet er at det finnes få korreksjoner til informasjonen fra PST. Tjenesten er en autoritativ kilde på trusselvurderinger og det er vanskelig for mediene å være kritiske til informasjon som ikke gis.

– Så langt mener jeg vi har forsøkt å være kritisk i den forstand at vi har jobbet for å få ut mest mulig informasjon, men det er ikke lett. Det er vanskelig å finne ut hvor solid informasjon PST har.

Underlig kritikk

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener det i dekningen av saken har vært vanskelig å stille kritiske spørsmål og å stille seg kritisk til myndighetenes opptreden fordi de i sin informasjonsstrategi har tatt høyde for både at folk kan bli skremt, og at de står i fare for å løpe terroristenes ærend.

– Og så sier de at det er mer informasjon som de ikke kan gå ut med. Å betvile informasjonen fra dem er vanskelig. Vi er nå i ferd med å komme inn i en fase med evaluering, og nå er det viktig å gjøre jobben for at det skal bli kjent hva myndighetene visste da de gikk ut med informasjonen.

Generalsekretæren mener Dyregrov går etter budbringeren. Situasjonen karakteriserer hun som eksepsjonell i og med myndighetene ønsket at situasjonen skulle oppstå. Det var et ønske om at befolkningen skulle få vite om truslene om terror. Hun mener det er underlig å kritisere mediene når myndighetene legger opp til informasjonsflyt slik de har gjort.

– Vi har hatt grunn til å tro at de hadde tilstrekkelig grunnlag for å gå til det dramatiske skrittet som man gjorde. Derfor er det ekstremt viktig å gjøre seg kjent med beslutningsgrunnlaget de hadde.

Trapper ned

Redaksjonssjef Marius Tetlie i VG sier at avisen tar ned omfanget av sin dekning av saken etter at politiet mandag varslet nedtrapping av beredskapen. Han forteller at det nå også er færre medarbeidere som arbeider med saken enn det var før helgen.

Det betyr likevel ikke at VG vil slutte å jobbe med saken. Han har samme oppfatning som Løken Stavrum; finn ut hva som lå til grunn.

- Man blir nysgjerrig på hva grunnlaget for å gå til det drastiske skrittet myndighetene tok torsdag. Hvem utgjør en trussel mot Norge, og hvilken kapasitet har disse. Vi vil jobbe med saken og forsøke å få svar på dette.

Om det er deler av VGs dekning som skulle vært ugjort, mener Tetlie det er litt for tidlig å evaluere. Han mener likevel at både VG og mediene forøvrig kan forsvare dekningen i kjølvannet av kunngjøringen fra myndighetene torsdag. Samtidig har det i VG vært viktig å holde på nyansene.

– Etter pressekonferansen hadde vi redaksjonsmøte hvor ett av temaene var at vi ikke måtte hausse opp en stemning blant publikum. Vi skal være faktuelle og gi informasjon ut til folk.

Flere henvendelser

Generalsekretæren i Presseforbundet forteller at de i tiden siden torsdag har mottatt flere henvendelser fra publikum. Disse er ikke definert som klager, men heller en generell misnøye rundt dekningen.

Det går blant annet på at titler kan ha skapt ekstra dramatikk. Som lørdagens oppslag i flere medier om at luftrommet over Bergen sentrum var stengt.

– Det var en feil, men vi må ta høyde for at det er en vanskelig sak å dekke når trusselen er så uspesifikk. Derfor mener jeg det er innenfor en viss feilmargin.

Tjente 6,5 millioner i 2013

Tjente 6,5 millioner i 2013

Torry Pedersen økte staben og ledet VG til det beste årsresultatet siden 2008.

AV Bjørn Åge Mossin [24.07.2014 08:00]

VGs samlede omsetning falt med 58 millioner kroner i forhold til 2012 og endte i fjor på 1,69 milliarder kroner, viser selskapets nylig framlagte årsregnskap. Men i et år da papiropplaget på hverdager falt med 12,7 prosent, til 163.430 eksemplarer, presterte VG å øke sitt årsresultat etter skatt fra 228,8 millioner kroner i 2012 til 344,1 millioner (50,2 prosent).

Bedre årsresultat har ikke VG oppnådd siden finanskrisen rammet markedene i 2008. Hovedforklaringen er et ekstraordinært utbytte på 120 millioner kroner i forbindelse med salg av eiendommen til Schibsted Trykk i Sandakerveien i Oslo. Samtidig vokste annonseomsetningen i fjor med 10 prosent for mediehuset VG. Reklameinntektene falt 10 prosent for papirutgaven, men økte med 28 prosent for nett/mobil.

Rekordlønn

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Torry Pedersen fikk utbetalt i alt 6,54 millioner kroner i lønn og naturalytelser i 2013. Det er bortimot to millioner kroner mer enn i 2012 (4,63 millioner).

2013-beløpet inkluderer bonus- og opsjonsytelser. Pedersen fikk utbetalt 813.183 kroner i bonus opptjent i 2012. VG-sjefen er også tilknyttet Schibsted-konsernets bonusordning og fikk dermed utbetalt 702.145 kroner i opsjonsytelser på basis av konsernets gamle opsjonsprogram, samt 1,89 millioner kroner i form av bonusaksjer knyttet til konsernets langsiktige incentivordning (LTI-program). Han eier per dags dato 12.566 Schibsted-aksjer.

I tillegg betalte VG inn 1,3 millioner kroner til toppsjefens pensjonsordning.

Pedersen plasserer seg blant de best betalte medielederne i Norge i 2013 (total avlønning i millioner kroner):

* Harald Strømme, administrerende direktør/ansvarlig redaktør i SBS Discovery: 17,9
* Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted Media Group: 9,7
* Trond Berger, konserndirektør økonomi og finans Schibsted: 8,1
* Sverre Munck, avgått med pensjon som konserndirektør i Schibsted: 7,0
* Terje Seljeseth,konserndirektør i Schibsted Classified Media: 6,8
* Torry Pedersen, publisher i VG: 6,5
* Lena K. Samuelsson, konserndirektør i Schibsted: 5,3
* Camilla Jarlsby, juridisk direktør i Schibsted: 4,7
* Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge: 4,4
* Gunnar Bjørkavåg, konsernsjef i NHST Media Group: 3,9
* Sondre Gravir, administrerende direktør i Aftenposten: 3,6
* Are Stokstad, konsernsjef i Amedia: 3,3
* Per Aksel Koch, konsernsjef i Polaris Media: 3,1
* Olav Sandnes, administrerende direktør i Egmont Publishing: 2,9
* Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef i NRK: 2,3

(Kilde for deler av oversikten: Dagens Næringsliv)

Økte staben

Ved utgangen av 2013 var det 433 medarbeidere i VG, derav 405 fast ansatte. Det er åtte flere enn til samme tid året før. VG økte med andre ord staben, samtidig som de øvrige virksomhetene i Schibsted nedbemannet kraftig i fjor og året før. Årsregnskapet til Aftenposten viser eksempelvis at mediehuset nedbemannet med totalt 78 årsverk i 2013, fra 571 til 493.

Det hører med til historien at VG kuttet flere titall stillinger et par år tidligere, for å tilpasse seg fallet i opplag og inntekter.

I forbindelse med kostnads- og effektiviseringsprogrammet i Schibsted-konsernet har VG kostnadsført totalt 9,0 millioner kroner til gavepensjon, sluttvederlag og andre kostnader knyttet til 16 ansatte som slutter i løpet av 2015 og 2016.

Tappet 1,7 milliarder

VGs styre vedtok før jul 2013 å ta ut 1,7 milliarder kroner i ekstraordinært utbytte og overføre pengene til en konsernkonto hos eieren Schibsted. Vedtaket om å tømme VG for det meste av egenkapitalen ble gjort mot de ansattes stemmer. De ansatte i VG uttrykte bekymring over at VG mister betydelige deler av sin oppsparte egenkapital.

Bakgrunnen for det ekstraordinære utbyttet var å unngå ekstra skatt som følge av nye regler for rentefradrag mellom konsern og datterselskaper. Hensikten med regelendringen har vært å hindre utenlandske selskaper å flytte verdier ut av Norge.

VG avga et ordinært konsernbidrag på 208,8 millioner kroner til Schibsted for 2013. Av årsrapporten heter det at "Styret har vurdert at det er forsvarlig å dele ut konsernbidrag/utbytte (...) både av hensyn til soliditet og likviditet".

Fortsatt penger på bok

Selv etter tappingen av egenkapitalen hadde VG fortsatt et betryggende beløp i form av bokført egenkapital ved inngangen til 2014: 279,8 millioner kroner. Det er nesten like mye som den samlede produksjonsstøtten til norske aviser i inneværende år (308 millioner kroner). VG har 226,6 millioner kroner stående på konsernkonto hos Schibsted.

Halvparten av gjelda på 703,5 millioner kroner er konsernintern. 

Digital utvikling og posisjonering er hovedfokus for VG i 2014, herunder økt satsing på levende bilder gjennom etableringen av VGTV. Trafikken på mobil øker i rekordfart for VG. Også bruken av nettbrett øker sterkt. Samtidig fortsetter papiropplaget og annonseinntektene i papirutgaven å falle.

VG Nett, som ble nedlagt og integrert i den øvrige virksomheten til VG fra siste årsskifte, kom ut av 2013 med et årsresultat før skatt på 92,3 millioner kroner. Også VGTV kom ut i pluss med 121.000 kroner i 2013.

Jakten på katten

Jakten på katten

Med flere journalister dekker VG grundig bortføring av katt. Agurken er høstet.

AV Martin Huseby Jensen [04.07.2014 11:48]

Tre journalister poserer på bylinebildet. Hvor er Kjell? står det under. Tips oss. Det er ingen tvil om at det for matmor gjennom 16 år er dramatisk når katten Kjell bortføres på brutalt vis og kan ifølge en veterinær være i sjokktilstand.

Hva gjør dette med krimjournalistikken VG er kjent for. Undergraves den når tre journalister settes på en slik sak?

Også tunge saker

- Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror leserne er i stand til å vurdere saken for det den er. Vi skriver med glimt i øyet og så låner vi sjangerbegrep fra kriminaljournalistikken. Dette er noe folk er interessert i og som de ønsker å ha i miksen. Jeg er ikke redd for at det undergraver oss på noe som helst slags vis, sier redaksjonssjef Christian Brændshøi i VG til Journalisten.

Han forteller at redaksjonen følger generelt med på tunge nyhetssaker som voldtekten i Vestfold en nylig løslatt kriminell er siktet for. Denne saken dekker nå den ene av de tre journalistene som ellers jakter på den bortførte kattten.

Redaksjonssjefen forteller at det i redaksjonen i Akersgata overhode ikke er stille. Snarere strekkes ressursene i alle retninger i håp om å dekke alt som skjer.

Agurk?

Han legger til at folk som kjenner VG, kjenner også stoffmiksen med nyheter, sport og underholdning.

- Men bidrar ikke dette til å styrke folks oppfatning om at det på sommeren ikke er ordentlige nyheter, bare agurknyheter?

- Det er veldig mange store nyhetshendelser akkurat nå. Og så har vi i VG humør nok til å gripe fatt i en slik sak ellers i året også. Vi må ha litt humør i spaltene. Samtidig som jeg mener dette er en interessant sak.

Brændshøi forklarer at tilgangen på lettere stoff ikke har vært særlig stor så langt denne sommeren.

Mener VG-navnet må bort

Mener VG-navnet må bort

– Vi må finne en annen løsning som er akseptabel for begge parter, sier klubblederen i Aftenposten.

AV Bjørn Åge Mossin [09.05.2014 15:04]

Frank Lynum har vært leder av redaksjonsklubben i Aftenposten siden i fjor høst. Han synes det er dumt at navnediskusjonene i VG og Aftenposten blir presentert som en feide. Som Journalisten skrev tidligere fredag liker VG-ansatte dårlig at kolleger i Aftenposten foreslår nytt navn på VG-huset. Aftenposten forlater Postgirobygget og flytter til Akersgata i august.

– Det er uheldig om vi får en strid om navnet på huset der vi skal flytte sammen og jobbe. Det vi trenger er å finne en løsning som er positiv for begge bedriftene, ikke en kamp mellom VG og Aftenposten, sier Lynum.

Han bekrefter at det også i Aftenposten er mange følelser rundt navnespørsmålet.

– Det er stor symbolverdi og mye følelser knyttet til et navn. Det blir rart for Aftenposten-ansatte å jobbe i et bygg som heter VG-huset. Kanskje skal verken VG eller Aftenposten være med i navnet.

Lynum legger til at han trodde at også de ansatte i VG skulle bli oppfordret til å komme med forslag til et nytt navn på VG-huset, slik tilfellet er i Aftenposten.

– Det er foreløpig ikke satt noen frist for å komme med forslag hos oss. Jeg håper vi ender opp med en løsning begge mediehusene kan leve godt og lenge med. Det nye navnet bør uansett være på plass før vi flytter i august, sier han.

Det hører med til historien at bygningen som i dag huser VG ble solgt i 2008. Ifølge VGs årsberetning for dette året medførte salget en gevinst på 452 millioner kroner, som ble overført til Schibsted i form av utbytte. Siden 2008 har VG med andre ord vært leietakere i huset.

 

 

Navnefeide i Akersgata

Navnefeide i Akersgata

VG-ansatte liker dårlig at kolleger i Aftenposten foreslår nytt navn på VG-huset.

AV Bjørn Åge Mossin [09.05.2014 12:30]

Akersgata vil komme mer til heder og verdighet igjen som pressebegrep når Aftensposten i sommer forlater Postgirobygget, der mediebedriften har holdt til siden 2003, og flytter inn i VG-huset. Det skjer ikke uten at kulturforskjellene i de to største Schibsted-redaksjonene kommer til overflaten.

I disse dager pågår det interne navneprosesser i begge mediehusene. Ansatte i VG er snurt over at medarbeidere i Aftenposten er invitert til å være med på å bestemme nytt navn på det som har vært VG-huset siden det ble prosjektert på 80-tallet.

Selv må nemlig de VG-ansatte nøye seg med å komme med forslag til navn på en del møterom i husets øvre etasjer, som VG skal disponere når Aftenposten flytter inn.

Sterke følelser

Journalisten har fått tilgang til en intern epostutveksling som med all tydelighet viser at følelsene er sterke i VGs redaksjon. Det er også ironien, og i sum har dette engasjementet resultert i en rekke kreative innspill og navneforslag. Ikke alle like seriøst ment, får vi tro.

Navnestriden startet da en intern instans i VG med navnet Møteromsnavnekonkurransekomiteen sendte ut en invitasjon til de ansatte om å bidra til nye navn på de nevnte møterommene.

Dette fikk utenriksjournalist Rune Thomas Ege til å reagere.

"Kjære Møteromsnavnekonkurransekomiteen! Storsinnet av dere, Schibsted og Aftenposten å la oss få lov til å bestemme navn på våre egne møterom. Men det fremstår som noe underlig om en tar en titt på vedlegget til denne eposten. Det er en faksimile fra Aftenpostens intranett og deres navnekonkurranse. Vi får navngi egne møterom, Aftenpostens ansatte får komme med forslag til navn på hele VG-Huset."

– Rart og trist

– Freidig, er Eges betegnelse på følgende budskap i det interne skrivet i Aftenposten:

"Bygget som i dag på folkemunne kalles VG-bygget må få et nytt og offisielt navn. Det må selvfølgelig være et navn som alle kan leve godt og lenge med".

Ege skriver at han synes det er rart og trist at de VG-ansatte ikke får være med på å avgjøre navnet på sitt eget hus.

"For det andre MÅ ikke bygget få noe nytt navn, selv om Aftenpostens klubb og ansattrepresentanter har vært opptatt av dette helt siden dagen der flyttingen ble kjent", skriver han og avslutter med et ønske om samhold, godt naboskap – og ikke minst om å bevare VG-ånden også i framtiden.

Ledelsen presiserer

Eges mail gikk ved en misforståelse ut til alle, ikke bare til Møteromsnavnekonkurransekomiteen. Hans reaksjon fikk HR- og organisasjonsdirektør Nina Søgaard til å presisere at navnekonkurransen er satt i gang for å få gode navn på møterommene og for å skape engasjement på tvers av avdelingene i VG.

Videre skriver Søgaard:

"Som tidligere nevnt på allmøte har det vært viktig for Aftenposten at bygget formelt får et nytt navn når de flytter inn. Det er ikke så vanskelig å forstå. Aftenposten har, som det fremgår av Rune Thomas’ mail, bedt sine ansatte om innspill til fremtidig navn på VG-bygget. Dette er ingen konkurranse hvor vinneren kåres, og altså en helt annen prosess enn møteromskonkurransen. Samtidig: Hvis noen har gode ideer til hva som kan bli det formelle navnet på VG-bygget etter at Aftenposten flytter inn, vil vi selvsagt sette stor pris på at dere sender dem til oss. Navnet vil besluttes i byggeprosjektets styringsgruppe, hvor både VG og Aftenposten er representert."

Søgaard åpner med andre ord også for en navneprosess i VG.

VG-ånden

Ege fortsetter sin kamp mot et navneskifte på VG-huset, noe han mener er en uforståelig avgjørelse som ikke mange har fått med seg.

"Jovisst er Aftenposten store. Jovisst har de mer erfaring med flytting og komiteer enn oss VG-folk. Men det får være måte på. Vi må kjempe for å bevare VG-ånden selv om vi får ny leieboer i sokkelleiligheten", mener Ege.

På dette tidspunktet hadde VG-ansatte begynt å spre sine ironisk-kreative innspill i debatten.

– Kan jeg foreslå "Postgirobygget"...?, foreslår VG-kommentator Anders Giæver.

Journalist Lars Chr. Wegener bidrar med å understreke at "VG-huset er et navn som fyller oss alle med en ikke ubetydelig porsjon stolthet. Det blir ikke det samme å skulle gå inn i A-hus, eller Aftenpostgirobygget".

Tante-hets

Journalist Jostein Matre har følgende innspill:

"Som den fødte diplomat føreslår eg følgande navn: "VG-huset, nabo til gamle Aftenposten-huset"?

Sportsjournalist Knut Espen Svegaarden spiller inn "Aftenpåften-hytten", mens nyhetsleder Jørn Kaalstad ikke klarer å dy seg for følgende: "Tanta-i-VG-huset".

Han får øyeblikkelig støtte av grafisk designer Kenneth Lauveng, som også har tillatt seg å visualisere tante-forslaget med Kaalstads ansikt innfelt i en utpreget tantefigur foran VG-bygget (se bildet øverst).

VGTV starter nyhetskanal

VGTV starter nyhetskanal

OSLO/BERGEN (Journalisten): Får distribusjon gjennom kabel og parabol i tillegg til nett.

AV Glenn Slydal Johansen og Martin Huseby Jensen [08.05.2014 10:07]

Kanalen skal ifølge en meldingen fra VG bestå av nyhets- og aktualitetsstoff og konsentrere seg om om live- og direkteformidling av hendelsesnyheter fra inn- og utland.

VG Direkte

Administrerende direktør og redaktør Jo Christian Oterhals i VGTV sier at det de skal lage blir annerledes enn en tradisjonell TV-kanal. Han vil ta nettets tankegang over i TV-verdenen. I motsetning til TV 2 Nyhetskanalen, vil VGs nyhetskanal for eksempel ikke være programmert. Det betyr at du ikke får bestemte sendinger til fast tidspunkt.

– Nyhetskanalen vår tar utgangspunkt i hendelsesbaserte nyheter. Vi går live når ting skjer, og da skal vi dekke hendelsen med remmer og tøy. Her er det nyhetene som styrer, sier Oterhals.

Kanalen skal sende 24 timer i døgnet, men utenom sendinger vil skjermen fylles av VG Direkte, ifølge VGTV-sjefen. 

– Ankerfunksjonen blir bygget opp rundt VG Direkte. Det blir grunnstammen.

Vil ta annonsekroner

VG har siden i fjor høst trappet opp satsingen på VGTV. Først ble det kjent at de skulle satse mer på innhold, og fra nyttår ble driften skilt ut som eget selskap fra VG. De har i lengre tid også varslet at de skal øke bemanningen. Kanalen søkte nylig etter blant annet nyhetsankere og nyhetssjefer til selskapet. 

Den nye TV-kanalen blir - i tillegg til nett – tilgjengelig for Canal Digitals kunder på kabel og parabol fra november. Sendingene skal bli produsert i samarbeid med alle Schibsteds aviser, som vil levere innhold fra sine regioner. 

Oterhals sier VGTV søker distribusjon gjennom Canal Digital for å nå flere seere og ta annonsekroner fra det tradisjonelle fjernsynsmarkedet.

– Det fortsatt et stort publikum som bruker den kanalen. Vi håper det skal øke dekningen. 

– Så når det skjer hendelser håper dere folk skal trykke seg fram til VGTV i stedet for TV 2 Nyhetskanalen?

– For oss blir det litt hipp som happ om de velger å se oss på TV-en eller på nettet, sier Oterhals.

I minus

VG-sjef Torry Pedersen sier de med den nye kanalen ønsker å endre formen på TV, ut fra en «digital first»-tankegang.

– I VG kan vi være mer kyniske i valgene vi tar og prioriteringene vi gjør, enn det mange av konkurrentene kan, i og med at vi ikke har en form, et publikum eller en knippe tv-kanaler å ta hensyn til i utgangspunktet, sier Pedersen.

VGTV-sjef Jo Christian Oterhals vil ikke si hvor mye penger VGTV nå bruker, men sier målet er å tjene penger over tid.

– Totalen for VGTV vil for i år være negativ med god margin. Men VGTV og web-TV generelt er et marked i vekst, i tillegg til at vi håper å ta annonsekroner fra TV-sida.

Tradisjonell TV

TV 2-sjef Alf Hildrum sier han har kjent til VGs planer en stund. Han mener opprettelsen av kanalen er en bekreftelse på at det fortsatt er liv i tradisjonelt, lineært TV.

– At VGTV går dit er ikke noen overraskelse. Også er det logisk. Skal du ha maksimal distribusjon må du det.

– Hvordan ser du på konkurransen mot TV 2 Nyhetskanalen?

– Vi har mange konkurrenter. VG er en konkurrent vi har levd med i hele TV 2 s historie på forskjellige områder. Vi får se hva de kommer opp med av innhold og programmer. Men så vet vi at når de gjør noe, så gjør de det med kvalitet.

NRK ikke overrasket

NRK møter den nye konkurransen med interesse og spenning. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier han ikke er overrasket over initativet.

– Det vil komme flere lignende prosjekt. Både fra oss og fra andre, sier Eriksen.

– VGTV får til en nyhetskanal, noe dere ikke har fått til?

– Det er meningsløst å si at NRK ikke har et kontinuerlig nyhetstilbud. Vi har det på radio, nett og TV, og vi har regionale og riksdekkende nyheter.

Eriksen sier NRK ikke har vurdert en lineær nyhetskanal, men legger til at slike prosjekter vurderes fortløpende.

 

Dette er årets avis

Dette er årets avis

BERGEN (Journalisten): Sjekk også hvem som vant årets forside.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:15]

«Årets avis er en relasjonsbygger med sjarm og meget godt grep om sine lesere,» skriver juryen om Fredriksstad Blad. Avisen som for litt over ett år siden tok lesere med storm da en hel utgave ble «oversatt» til Fredrikstad-dialekten.

«Avisen ivaretar patriotismen i lokalsamfunnet på en frisk og innovativ måte, og tar i bruk alle kanaler for å fortelle sine historier.»

Fredriksstad Blad ble kåret til årets avis i kamp med årets opplagsvinner Aftenposten Junior, Adresseavisen og Sunnmørsposten.

Og nettopp den nevnte dialektavisen ble kåret til årets nyskapning.

Kampen om årets førsteside er tøff, som ofte er. Men for årets vinner er det mye som tyder på at den satt.

«En ikonisk forside av internasjonalt format. Et sterkt symbolsk bilde krydres med minimalistisk tekst. Dette treffer deg som en knyttneve.»

VG vant over seg selv (avisen hadde to kandidater) og Finansavisen, Kvinnheringen og Drammens Tidende med forsiden fra 6. desember i fjor, etter Nelson Mandelas død.

Årets sportsside gikk til Aftenposten for oppslaget «Rekorden opp i røyk».

VG seiret i klassen avismagasin og feature. VG Helg ble kåret til årets avismagasin foran A-magasinet, D2 og Dagbladet Magasinet.

VG stakk også av med årets magasincover, igjen i konkurranse med seg selv, i tillegg til Dagens Næringsliv, Dagbladet Magasinet og Hordaland. Også i klassen årets featureside fikk VG med seg pris, for artikkelen «Avslørt av super-hackeren».

Årets nyhetsside gikk til Dagbladet for oppslaget «Bostonterror». Avisen fikk også med seg hjem prisen for årets forbrukerside.

Dagbladet Magasinet fikk med seg prisen årets forbrukerside for artikkelen «Mine innerste hemmeligheter»

BT tok gullet hjem

BT tok gullet hjem

BERGEN (Journalisten): Men VG gjorde hat trick.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:11]

Bergens Tidendes bt.no ble under medieprisene i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kåret til årets nettsted.

Ifølge juryen bruker BT hele den digitale verktøykassen når historiene skal fortelles.

«Dyktige og innovative medarbeidere som har store ambisjoner for nettstedet gjør at gullet kommer hem til Bergen!»

BT tok prisen foran Adresseavisen, Sunnmørsposten og Aftenposten.

Årets nasjonale nettavis gikk til landets største nettsted, VG. Prisen tildeles blant annet for høyt nyhetstrykk og for å være i forkant på nyutvikling.

«Ambisiøst, friskt, men aldri uten nerve og sjarm». VG fikk med seg enda flere priser. Årets nyskapning fikk avisen for sine sjakksendinger. Og årets reportasje i kategori web-TV mottok mediehuset for reportasjen «Aldri dømt».

Årets lokale nettavis er ifølge juryen Sunnmørsposten, foran Bergens Tidende og Nordlys.

Dagbladet fikk også med seg priser for sine digitale satsinger. Prisen årets nisjenettsted fikk spillnettstedet Pressfire. «Et kroneksempel på vellykket brukerinvolvering,» skriver juryen.

Mediehuset vant også NxtMediaprisen for digitaljournalistikk med prosjektet «Null Ctrl». Dagbladet har tidligere vunnet Skup-prisen og European Press Prize for dette prosjektet.

Tittelen årets tablet/mobil er det NRKs Superspiller som kan smykke seg med.

Årets programserie var det TVVest som stod for. Foran NRK, VGTV, Østlendingen og Bergens Tidende vant den lokale tv-stasjonen prisen for programserien «Siste dans» om Kaizer Orchestra avskjedskonserter.

Årets reportasje gikk til VG for reportasjen «Aldri dømt».

Undertegnede satt i juryen som vurderte de siste to kategoriene.

Kraftig opplagsfall for Schibsted-tabloider

Kraftig opplagsfall for Schibsted-tabloider

VG er nå nede på et papiropplag på drøyt 140.000 eksemplarer. Abonnementsaviser opplever vekst.

AV Glenn Slydal Johansen [07.05.2014 08:17]

Onsdag presenterte mediekonsernet Schibsted sine regnskapstall for første kvartal. Fra før er det kjent at mediemarkedet lider under kutt som følge av fallende annonseinntekter.

I tallene Schibsted rapporterer kommer det også fram at opplagsfallet til VG akselererer. Bare for to år siden hadde avisen et opplag på 189.165 eksemplarer. I fjor var det falt til 168.830 eksemplarer. Og da de årlige opplagstallene ble lagt fram i vinter ble VGs opplag oppgitt til 164.430 eksemplarer. 

Fallende trend

I år oppgir eieren et VG-opplag på 141.212, noe som er en nedgang på 27.618 eksemplarer - 16,4 prosent - på ett år.

– Fallet er i tråd med det som mer eller mindre har vært trenden i mange år, sier sjefredaktør Torry Pedersen i VG. 

Han viser også til at påsken delvis slo inn i første kvartal i fjor, mens den effekten først kommer i neste kvartal i år. 

VGs driftsresultatet svekkes med én million kroner til 72 millioner kroner i første kvartal. Driftsinntektene er opp 15 millioner kroner fra 477 til 492 millioner kroner, noe som er en vekst på 3,1 prosent.

– VGs resultat er fremragende, sier Pedersen.

De digitale inntektene utgjør en stadig større andel av VG-mediehusets omsetning. Den ligger nå på 34,6 prosent mot 28,7 prosent for ett år siden. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sa under Schibsted resultatpressekonferanse at 70 prosent av annonseinntektene til VG nå er digitale.

 

Vekst i abonnementsaviser

Blant Schibsteds andre aviser opplever både Aftenposten og Bergens Tidende opplagsvekst på henholdsvis 2,6 og 2,3 prosent fra 1. kvartal i fjor. Aftenposten har nå et opplag på 227.609 eksemplarer på morgenutgaven mot 221.776 eksemplarer for ett år siden. BT er opp fra 73.798 eksemplarer til 75.463.

Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er noe tilbake, med et fall på henholdsvis 1,6 og 1,1 prosent.

Administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten sier opplagstallene inkluderer lesning på elektronisk e-avis, men ikke de ordinære digitalabonnentene som klikker seg rundt på nettavisen.

Selv om direktøren synes det er hyggelig med opplagsøkning, sier han at fokuset i Aftenposten ligger andre steder enn å selge flere papiraviser.

– Det vi ser er at vi ligger nesten på nivå, dag for dag, på samme nivå som fjoråret i antall abonnenter. Fallet på de tradisjonelle komplettabonnentene, de som har både papir og digital, er mindre enn ventet. Nysalget er bedre enn ventet, og vi har en høyere andel konvertering av digitalabonnentene enn ventet, sier Gravir.

«Gamle» inntekter faller

Han legger til at mellom 70 og 80 prosent av digitalabonnentene som kom inn på 1-kronerstilbudet fortsatt er med fire til fem måneder etterpå.

Samtidig som noen aviser opplever opplagsvekst, faller de «gamle» papirinntektene i Schibsted Norge-avisene samlet med 10,9 prosent fra i fjor til i år. Gravir sier det særlig er stilling som trekker kraftig ned. 

– Hvis vi ser på merkevareannonsene, som er det tradisjonelle reklamemarkedet, har vi en grei utvikling. A-magasinet er også i kraftig vekst. Utviklingen på papir er totalt sett negativ, men det er et delt bilde.

I pressemeldingen fra Schibsted varsles det at «ytterligere kostnadsreduserende tiltak er under planlegging». Gravir sier det jobbes kontinuerlig med kostnadsbesparende tiltak, og at flere av dem allerede er gjennomført. På spørsmål om det vil komme endringer leserne eller de ansatte i Aftenposten vil merke, svarer direktøren slik:

– Det kan være, men det er ikke noe konkret jeg kan kommentere nå. Vi er i dialog med de ansatte. Det skjer endringer som påvirker produktene og organiseringen internt.

Også i Sverige opplever tabloidene kraftig fall. Aftonbladet er ned fra 182.003 eksemplarer i første kvartal i fjor til 152.300 eksemplarer i år. 
Les også: Papirfall gir nye kostnadskutt i Schibsted

Konsernandel

Inntektene fra de skandinaviske mediehusene utgjør over to tredel av Schibsted-konsernets inntekter, nøyaktig 67,2 prosent. De norske mediehusene alene står for 41,6 prosent av konsernets inntekter.

Til driftsresultatet bidrar de skandinaviske mediehusene med 45,7 prosent, og den norske delen med en andel på en fjerdedel - 24,6 prosent.

VG søker drone- og hologramutviklere

VG søker drone- og hologramutviklere

Men bare på liksom.

AV Glenn Slydal Johansen [24.03.2014 09:00]

Ønsker du å bli en del av VGs team på Next Generation Drone Distribution eller Global Hologram Communication? Har du kunnskap til å utvikle teknologiløsninger knyttet til VGs autonome FlyNet eller Hologram Room i Akersgata? Føler du deg kompetent nok til å representere VG under «The International FlyNet Next Generation Drone Development Fair»?

Da kan du jo søke på stillingsannonsen som VG har lagt ut på jobbportalen til Finn.

Når Journalisten ringer utviklingssjef Morten Jacobsen i VG for å spørre om jobbannonsene er seriøse, forteller han at mediehuset er med på en kampanje for fremtidens yrker.

– Det er et samarbeid vi og to andre større aktører har med NITH (Norges informasjonsteknologiske høyskole), som vil rekruttere flere til masterprogrammet deres. Vi prøver å se inn i fremtiden og anslå hva som kan bli sentralt i fremtiden, sier Jacobsen.

Utviklingssjefen understreker at de har reelle jobber å tilby dem som søker på stillingene.

– Vi ønsker å trigge folk med annonsene. Målet er å treffe teknologer som vi ikke når ellers og få dem inn i en spennende jobb i VG. 

Utviklingsavdelingen i vil i løpet av året telle 32 mann i Oslo og 25 i Krakow, Polen.

De to andre bedriftene som er med i kampanjen er DNB og IT-konsulentselskapet Steria. Sistnevnte søker hoder som kan utvikle deres «brain-to-brain computing».

Robotjournalistene kommer

Robotjournalistene kommer

I LA Times fikk robot artikkel publisert. Fullt mulig her óg, mener Eirik Solheim.

AV Martin Huseby Jensen og Glenn Slydal Johansen [19.03.2014 14:45]

Da California ble utsatt for jordskjelv mandag, var Los Angeles Times først ute med å rapportere det. Hvorfor? Jo, fordi journalist og programmerer Ken Schwencke hadde laget en algoritme som har fått navnet Quakebot. Denne overvåker meldinger fra U.S. Geological Survey og responderer når det kommer skjelv av en viss størrelse. Som på mandag. I løpet av tre minutter skrev Quakebot en artikkel om skjelvet, forteller Slate som gjengir hele artikkelen.

Til medienettstedet Poynter sier Schwencke at Quakebot først satte sammen de seismiske dataene før den postet en artikkel inn i LA Times' publiseringssystem. Det ble også automatisk importert et bilde fra Bing, før redaktørene ble varslet om at historien var klar for publisering.

Vei og vær

– Dette er kjempeinteressant, sier NRK Betas Eirik Solheim. Mulighetene til å implementere roboter i nyhetsproduksjonen foreligger allerede, sier han, men han kjenner ikke til noen som har forsøkt på dette i Norge.

Solheim viser til veimeldinger som i de fleste tilfeller er tekster skrevet av roboter basert på data fra observasjoner gjort av datamaskiner. Men disse går ikke ut uten å ha blitt klarert av et menneske først. Og nettopp her går vinningen fort opp i spinningen når mennesker må kvalitetssikre robotene.

Men mye av datagrunnlaget til journalister er innhentet og satt i system av innsamlingsroboter. Nettopp til en slik bruk vil robotjournalistene være nyttige.

– Du kan koble dem til flyovervåkning, eller for den saks skyld værovervåkning. Da slipper journalistene å se på værmeldingen, roboten kan skrive artikkelen om ekstremvind på Vestlandet.

Solheim sier det likevel er et stort hinder for å bruke roboter i journalistikken, nemlig språket.

– De er utrolig dårlige på språk. Språk og språkforståelse. Og så er det åpenbare spørsmålet troverdighet. På noen måter kan en robot være mer troverdig og objektiv. Men den kan også gjøre grove feil et menneske kanskje vil plukke opp.

Varsling

Utviklingssjef Morten Jacobsen i VG sier de ikke har automatiserte tjenester som kan produsere journalistikk. Det nærmeste avisen kommer er sportsjournalistikk, som blant annet brukes til direkterapportering.

– Vi jobber ikke med å bygge roboter som kan produsere journalistikk. Men vi kjøper fotballstatistikk som vi får i sanntid, som ballbesittelse, cornere, angrep på mål og så videre.

– Er robotjournalistikk noe dere snuser på i VG?

– Det er klart at vi ser på hvordan vi kan overvåke de sosiale mediene for å følge den kollektive produksjonen der. Det er interessant for å varsle redaksjonen om at noe er i ferd med å skje. Vi lever i en tid hvor alt går mot realtidsformidling. Å være først ute med nyheten blir bare mer og mer viktig. Det ser du på alle pushvarsler som kommer fra kilder.

Naturlig utvikling

Danske Journalisten har skrevet at kunstige journalister i USA allerede skriver enkle sportsartikler. Selskapet Narrative Science uttalte for tre år siden at et computerprogram innen 2016 ville vinne en Pulitzer-pris.

Multimediejournalist Lasse Lambrechts i Bergens Tidende kjenner heller ikke til noen norske robotjournalister. 

– Men det vil helt sikkert komme, tenker jeg. Det er en naturlig utvikling og en videreføring av å bruke skjermskraping, som betyr å kopiere informasjon fra eksterne kilder for så å trekke rene fakta. Det dreier seg om å koble seg opp mot kilder de vet ikke tuller, sier Lambrechts.

Men han er ikke så sikker på at initativene vil komme fra de redaksjonelle miljøene. 

– Det er nok ikke så langt unna med jaget i konsernene etter å spare penger og være først. Dette er sikkert den hellige gral for pengetellerne på ledernivå i konsernene. Jeg vil tro at det fins folk der som ser på dette. 

Tåpelig enkelt

Til journalister som skulle bli redde for sin fremtidige i yrket, har Solheim en klar melding.

– De må heller tenke på hvilke jobber som er artige å gjøre. Saker som er så tåpelig enkle at en robot kan gjøre det, er kanskje ikke så gøy.

Dropper bildesøksmål

Dropper bildesøksmål

Tapet mot Bergensavisen gjør at flere medier trolig slipper å møte familien Larsen i retten.

AV Martin Huseby Jensen [19.03.2014 09:23]

I slutten av januar ble det klart at ektemannen og svigermoren til den etterlyste Dung Tran Larsen tapte i andre rettsrunde mot Bergensavisen. Bjarte Larsen og Helene Larsen krevde i utgangspunktet 4,5 millioner kroner i erstatning for brudd på åndsverksloven.

Bakgrunnen var BAs bruk av bilder av den savnede kvinnen. Bergensavisen var ikke eneste mediehus som ble varslet om rettslig prosess for brudd på deres åndsverk. Også NRK, TV 2, Bergens Tidende, Nettavisen VG og Dagbladet var truet av søksmål.

Avviste forlik

De to sistnevnte inngikk minnelig ordning med mor og sønn Larsen. Ifølge Dagbladet var det ikke penger involvert i deres forlik, mens Bergens Tidende skrev at VG betalte en engangs sum på 50.000 kroner.

TV 2 og Bergens Tidende ble også tilbud forlik, men dette ble avvist av de to mediebedriftene. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther sa den gang til Bergensavisen at mediene burde stått samlet, med henvisning til de to løssalgsavisenes ordning med Larsen.

Sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende sier han ikke vet hvilke vurderinger VG og Dagbladet gjorde, men for BT hadde saken prinsipielle sider som gjorde forlik uaktuelt.

- Det vanskeligste var å godta begrensninger på bruk av bildene. Vi mener de hadde og fortsatt kan ha stor nyhetsverdi.

Droppet anke

Da dommen fra lagmannsretten forelå vurderte BA en stund om de ville anke punktet om at partene selv skulle dekke sine saksomkostninger. BA har ifølge ansvarlig redaktør Anders Nyland brukt 800.000 kroner i saksomkostninger.

I tingretten ble mor og sønn Larsen dømt til å betale 200.000 kroner av avisens saksomkostninger.

Etter å ha drøftet med sine eiere konkluderte Anders Nyland at de ikke vil anke dommen for å prøve dette spørsmålet.

Heller ikke Bjarte og Helene Larsen har valgt å anke dommen fra lagmannsretten. Ifølge Larsens advokat, Arild Dyngeland, vil også sakene mot de øvrige mediene trekkes.

- Jeg kan ikke si saken er prinsipiell, men jeg synes retten gir pressen et veldig fritt mandat i å gjøre politiets oppgave, sier Dyngeland til Journalisten og utdyper: - Det er politiet som skal styre en etterlysning, og det er naturlig å bruke pressen i en slik situasjon, men altså er det politiet som skal styre prosessen.

Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther forteller at kravet fra Bjarte og Helene Larsen har føltes urettmessig.

- Det er et uvanlig krav og det har aldri føltes rimelig at når man bidrar med etterlysning av en person, så skal det føre til sak om opphavsrett, sier Årsæther til Journalisten.

Hinsides

NRKs advokat Thomas Myhr sier at NRK venter at saken mot dem nå trekkes.

- Bjarte og Helene Kroken Larsens krav mot NRK er basert på samme rettslige grunnlag som deres krav mot BA.  På bakgrunn av dette forventer NRK at saken mot NRK trekkes, og således at denne saken kan avsluttes også for NRKs vedkommende. NRK har hele tiden hevdet sin rett til å publisere bildene på den måten som de ble publisert, med blant annet å vise til åndsverkslovens paragraf 27 annet ledd.

 Paragrafen sier at loven ikke skal være et hinder for at verk kan brukes i forbindelse med blant annet etterlysning.

- Dette er som forventet og det eneste fornuftige familien har gjort i denne prosessen. De hadde ingen sak. Det økonomiske kravet var hinsides all fornuft, konkluderer Steiro.

 

– Noen var for varsomme

– Noen var for varsomme

Medier kritiseres for taushet om dødsmåten i dekningen av rettssaken mot Joshua French.

AV Glenn Slydal Johansen [15.03.2014 09:00]

I februar dømte en kongolesisk militærdomstol Joshua French til livstid for å ha drept Tjostolv Moland. Selv har han forklart at cellekameraten tok sitt eget liv.

Ifølge tall fra analysebyrået Retriever hadde saken 2.792 omtaler i perioden 1. januar til 4. mars. Frenchs advokat er nevnt i 2.700 av dem.

– Det vil si at han og Frenchs syn på saken har preget det norske nyhetsbildet i stor grad, sier kunde- og analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.

Etter at dommen ble lest opp i forrige måned oppstod det strid om mediedekningen. Det var en kronikk av jussprofessor og tidligere lagdommer Terje Einarsen publisert på NRK Ytring som sparket i gang debatten etter at dommen falt:

– Det ble formidlet et hovedinntrykk av at dommen var en skandale samtidig som den strafferettslige problemstillingen og de forskjellige bevismomentene ikke ble tydelig presentert. Dermed blir det vanskelig for folk flest å gjøre seg opp en selvstendig mening. Det var en mangel ved utøvelsen av pressens samfunnsrolle som kan sies å være særlig viktig her siden norske myndigheter har vært engasjert i sakens utfall, utdyper Einarsen overfor Journalisten, og viser til uttalelser fra utenriksminister Børge Brende og spesialutsending Kai Eide. 

– De to alternative hypotesene om faktum har vært umulig å oppfatte. Det vil si om Moland hengte seg selv med et rep på badet eller om han ble kvalt av Joshua French med det samme repet på cellen.

 – Håndtert dårlig

Einarsen får støtte av Bjarne Kvam. Han har 20 års erfaring som journalist i Bergens Tidende, men jobber nå som universitetslektor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Kvam understreker at han betrakter seg selv som en interessert mediebruker i denne sammenhengen, og at han ikke støtter Einarsen fordi de to jobber samme sted. 

– Media har håndtert denne saken dårlig. Det slår meg at det har vært vanskelig å finne ut hva som skjedde med Moland gjennom å følge med i media. Det er en feilvurdering, sier Kvam.

Ut fra faktorer som at det er snakk om en drapstiltale, omfanget av mediedekningen og norske myndigheters involvering i saken, mener han pressen må informere bredere enn hva Vær varsomplakatens selvmordsbestemmelse åpner for.

– Det tegnes et bilde av at det er opplagt at vedkommende er uskyldig. Det er budskapet og inntrykket jeg har fått av mediedekningen. Men så skjønner man underveis at Moland hadde 2,7 eller 3 i promille. Og det er en veldig viktig opplysning. Er man i stand til å begå selvmord med så høy promille? spør Kvam.

– Problematisk

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen fra Folkehelseinstituttet svarte som sakkyndig under rettssaken at det er det. Han er tilbakeholden med å uttale seg om mediedekningen, men har merket seg debatten.

– Det kan være problematisk om detaljer med betydning for skyldspørsmålet ikke blir formidlet i en medieprofilert sak som dette. Fagfolk får vurdere de etiske sidene av det bildet som er formidlet hjem av mediene – og det som ikke ble formidlet. Men alle journalister som var i Kongo fikk med seg det jeg sa i retten, sier Stray-Pedersen.

Åpen for diskusjon

Mediene svarer at saken har vært svært krevende. Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK er åpen for å diskutere deres dekning.

– Noen tror vi ikke har omtalt selvmordet, men det har vi. Det vi ikke har gjort er å gå inn på metoden. Så er spørsmålet om man da går glipp av vesentlige detaljer. Vi er åpen for diskusjon om vi har valgt riktig, sier Kalbakk.

VG-reporter Stian Eisenträger har dekket Kongo-saken flere ganger siden 2009, og var også tilstede under rettssaken mot Joshua French. Han syns saken har vært krevende å dekke.

– Det har den vært på alle mulige måter. Både etisk, språklig, kulturelt og til og med fysisk, det å sitte i den rettssalen, sier Eisenträger.

Livereferat

Mediedekningen i egen avis mener han har gitt en grundig og nøktern presentasjon av rettssaken. Og han viser til at detaljer om det som skjedde eller kan ha skjedd kvelden Moland døde også er gitt i daglig direkterapportering fra retten. 

– Vi har gjentatte ganger presentert sakens kjerne, at enten ble Moland dopet ned og kvalt med tau av French - slik det sto i tiltalen - eller så begikk han selvmord. Vi har presentert beviser fra begge sider. Det som kan ha gjort det litt vanskelig å følge med er at vi som journalister tenker at opplysninger er kjørt når vi har rapportert om noe live, at oppfølgeren på nett eller papir da må ha en ny utvikling og at vi ikke har tatt med alle disse detaljene - som allerede er blitt nøkternt presentert - videre i disse sakene.

Også assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening vektlegger at French-dekningen har vært krevende. Hun sier samtidig det er viktig at nyansene som gjør at publikummet kan gjøre seg opp en mening om saken kommer fram.

– Noen har vært for varsomme i denne saken, men det er vanskelig å snakke om en fasit. VG og NRK har valgt forskjellige måter etter hva jeg har sett.

At mediene viser til at viktige detaljer står i livereferater er ikke tilstrekkelig, mener hun.

– De må huske at bare et fåtall får med seg det som står der. Dette er en stor og kompleks sak. Jeg tror de færreste føler at de har hatt full oversikt over dekningen.

Også Kvam er kritisk til medier som viser til at viktige detaljer er omtalt i livereferater:

– Hvem har tid til å sette og se på det? Ikke jeg, i hvert fall. Jeg har forsøkt å følge med som vanlig mediebruker, og det slår meg hvor lite som har stått i avisene, sier Kvam.

Egen mening

Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 om selvmord sier at mediene skal unngå beskrivelse av metode eller annet som kan utløse en smitteeffekt. Reidun Kjelling Nybø jobbet for ni år siden med revideringen av denne. Hun håper debatten om Kongo-saken har lært mediene at de ikke skal låse seg til ordlyden i punktet om selvmord, og glemme resten av plakaten. 

– Men vi må huske at saken begynte med et selvmord etter manges oppfatning, sier Nybø. 

Bjarne Kvam mener det er viktig at mediene dekker saker på en slik måte at lesere, seere og lyttere kan danne sitt eget inntrykk: 

– Det er helt opplagt og grunnleggende for mediene at mottakerne må få gjøre seg opp en mening selv. Pressen må formidle ulike synspunkter så vi kan ha meninger om saken. Det er paternalisme å sensurere faktum. Det er noe mediene gjør i mange saker som er sensititve, men det er spesielt i en sak som denne hvor volumet er digert, men innholdet så lite. Jeg syns informasjonsbildet har vært for selektriv i French-saken, sier Kvam, og legger til:

– En lignende rettssak ville ikke fått samme pressedekning her i landet.

Rettsprosess

Einarsen mener mediene burde stilt kritiske spørsmål til både norske og andre myndigheter. Jussprofessoren savner særlig spørsmål fra pressen om hvorfor det ikke har lyktes norske myndigheter å få i land en avtale om soningsoverføring fra Kongo.

Han sier det er bra at mediene har vært kritisk til aktor og uryddigheter under rettssaken. Men Einarsen mener også positive sider som åpenheten, også burde kommet bedre frem.

– Det er uheldig at ordinære ting blir fremstilt som uheldige, som at sakkyndige skal være tilstede samtidig.

VG-journalist Stian Eisenträger legger ikke skjul på at journalistene møtte stor grad av åpenhet i Kongo.

– Vi har blant annet snakket med forsvarsadvokater, aktor, obdusent, dommer og rettssekretærer. Og ikke minst fikk norske medier overføre prosessen direkte på TV.

– Dysfunksjonelt rettsvesen

Men han trekker også fram VVPs første kapittel der det det blant annet heter at pressen skal «beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

– En rekke rapporter påpeker at Kongo har et av verdens mest dysfunksjonelle rettsvesen. Landet ligger nederst på alle indekser som man ønsker å være øverst på, og øverst på alle indekser man vil være nederst på, sier Eisenträger, som viser til at vitner som fengselsdirektør og fangevoktere virket nervøse da de ble utspurt av aktor.

– Mener du at dommen i saken er feil?

– Jeg tar ikke stilling til dommen. Vi blir anklaget for å ta side eller ha slagside. Men da vil jeg svare at vi naturligvis vil være kritiske til etterforskningen og rettsprosessen. Spesielt når vi ser tegn på at det er ting som kan tyde på at metoder i den kongolesiske etterforskningen ikke har vært gode nok.

Om publikum burde bli presentert flere detaljer i en sak som denne, sier han er opp til redaktørene. 

Sjefredaktør Torry Pedersen skriver i en e-post til Journalisten at VG var opptatt av ikke å gå for tett på obduksjonsrapporter, rettsmedisinernes vurderinger også videre der de ikke gikk inn på selve dødsårsaken.

– Men i og med at selve dødsårsaken og patologenes vurderinger av denne sto så sentralt var det nødvendig for å gi en balansert og grundig dekning av saken at vi formidlet noe mer rundt dette enn hva tilfellet vanligvis er i drapssaker. Vi forsøkte også å unngå for detaljerte skildringer av potensielle selvmordsmetoder, men gikk også her inn på detaljer vi ellers ikke videreformidler, nettopp fordi det gikk rett til kjernen av saken, skriver Pedersen.

Dette fikk følger for hva som ble formidlet i VGs ulike kanaler, blant annet ved å ta bort lyden og kutte bildet på VGTV da retten behandlet bestemte temaer.

– Her fulgte vi så langt det lot seg gjøre et føre var-prinsipp, i og med at liven ikke hadde noen forsinkelse. I TV-studioet omtalte vi ofte temaene som var oppe i retten indirekte slik at vi formidlet mer generelt og skånsomt samtidig som vi ga brukerne løpende informasjon om rettsprosessen, og ikke minst bakgrunnen for hele sakskomplekset. Ved bruk av jusprofessor Jo Stigen ga vi løpende analyser som satte direkterapporteringen inn i en større og bredere kontekst.

– Faktafeil

Eisenträger kritiserer kronikken til Einarsen for å inneholde faktafeil. Som at de norske sakkyndige var private, mens de var invitert av kongolesiske myndigheter. Einarsen erkjenner unøyaktighet om promillen, men fastholder at norske eksperter ble involvert på forsvarets initiativ, blant annet basert på en uttalelse fra Graasvold i Juristkontakten:

– Vi uttrykte et ønske, men kongolesiske myndigheter ønsket det også. Alle har interesse av en transparent etterforskning, og myndighetene visste at saken hadde stor oppmerksomhet, blir Graasvold sitert på i bladet på spørsmål om det var de som presset gjennom bruken av norske ekspert.

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen tilbakeviser selv at han var «privat»:

– Det er en total feilslutning. Jeg var rettens sakkyndige, oppnevnt av aktoratet i likhet med en kongolesisk kollega. Det hender også i norske rettssaker at det oppnevnes flere rettsmedisinske sakkyndige.

Rettsmedisiner understreker at han ble anmodet om å bli med av Kripos, og dro ned som en del av deres team. På aktors anmodning skrev han en selvstendig rapport. Stray-Pedersen sier prosessens faser er ganske lik som i Norge.

– Som rettens sakkyndige blir man ansett for å være nøytral, uavhengig av politiet og med anledning til å kommunisere med begge parter.

Parkeringsbot skapte PFU-splittelse

Parkeringsbot skapte PFU-splittelse

Dine Penger felt med dissens.

AV Glenn Slydal Johansen [25.02.2014 13:00]

Tirsdag behandlet Pressens faglige utvalg (PFU) to klager fra Q-Park mot VG og VG-eide Dine Penger. Klagene kom i kjølvannet av Dine Pengers dekning av 68 år gamle Tone som fortalte at hun fikk bot til tross for gyldig billett.

– Tones (68) p-billett var ikke «ikke kvalifisert synlig» – fikk bot, lød overskriften i oktober.

«Da Tone Melvær (68) kom ut fra kjøpesenteret og møtte parkeringsvakten ved bilen, pekte hun på den gyldige billetten som lå i frontruten. Da fikk hun bot,» het det i ingressen.

Debatt

Klager mente saken hos Dine Penger brøt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekontroll, 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentas og 4.14 om samtidig imøtegåelse. 

Sekretariatet innstilte på at Dine Penger felles for brudd på punkt 3.2.

Klagen vakte stor debatt i utvalget, og mange representanter ga tidlig under diskusjon uttrykk for tvil om hvor de skulle lande.

Blant spørsmålene som ble diskutert var om det var nok at parkeringsselskapet fikk fra klokken 12 på formiddagen til neste morgen med å svare. I saken ble det opplyst at «Q-Park besvarte ikke Dine Pengers henvendelser onsdag ettermiddag.»

Se hele diskusjonen her.

Medieberedskap

Jourrnalistrepresentant Øivind Brigg fra TV 2 mente det må forventes at et selskap som Q-Park, med en omsetning på over en halv milliard i 2012, har beredskap for mediene.

– Verden er ikke sånn lenger at de kan sette kroken på døra klokken 16, sa Brigg. 

I tillegg til diskusjonen om tidsaspektet, mente blant andre allmennhetens representant Hadi Strømmen Lile at Dine Penger var for konstaterende i artikkelen. Han stilte også spørsmål ved om nettstedet var kritisk nok til kilden som fikk bot.

– Jeg er krystallklar på at det er stor forskjell på en liten setning som «mener hun». Den lille tilføyelsen er ekstremt viktig, sa Lile.

Flertallet gikk til slutt inn for å felle Dine Penger for brudd på punkt 3.2. Presserepresentantene redaktør Alexander Øystå, Øivind Brigg og Martin Riber Sparre bestemte seg for å formulere en dissens. 

– Få saker blir dårligere av flere kilder, det gjelder her også. Saken ville styrket seg ved å ha med Q-Park. Men det som står her er ikke tilbakevist av noen. Da er min oppfatning at det blir for strengt å dømme etter 3.2, sa Øystå. 

Samtidig ble Dine Penger frikjent for punktet om samtidig imøtegåelse. Det mente utvalgsleder Hilde Haugsgjerd sender et tydelig signal til informasjonsbransjen om hva mediene forventer av dem:

– Her har de hatt muligheten til å få samtidig imøtegåelse og gå i dialog med Dine Penger for å svare skikkelig. Det har de ikke benyttet seg av. 

P-kommentar

VG var klaget inn for en kommentar i anledning samme sak. Denne stod på trykk seks dager etter at Q-park hadde gitt sin versjon av saken. Klager, også her parkeringsselskapet, mener den gir «inntrykk av påstandene fra Melvær som ubestridt fakta».

Også her gikk det samme skillet gjennom utvalget. Journalistene viste til at det er høyere terskel for kommentarer.

– Det er formildende at det er en kommentar. Samtidig er det skjerpende at de har hatt en uke på seg. De burde med fordel hatt med at Q-park bestrider dette. Men jeg er ikke i tvil. Fordi det er en kommentar er det etter en samlet vurdering ikke brudd, sa Sparre. 

Etterspill

Etter at utvalgslederen hadde oppsummert konklusjonen, fikk behandlingen et etterspill da Reidun Førde som allmennhetens representant gikk ut mot presserepresentantene.

– Jeg merker meg igjen at dette med fakta i saken ikke er sentralt for dere.

Utspillet skapte ny diskusjon i utvalget, som endte med at de som tok dissens forklarte sitt standpunkt.

– Jeg mener det ikke er nok konstaterende. Det framstår som hennes opplevelse. Om vakten snakker sant har ikke betydning, presiserte Sparre. 

Wimp-lenking

VG ble i en annen klage frikjent for å ha lenket opp musikk fra strømmetjenesten Wimp i en sak som handlet om at et walisisk bands vokalist var siktet for barnevoldtekt. Saken var klaget inn av en leser som mente det var en usmakelig tilgjengeliggjøring som kunne bryte med tekstreklameplakatens punkt 5 om blanding av annonser og redaksjonelt innhold. Men det sa PFU seg ikke enig i:

– Utvalget aksepterer avisens anførsel om at dette ikke er reklame i betydning at det gir avisen inntekt, men et redaksjonelt tilbud, heter det i uttalelsen, som konkluderer med frikjennelse av VG.

Saken gikk gjennom utvalget uten diskusjon utover PFU-lederens påminnelse om at det kan stille seg annerledes om bandet var fra Norge:

– Da hadde det nok vært mer smakløst og et spørsmål om omtanke for de berørte. Det kan være vi hadde kommet til en annen konklusjon da.

Hurtigruteanløp

Lokalavisen Østhavet i Vardø ble felt for en artikkel om Hurtigrutens kansellerte anløp i byen i løpet av fjoråret. Det var selskapet selv som hadde klaget saken inn for PFU, blant annet for brudd på VVP-punktene om krav til saklighet og omtanke. Østhavet avviste klagen.

– Det lar seg ikke gjøre å skille journalistens personlige refleksjoner og meninger fra faktiske opplysninger i saken, het det i klagen, som PFU sa seg enig i.

Anonymitet ut av nettet, inn i spaltene

Anonymitet ut av nettet, inn i spaltene

Muligheten for anonyme meningsytringer er en demokratisk nødvendighet, slo Ytringsfrihetskommisjonen fast. Men er det nødvendig at så mange nye debatter frontes av navnløse?

AV Aslaug Olette Klausen [23.02.2014 16:30]

I Aftenposten forteller en lærer om en skolehverdag fylt av vold og trusler. En mor forteller om barnets vanskelige læringsmiljø. En annen mor får i samme avis løftet frem sitt blogginnlegg om en barnehage som ikke ser hennes utstøtte barn. Mens en prostituert får fortelle om en verden fylt av vennlige menn.

I Bergens Tidende (BT) langer en mor ut mot en skolehelstjeneste som ikke vil behandle hennes syke sønn før diagnosen er klar. Og en student får dele sin sult i julestria, for senere å fortelle at h*n likevel har en familie og en ventende jobb.

I VG mishandles en kvinne både fysisk og økonomisk av sin eks-mann.
Ingen lesere kjenner noen av skribentenes identitet.

I saken om den lidende studenten førte dette til debatt i sosiale medier om historien som ble fortalt faktisk var sann. Mange syntes det var mye som skurret i en velskrevet tekst. BT forsikret at de visste hvem studenten var. Avisa gikk god for en fortelling som i oppfølgingsvaret ga flere et forsterket inntrykk av at historien manglet troverdighet.

Vesentlig samfunnsinteresse

Sakene ovenfor er bare noen i en rekke av anonyme kronikker og kommentarer på prominent avisplass de siste tre månedene. Med unntak av sistnevnte har de skapt lite debatt rundt problemene med subjektive fremstillinger av forhold hvor ingen av de involverte er navngitt.

Begrunnelsen for å publisere kan være ulik, men av seks debattredaktører Journalisten har spurt er fungerende debattredaktør Cornelia Kristiansen i Dagbladet representativ for hva de fleste har svart:

– Vi publiserer bare anonymt dersom det er informasjon av vesentlig samfunnsmessig interesse som vi anser vanskelig kan komme fram på andre måter. Eller at det er hensyn til barn, familie og arbeidsgiver eller annet som veier tungt.

Subjektiv virkelighet

Leseren av et anonymisert innlegg får skribentens subjektive versjon av saksforhold det i liten grad er mulig å etterprøve. Usikkerheten som skapes kan - noe Kristiansens trekker frem som en annen vesentlig motforestilling mot publisering -  gå på troverdigheten løs. Både for den enkelte sak, og for de redaksjonelle mediene selv.

– Folk skriver ting de ikke egentlig står inne for og bruker et språk de ikke ville brukt om deres eget navn sto under. Fullt navn ansvarliggjør, sier debattredaktør Stian Bromark i Dagsavisen.

Dette er også de øvrige medier er klar over. VG hadde for eksempel med en utvidet begrunnelse for den anonyme publiseringen, utover den etter hvert sedvanlige linjen om at mediet kjenner skribentens identitet. Begrunnelsen som inkluderte at anonymitet var gitt fordi temaet var viktig  og fordi barn kunne rammes, er borte i plussutgaven.

Hvorfor mer anonymitet?

Den samlede summen av anonyme innlegg over en tidsperiode på under tre måneder gjør at det likner en trend fremfor kun et virkemiddel brukt med aktsomhet, der få eller ingen andre tilnærminger er mulige.
Konstituert debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten er ikke enig i at det er en trend, men bekrefter at avisen har åpnet mer opp for at anonyme stemmer skal komme til orde. Han mener de aktuelle debattene har krevet det.

- De to sakene som har utløst flest anonyme innlegg hos oss er debattene om sexkjøpsloven og vold i skolen. Jeg tviler på om de debattene kan belyses så godt som man ønsker uten anonyme innlegg. Men andre må gjerne vurdere annerledes.

Det siste året har det vært publisert åtte anonyme innlegg i Aftenpostens papirutgave og anslagsvis 6 -10 nettinnlegg. I tillegg kommer spalten Si;D der det trykkes innlegg fra unge debattanter. Noen av disse innleggene skrives anonymt.

Avisen har det høyeste antall anonyme innlegg av dem Journalisten har fått svar fra. Dagbladet hadde det siste året seks stykker. NRK Ytring og Vårt Land oppgir tre, mens Dagsavisen hadde ett. BT hadde fire i fjor, men to av dem var i desember og så langt i år er det publisert både anonyme – og et delvis anonymt innlegg hvor skribentens etternavn er fjernet. Likevel hevder debattredaktør Hilde Sandvik i BT at det heller er en nedgang enn en oppgang sammenliknet med tidligere.

Strukturelle endringer

Tornes synes ikke tallet er veldig høyt sett i sammenheng med det totale antall innlegg på over 3.000. Han ser det heller ikke som et tegn på økning av anonyme innlegg. Derimot peker han på noen forhold som kan forklare de siste månedenes vekst:

– Flere stemmer i den offentlige debatten

– Flere temaer enn tidligere

Det førstnevnte inkluderer mediebruksendringene som kommer av internett. Gjennom blogger og andre nettfora har flere forstått at de kan ytre seg. Han tror også at det at folk ser at det er mulig å skrive anonymt, bidrar til at flere våger å ytre seg, men med ønske om å ikke navngis. Dette resulterer i  flere utrente debattanter, og da er det nødvendig at avisen tar hensyn til dette. Men han understreker at det å være fersk ikke nødvendigvis har noen sammenheng med anonymiseringen.

Tematisk mener han at det er blitt et større mangfold. Det er mer rom for personlige tekster og perspektiver. Det siste hevder han kan kreve at mediene i større grad skjermer skribenter.

Personlige erfaringer

De personlige vinklingene kan også tilskrives internett. Tema som tidligere ble omtalt av forskere og andre som ser problemer utenfra, omtales her fra et mer indre ståsted.

– De personlige stemmene bidrar med nye og andre perspektiver. I en debatt trenger man både de overordnede linjene og det personlige elementet. Temaet vil avgjøre hvilken vinkling vi velger. Men det personlige fungerer godt for å bringe debatter opp og frem. Vi får konkretisert vanskelige problemstillinger og vist praktiske konsekvenser.

Dette er i samsvar med vurderingen redaksjonsleder Espen Eik i NRK Ytring har av de tre tilfellene der nettstedet har godtatt anonymitet. De har ifølge Eik alle handlet om personlige erfaringer som har vært viktige å få fram, men som det  kan være vanskelig å snakke åpent om.

Eik forklarer ellers Ytrings restriktive forhold til anonymitet med at de redaksjonelt vet at tekster gjerne fungerer bedre når leserne kan forholde seg til en avsender.

Viktig for mange

Den personlige vinklingen gir ofte flere lesere. På nett øker det også sannsynligheten for klikk og sosial spredning. Tornes benekter imidlertid at ønsket om å skape trafikkdrivere ligger bak utvelgelsen av innlegg. Samtidig sier han at de alltid ønsker flest mulig lesere.

– Vi velger å kjøre debatter som er viktige for leserne våre. Innleggene leses av mange fordi mange opplever innholdet som viktig.

Når viktig forklares som noe som berører mange, kan man spørre om det smalere stoffet nedprioriteres. Men faren for at det er mengden interesserte som avgjør om noe blir publisert, mener han er overdrevet.

– Det er vår plikt å trekke frem alle typer saker vi mener er viktige. Ser vi at en tekst ikke vil nå mange, er det vår jobb å sørge for at skribenten skriver på en måte som gjør at den når så mange som den kan.

 

VG hjelper annonsørene på mobil

VG hjelper annonsørene på mobil

Direktør omtaler avdelingen «Tactus» som sentral i mobilstrategien.

AV Glenn Slydal Johansen [17.02.2014 10:00]

Nylig valgte VG å hente mobilselskapet, som ble opprettet i 2010, tilbake inn i mediehuset. Med på lasset fulgte avdelingen «Tactus», som ble opprettet høsten 2012.

De rundt åtte medarbeiderne hjelper VGs annonsekunder med å utvikle annonseformater på mobilplattformen.

– Som vi måtte hjelpe kunder over på desktop i år 2000, skjønte vi raskt at vi må koble annonsører med de som kan produsere digital reklame og digitale annonseformater. Skal du få annonsørene over må du ha produksjonskapasitet slik at de forstår den nye kanalen, sier kommersiell direktør Per Håkon Fasting i VG.

«Tactus» har blant annet hjulpet med å utvikle interaktive formater for Bama. VG-avdelingen har en egen Youtube-kanal som viser fram de ulike produktene. 

– Dette er et behov som har økt og økt. Det blir spennende å se når norske byråer har samme innsikt og kapasitet. Det er ikke noe mål for VG å drive mobilt reklamebyrå. Men det er et mål for oss å få annonsørene til å bruke reklamekanalen vår.

– Hvor viktig er Tactus for VGs mobile satsing?

– Den har vært sentral i å få opp volumet og lære markedet på mobil. Den har vært veldig viktgi for vår strategi.

– Vi får god respons på de parameterne som vi måler, og bygger trafikk. Vi flytter også salg som vi ikke har sett før, og skaper interaksjonsmuligheter. 

Fasting forteller at VG nå har rundt én million daglige brukere på mobilforsiden. Direktøren vil ikke oppgi hva slags omsetning VG hadde på mobil i fjor, men i 2012 var den på 69 millioner kroner.

Ifølge regnskapsrapporter konsernet la fram torsdag morgen økte de digitale inntektene i fjerde kvartal med 24 prosent, 32 millioner kroner, hovedsakelig drevet av mobil og web-TV.

Utvider verdikjeden

Daglig leder Einar Risnes i reklamebyrået Hyper sier det er en naturlig utvikling at VG tilbyr slike tjenester så lenge kundene får økt verdi. 

– Det skjer i hele kommunikasjonsbransjen. Verdikjeden utvides for å tilby flere og bedre produkter, sier Risnes.

Det samme sier kollegaen Knut Sverre, som jobber som kreativ rådgiver i Hyper. Reklamebyrået er deleid av Aller, og Sverre sier flere aktører jobber med å bli bedre på prosessene som leder fram til reklamen.

– De gir innsikt og analyse om hva kunden vil formidle, jobber deretter konseptuelt før det hele settes i produksjon. Det er mange aktører som gjør de samme tingene. At mediekanalene gjør det selv ser jeg på som naturlig, fordi de har et stort volum av direktekunder som kommer til dem uten byrå.

Det eneste Sverre kunne ønske seg mer av er mer samarbeid med mediene, slik Hyper har med Aller Media.

– Alt som bidrar til å heve kvaliteten for kunden er bra for bransjen.

Han forstår godt at mediene selv utvikler annonseflatene fordi også reklamen er en del av innholdet som medienes publikum eksponeres for. 
– I tillegg trenger kanalene nye produkter å leve av. Forretningsutvikling er derfor kritisk for denne bransjen.

Mobilkonsepter

Rådgiveren jobber særlig med å utvikle nye reklamekonsepter der mobilleseren ikke avbrytes.

– Å forsøke å avbryte leseren er det tradisjonelle reklamen søker å gjøre. Men det går mer og mer i retning av det kontekstuelle.

Sverre trekker spesielt fram Tine som nå under OL har lansert en app med live quiz og program under vinterlekene.

– Det er en second screen-løsning med ambisjon om å gi sendingene økt verdi i stedet for å avbryte. 

Mobilreklamen mener han i dag i for stor grad er bygd på «gamle» modeller fra desktop.

– De har flyttet en gammel filosofi over på mobil som er lite spennende, selv om de bruker swipe. I fremtiden vil vi se mer reklame som utnytter geolokaliseringen og kontekstene folk er i med den mobile bruken.

VG+ økte med 226 prosent

VG+ økte med 226 prosent

Er nå landets åttende største avis.

AV Martin Huseby Jensen [13.02.2014 15:20]

Mens papiropplaget til VG falt med knapt 13 prosent i fjor, gikk mediehusets digitale avis motsatt vei.

Eget produkt

– Vi ble landets åttende største avis annen juledag, sier redaksjonssjef Espen Olsen Langfeldt til Journalisten.

Med 40.000 betalende brukere har VG+ passert både Drammens Tidende og Fædrelandsvennen på listen over landets ti største aviser.

Les også: Skal bli en av landets største aviser

Ifølge Langfeldt er det en økning på 226 prosent i 2013 sammenlignet med 2012. Og selv om VG+ drar veksler på innholdet fra papir, understreker Langfeldt at tjenesten uansett er et eget redaksjonelt produkt.

VG+ ble omsluttet av betalingsmur sommeren 2011.

I pluss

Redaksjonssjefen forteller at interessen både fra leserne, og fra annonsørene, er stadig økende. Produktet gikk i pluss i fjor. Hvor mye vil Langfeldt ikke si noe om, men poengterer at dette uansett ikke er inntekter VG hadde for tre år siden. Budsjettet for året er også lagt opp til økte inntekter. Både fra brukerne og fra annonsørene.

– Jeg tror brukerne tåler moderat med annonser, selv om de har betalt for produktet.

Og de som kjøper VG+ velger i all hovedsak månedsabonnement. Et antatt regnestykke med 40.000 betalende brukere om alle kjøper månedsabonnement vil gi brutto brukerinntekter på 2,24 millioner kroner i måneden. Månedsprisen er med andre ord 56 kroner.

Dataanalyse

VG er særlig opptatt av hva i veksten for VG+ gir i brukerdata. Ifølge Langfeldt jobber redaksjonen stadig mer aktivt med dataanalyse.

– Det å ha brukere registrert gir oss nye muligheter til å analysere brukeratferd. Her ser vi på på hva andre aktører i e-handel har gjort tidligere, og også i den digitale delen av underholdningsbransjen.

– Hva er vekstmålet videre?

– Målet vårt er å passere så mange aviser som mulig ved å bygge opp en stabil og voksende abonnementsmasse.

Henter hjem VG-rakett

Henter hjem VG-rakett

Torry Pedersen vil ha hele mediehuset bak den innbringende satsingen på mobil.

AV Bjørn Åge Mossin [11.02.2014 07:00]

VG Mobil, datterselskapet som trafikkmessig og økonomisk vokser i rakettfart, innlemmes i morselskapet. VGs ansvarlige redaktør og administrerende direktør begrunner grepet med at mobile plattformer er helt vesentlige for VGs framtidige utvikling.

– De er allerede av en slik størrelse at vi må ha hele mediehuset bak vår strategi og innsats på området, sier Pedersen til Journalisten.

Fikk vokse i fred

VG har hatt stor suksess med å skille ut VG Multimedia og VG Mobil som egne virksomheter. De to datterselskapene fikk vokse og utvikle seg i konkurranse med VG papir. Nå er begge hentet tilbake til morselskapet.

Pedersen argumenterer med at VGs papir-, nett- og mobilvirksomheter skal være integrerte enheter, redaksjonelt og strategisk. I fjor høst ble imidlertid VGTV, som også en del av VG-helheten på nett, skilt ut som nytt datterselskap av VG. Pedersen mener dette er den beste løsningen for webtv-virksomheten nå.

Fra radio til mobil

Fusjonen mellom VG og VG Mobil ble kunngjort i Brønnøysundregistrene 7. februar. VG Mobil het VG Radio fra selskapet ble etablert i 2002 og fram til våren 2010. Det ble aldri noe av VGs radioplaner. Samme år som navneskiftet var det for første gang drift i selskapet. Omsetningen i 2010 endte på beskjedne 3,5 millioner kroner, noe som ga et driftsunderskudd på 816.000 kroner.

Men allerede året etter var det full fart i VGs mobilinntekter. Omsetningen økte til 27,8 millioner og driftsoverskuddet endte på 469.000 kroner i 2011. I 2012 fortsatte den sterke veksten, med en omsetning på 68,9 millioner og et driftsresultat på 34,2 millioner.

2013-resultatet blir kjent førstkommende torsdag. Etter tredje kvartal i fjor lå VGs samlede digitalinntekter på 423 millioner kroner, som var 31 prosent høyere enn på samme tid i 2012.

I løpet av 2012 gikk lesertallet for VG på mobilen forbi papiravisen, og nå ligger mobilutgaven klart foran papirutgaven i antall daglige lesere.

– Vil brukerne merke at VG Mobil blir en del av modervirksomheten?

– Ja, i den forstand at produktet forhåpentlig blir enda bedre når et enda større miljø har fokus på plattformen.

Bransjebladet Kampanje skriver tirsdag at VG Mobil knuste sin egen trafikkrekord med 22 prosent i helgen. Trafikken steg med 50 prosent da TV 2 satte over til reklamepause under herrenes tremil i Sotsji-OL.

Pengemaskin på nett

Med Torry Pedersen ved rattet fra starten i 2000 utviklet VG Multimedia, utgiverselskapet bak VG Nett, seg til en pengemaskin for eierne. Oppstartsåret ga en omsetning på 13 millioner kroner og et driftsresultat på minus fem millioner. Også de neste to årene var preget av satsing og investeringer i et nytt marked, med driftsunderskudd på 20,3 og 5,4 millioner kroner.

Men fra 2003 har det bare vært velstand for VGs nettvirksomhet. I 2010, det siste driftsåret som eget selskap, var omsetningen oppe i 275,1 millioner kroner og et driftsresultat på 60,7 millioner. Overskuddsrekorden ble satt med hele 107,7 millioner kroner i 2007, før finanskrisen delvis strupte annonsemarkedet.

I 2011 ble VG Multimedia fusjonert inn i VG AS. Medarbeiderne ble integrert i den øvrige virksomheten i VG-huset.

Web-tv som datter

Det var i slutten av oktober i fjor eierne vedtok å etablere VGTV  som et eget datterselskap, med Jo Christian Oterhals i førersetet. En del av strategien er å la VGTV fungere som navet i Schibsteds riksdekkende web-tv-tjenester.

VGTV er en del av tilbudet på VGs nettjeneste og satser hovedsaklig på unge mennesker under 40 år.

– 36 prosent av nordmenn bruker både mobil, brett og laptop og utviklingen går raskt. Alt handler om nyheter. 80 prosent av det som konsumeres på VGTV er nyheter, fortalte Oterhals på Hellkonferansen nylig.

Ingen gjennomtenkt plan

Torry Pedersen svarer følgende på spørsmål om VGs plan er å hente også VGTV tilbake til mor når barnet har fått utvikle seg i noen år:

– Vi har ingen gjennomtenkt plan for det. Så lenge vi mener virksomheten er best tjent med å være separat organisert, forblir den det.

– Hvor lenge kan VGTV forvente å få stå på egne bein?

– Det har vi ikke brukt et nanosekund på å tenke på. Vi er mest opptatt av å utvikle virksomheten.

...........

Tilbake til forsiden