Fullversjon | Stilling ledig
Stilling Ledig:
LO Media
Frontredigerer
PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU mener det ikke var tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelse i en rettssak kun i nettutgaven, og konkluderer med at Dagbladet har brutt god presseskikk.

Les hele uttalelsen her.

[27.09.2010 10:23]
Vi har for tiden begrenset stœtte for video kodet for iphone. Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

«Dagbladet var best når vi sloss innad»

AV Kathrine Geard [27.08.2010 06:00]

Det svarer veteran og mangeårig kommentator i avisa, Gudleiv Forr, når vi spør om han synes Trygve Aas Olsen treffer med sin beskrivelse av årsakene til papiravisa Dagbladets fall i boka «Sex, drap og dårlig ledelse».

Whiskey er best

Det vil si Gudleiv Forr tilbyr hele fire teorier: Redaktørteorien, fylleteorien, slåsseteorien og konkurranseteorien. Han gir Aas Olsen rett i at det har vært mange redaktørskifter i den tida avisa har tapt opplag.

– Hagbard Berner var redaktør i 10 år, Lars Holst i 15, Einar Skavlan i 40 og Arve Solstad i 17. Disse fire redaktørene er stabbesteiner i Dagbladet. Da sto avisa sterkt i opinionen. Alle redaktørene innimellom blir småsteiner, sier Forr, som har dette å si om fylla:

– Han later til å mene at det ble drukket mest i gullalderen, 1970 og 80-åra. Jeg tror det drikkes like mye nå. Men vi drakk Upper Ten, da ble vi mye mer kreative av alkoholen enn de blir nå da det drikkes mest vin og øl. Whisky er best for den redaksjonelle oppfinnsomheten.

Logrende pudler

Slåsseteorien har Forr sugd av eget bryst.

– Den går ut på at Dagbladet var best når vi sloss innad. Det gjorde vi i 70- og 80-åra. Nå har man sagt så mange ganger at det skal satses på nyheter at nyhetsfolkene har erobret hegemoni, mens finkulturens folk er trengt tilbake og blitt logrende pudler, eller pusekatter, for å si det med en tidligere LO-leder. Denne teorien har jeg stor tro på.

Men først og fremst tror Forr på konkurranseteorien «som 10 av 10 analytikere holder seg til», nemlig at papiravisene blir konkurrert i senk av nettavisene.

– Jeg for min del er så usikker i mine vurderinger av årsak og virkning at jeg holder meg til et overbevisende flertall.

Livfull

Medieprofessor, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og redaktør for «Utskjelt og utsolgt – Dagbladet gjennom 125 år», Hans Fredrik Dahl, leser ikke boka som en forklaring av årsakene til Dagbladets nedgang.

– Alle tenkelige årsaker behandles jo om hverandre – eierskapet, førstesidene, redaktøren, styret, redaksjonsklubben, tidsånden – uten at noe holdes fast som viktigere enn annet. Og uten at papiravisenes generelle vansker berøres.

– Derimot leser jeg boka som en livfull beskrivelse av Dagbladets indre liv, og særlig av redaksjonsklubbens meninger og holdninger. Her har forfatteren mye å fortelle. Så mye at man fristes til å utvide Bismarcks ord om hva man helst ikke bør studere tilblivelsen av. Lover, pølser og løssalgsaviser, burde han ha sagt.

Professor i medievitenskap ved UiB, Martin Eide, som skrev om dagbladstilen i nettopp «Utskjelt og utsolgt», mener Aas Olsen treffer ganske godt.

– Han har peiling på journalistikk og han forstår økonomi. Han kan lese både en avis og et regnskap. Dette setter ham i stand til å levere en interessant analyse, med blikk for både aktører og strukturer. Han har forstand på en aviskultur, og han legger ikke papp imellom i beskrivelsene av miljø og aktører. Det kler emnet, sier Eide, som legger til at analysen er svakest når det gjelder betydningen av internett og det store hamskiftet i godtfolks mediebruk.

Dagbladet alene på banen

Dagbladet alene på banen

Pårørende anklager journalist Eivind Pedersen for å jobbe på oppdrag for drapsdømte og hans advokat.

AV Kathrine Geard [27.08.2010 05:00]

Dagbladets mann i Kristiansand har skrevet en rekke saker knyttet til advokat Sigurd Klomsæts begjæring om ny gjennomgang av saken for klienten Viggo Kristiansen, den ene av de to drapsdømte i Baneheia-saken.

Artikler som er egnet til å så tvil om bevisene mot Kristiansen og som pårørende har følt belastende. De stiller seg også meget kritisk til at Pedersen har fått tilgang til taushetsbelagte dokumenter.

I vår innklaget statsadvokaten og bistandsadvokatene til de pårørende følgelig Klomsæt til Disiplinærnemnda for advokater. I et tilsvar til nemnda fra advokat Arvid Sjødin, som representerer Klomsæt, heter det at Pedersen ikke har fått opplysningene som journalist, men som medhjelper til å oppklare saken.

Innrømmelse

Det mener Stine Sofies Stiftelse, som ledes av pårørende Ada Sofie Austegård, beviser at Pedersen har blandet to uforenlige roller.

– Her står det svart på hvitt at en journalist ansatt i Dagbladet jobber på oppdrag for domfelte og hans advokat, sier Austegard, som mener journalisten med sine artikler feilinformerer publikum.

Pedersen avviser anklagene og sier han har utført alminnelig journalistisk arbeid.

– Jeg har fulgt denne saken siden leteaksjonen og har lagt vekt på å utføre oppdraget i henhold til Vær Varsom-plakaten. Da er det min plikt å påse at enkeltmenneskers rettssikkerhet er ivaretatt. Fra tidlig i saken har jeg ment at Viggo Kristiansen ikke har fått den behandling som også han har krav på. Jeg mener derfor det er min forbannede plikt å grave i saken når det er gjort urett mot Kristiansen.

Tett kildepleie

– Så du svarte nei på spørsmålet om dommen er riktig?

– Etter min mening er det ikke ført rimelig og forstandig bevis for Kristiansens skyld.

– Hvordan forklarer du omtalen som medhjelper?

– Det var et begrep som Sjødin brukte i sitt tilsvar for å forklare at ikke gud og hvermann fikk innsyn og at jeg måtte komme inn under samme taushetsplikt som andre på advokatkontoret. Det er ingen hemmelighet at Klomsæt og jeg har jobbet tett og at jeg har brukt ham som kilde. Man søker kilder man tror man kan ha nytte av. Det er tradisjonell kildepleie.

– Men har du vært Klomsæts medhjelper?

– Nei, nei, da måtte jeg hatt advokaten som oppdragsgiver og arbeidsgiver. Det har jeg selvsagt ikke hatt. Men det oppfattes mer aktverdig å kjempe for små barns rettigheter enn for en drapsdømt mann. Jeg har opplevd voldsom motstand fra hele rettssystemet. Det gir meg tro på at jeg er på rett vei.

Ensom ulv

– Deler andre kolleger din oppfatning?

– Jeg tror jeg er en nokså ensom ulv blant pressefolk, som jeg oppfatter er komfortable med dommen. Jeg skulle gjerne sett at flere turde utfordre myndighetene.

– De mener vel at dommen er rett?

– Når jeg diskuterer dette med kolleger, påpeker de gjerne at summen av omstendigheter gjør at de slår seg til ro med at riktig person er domfelt. Jeg sier ikke at Kristiansen nødvendigvis er uskyldig, men jeg mener det er så mange enkeltbevis som utelukker ham, at bevisvurderingen bør gjøres på nytt. Derfor har jeg ikke samvittighet til å gi meg.

– Hva med hensynet til de pårørende?

– Jo, men Viggo Kristiansen har også pårørende.

Avslag

17. juni avslo Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig gjenåpning av saken. Begrunnelsen var at det «ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse».

Disiplinærnemnda har ennå ikke behandlet klagen mot Klomsæt.

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Stor forvirring om Anne Aasheims avgang. Nå krever redaksjonsklubben økt satsing på nyheter.

AV Bjørn Åge Mossin [29.01.2010 07:00]

Sjokk og forvirring preget Dagbladet i forrige uke. Fortsatt er det store spørsmål ved årsaken(e) til at Aasheim plutselig valgte å overlate roret i Havnelageret til andre. Ingen skjønner helt hvorfor det skjedde nå. Bare hun selv og noen få innvidde kjenner hele sannheten.

Anne Aasheim er bortreist og gir ikke flere intervjuer for tiden. Hun begrunnet sin avgang med at satsingen på kultur og debatt ikke ga gode nok resultater.

Nyheter

Redaksjonsklubben retter nå blikket fra kjølvannet etter Aasheims avgang og inn mot framtiden. Klubbleder Turid Næss og styremedlem Halldor Hustadnes slår fast, uten å ville kritisere Aasheims prioriteringer i rene ord, at Dagbladet må satse mer på nyhetsarbeidet.

– Dagbladet er en glimrende plattform for nyheter, debatt og kultur. Vi er sterke på debatt og kultur, men må legge enda større ressurser i nyhetsarbeidet. Vi må satse bevisst og ha vilje og evne til å lage nyheter, sette dagsorden og være god på de store sakene, sier Hustadnes.

Klubben trekker fram fire klare krav til en ny sjefredaktør: Mot, vilje, gjennomføringskraft og journalistisk erfaring.

– Vi vil ikke ha en ryddegutt, men en avisleder med drifkraft og journalistisk visjon. Det er åpenbart kandidater på markedet, og vi trenger jo bare én, sier Næss og Hustadnes.

Slapp oppsigelser

Parallelt med etterdønningene fra Aasheims beslutning om å forlate den kriserammede Dagblad-skuta, har klubbene gjennomført drøftinger om eventuelle oppsigelser.

– Nedbemanningen av nettutgaven er nå løst uten oppsigelser. Drøftelsene om papiravisen fortsetter, og vi har stor tro på at vi også kan komme i mål der ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, sa Næss til Journalisten onsdag.

Utenrikskoordinator Mentz Tor Amundsen (64) har fartstid i konsernstyret siden 1998, og har dermed vært Dagblad-ansattes representant blant offiserene på broen hos eieren Berner Gruppen. I 1990, den gang som leder av redaksjonsklubben, sto han i spissen for forhandlingene med den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen om søndagsavis. Dagbladet ble den første betydelige, norske avis siden 1919 som utkom sju dager i uka.

Strakk seg

Ledelsen måtte strekke seg langt overfor Amundsen og de øvrige klubblederne, blant annet i form av velvoksne lørdagstillegg. I de gode årene på 90-tallet og første del av det siste tiåret nøt mang en reporter og deskmedarbeider godt av disse. Satsene er nå nedjustert som følge av opplagskrisa Dagbladet har vært rammet av de siste fem årene.

Nå er Dagbladets søndagsutgave i fare, skal vi tro analytikere. Den tapte 18,5 prosent av opplaget sitt i tredje kvartal 2009 og ligger nå på rundt 90.000 eksemplarer. Håpet at det nye miniformatet skal lokke flere til å kjøpe.

Amundsen har ikke noen umiddelbar frykt for at babyen han var med på å unnfange skal dø.

– Nei, egentlig ikke. I forhold til mange andre aviser er opplaget akseptabelt.

Ledermytteri?

I korridorene snakkes det om at Aasheims sorti også skyldtes et uakseptabelt press fra eierne om å skifte redaksjonell kurs for den tradisjonsrike, radikale kulturavisen. De første dagene etter Aasheims avgang ble det spekulert rundt påstander om at konsernledelsen og styremedlemmer nærmest hadde gjennomført et mytteri mot Aasheim – ovenfra.

Samme dag som Aasheim gikk av, uttrykte klubben bekymring over at sentrale ledere i konsernet og avisen skal ha forsøkt å blande seg inn i redaksjonelle vurderinger. Dette avviste konsernsjef Tore Stangebye i et brev til redaksjonsklubben.

– Vi oppfattet at det var skjedd et forsøk på å gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Det aksepterer vi ikke. Nå har vi fått forsikringer om at det ikke var ment slik, og det er vi glad for, sier Hustadnes.

Innkalling

Ifølge Journalistens kilder skal Aasheim ha fått en innkalling på e-post til et møte med Stangebye, som også er styreleder i Dagbladet. Flere andre ledere skulle delta: Administrerende direktør Terje Wibe, Jan Lindh, styremedlem i både Dagbladet og eieren Berner Gruppen og konsernredaktør John Arne Markussen. Det ble imidlertid ikke noe av møtet.

Aasheim skal ha oppfattet innkallingen og temaet for møtet som et så dramatisk inngrep i redaktørgjerningen at hun ikke hadde annet valg enn å trekke seg.

Sjokkert

Ifølge Markussen ble han og de andre lederne måpende vitne til at Aasheim forsvant ut døra.

– Avgangen kom som lyn fra klar himmel på alle, inkludert meg og Stangebye. Man må tro Anne på det hun har sagt om hvorfor hun valgte å fratre, sier han.

Seinere uttalelser fra Stangebye, Aasheim og flere kan tyde på at Berner-konsernet var i ferd med å evaluere Dagbladets journalistiske strategi og at eierne har ønsket en justering av profilen. Noen har også snakket sammen om svenske Expressen. Etter halvert opplag, hentet avisa seg kraftig inn det siste tiåret ved å ta kampen opp med rivalen Aftonbladet på områdene nyheter, sport og underholdning.

I brevet til redaksjonsklubben avkreftet Stangebye at han har vært involvert i en gruppe som arbeidet bak Aasheims rygg med redaksjonelle valg og Dagbladets profil.

– Ukjent

Også Markussen, som sitter i styrene for Dagbladet og DB Medialab, sier det er helt ukjent for ham at noen skal ha gått bak ryggen på Aasheim.

– Ser du i ettertid at det har skjedd ting som Aasheim kan ha oppfattet som et overtramp i forhold til redaktørplakaten?

– Det må i tilfelle hun svare på. Fra mitt ståsted er Stangebyes brev dekkende. Det sentrale poenget er at mange, inklusive Aasheim, over lang tid har vært meget urolig for opplagssituasjonen. Det skulle bare mangle at ikke styret, utgiver og eier interesserer seg for slike spørsmål.

Amundsen sier at han ikke har registrert noe initiativ for å endre Dagbladets profil.

– Det er mulig at et slikt initiativ har vært innom styret i Dagbladet, men dette har overhodet ikke vært behandlet i konsernstyret.

Journalister på bølgelengde

Journalister på bølgelengde

Mediefolk står i kø for å teste epostfornyeren Google Wave. Men er det trygt å bruke søkegigantens mange gratistjenester?

AV Bjørn Åge Mossin [04.12.2009 06:00]

I disse innsparingstider kan slike tilbud være interessante, også for mediebedrifter. Wave er det foreløpig siste våpenet fra Google i kampen mot hovedkonkurrenten Microsofts betalte PC-programmer. Neste år kommer Google med Chrome OS, et gratis og nettbasert operativsystem.

Et sterkt økende antall nettbrukere, blant dem mange journalister og redaksjoner, prøver nå ut en tidligutgave av Wave. Noen beskriver dette gratisprogrammet som et revolusjonerende kommunikasjons- og samarbeidsverktøy, mens andre foreløpig har problemer med å se fordelene.

To for én

Google betegner Wave som et forsøk på å rydde opp i e-postkaoset i innboksene våre. Hovedprinsippet er at kommunikasjonen med dem vi er oftest i kontakt med samles i én strøm – eller bølge.

Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, er blant de ivrige testbrukerne.

– I dag bruker vi Google Dokumenter og GTalk aktivt i redaksjonen som planleggingsverktøy og chat. Google Wave kan, når alle er med, erstatte disse to verktøyene i svært mange tilfeller. To for én, perfekt for planleggingsdokumenter som ikke skal inn i produksjonsverktøyet vårt, forteller Aurdal, som også bruker Googles e-postprogram Gmail privat.

95 prosent

Ifølge Google Norge-sjef Jan Grønbech er selskapets mange tilbud allerede en del av hverdagen til 95 prosent av de norske nettbrukerne.

– Det er morsomt at det kommer nye ting fra Google på løpende bånd, sa Grønbech på Fagpressedagen 2009 nylig.

Alle de store nettleserne på markedet er gratis, blant dem Google Chrome. Men i motsetning til Microsoft byr Google i tillegg på en omfattende og kostnadsfri verktøykasse:

• Google Apps: Gmail e-postprogram, Google Docs dokumenter og regneark og Google kalender, i konkurranse med Microsofts Office-pakke.

• Google Talk (GTalk) for lynmeldinger, telefon/videotelefon.

• Google oversetter (som gir langt mindre lattervekkende resultater enn tidligere).

• Google søkestatistikk og trafikktelleren Analytics.

• Google Earth/Google Maps for satellittbilder og kart.

Mister kontroll

En fordel med disse tjenestene er at du får tilgang til dine egne e-poster, dokumenter og bilder fra en hvilken som helst PC eller mobiltelefon. Usikkerhetsfaktoren er at man mister kontroll, og at man må velge å stole på at Google er et trygt sted å plassere informasjonen. For tre-fire hundre kroner per ansatt i året kan bedrifter kjøpe utvidet lagringskapasitet på Googles servere.

Google Wave er ikke et nytt sosialt medium, selv om det inneholder elementer av samme kommunikasjonsformer som i Twitter og Facebook. 35 personer har så langt registrert seg på en liste over norske journalister som har fått tilgang til å prøve ut tidligversjonen. Men antallet mediefolk som forsøker å komme på bølgelengde er langt høyere og øker raskt. Utfordringen er å få en invitasjon fra en som allerede bruker Wave.

Slike invitasjoner florerer på nettet for tiden. Etter førlanseringen 30. september ble Wave-invitasjoner omsatt for over 150 dollar på nettauksjonsstedet eBay. En såkalt betaversjon av Wave, tilgjengelig for alle, er ventet på nyåret.

Bølgeintervju

Journalisten benyttet Wave til å gjennomføre et felles intervju med en håndfull utvalgte testbrukere i norske medier. I samme dokument la vi inn et avstemningsskjema, der fire av journalistene svarte ja på spørsmålet om de tror Wave vil bli et viktig arbeidsverktøy for mediefolk. Én svarte kanskje.

Både Martine Aurdal, Gunnar Stangeland fra Jærbladet og frilanserne Janne Juliussen (Adresseavisen) og Fredrik Mandal (Trønder-Avisa) er positive etter å ha prøvd Wave.

– Profesjonelt ser jeg først og fremst nytten i forhold til å dele informasjon og få tilbakemeldinger fra medarbeidere uten å måtte benytte epost. Problematikken rundt masse- eller gruppeutsendelse av e-post, reply/reply to all, videresending med og uten vedlegg løses med Wave, mener Stangeland.

Frilanser Ida Aalen stiller seg mer avventende, og andre brukere har gitt uttrykk for at Wave så langt virker noe rotete og uoversiktlig.

Sikkert?

Ingen av Wave-testerne Journalisten intervjuet er redd for at informasjon skal komme på avveie.

– Jeg ser helt klart betenkeligheter med å legge ut privat eller sensitiv info på Googles tjenester. Likevel har jeg mye liggende der, og det tar ikke fra meg nattesøvnen. Sjansen er vel større for at noen skal stjele Mac-en min enn at data på Googles servere kommer på avveie, poengterer Mandal.

– Jeg har valgt å ta sjansen på at det som ligger på Googles servere i hovedsak ligger trygt. Spesielt varsomme kildeopplysinger og slikt holder jeg på egen server eller papir, sier Aurdal.

– Stoler på oss

Google Norge-sjef Grønbech sier til Journalisten han godt skjønner at brukere kan være skeptiske. Han mener imidlertid at nettbasert datalagring er langt sikrere enn å ha innhold liggende på enkeltmaskiner.

– Det er ekstremt sikkert å lagre programmer og informasjon hos oss. Store, tunge og kompetente aktører, som universiteter og høyskoler i Norge og USA, stoler på oss. Hele skoleverket i Norge bruker Google Docs i undervisningen, sier Grønbech.

- De ansatte overkjørt med dampveivals

- De ansatte overkjørt med dampveivals

Leder i redaksjonsklubben legger ikke fingrene imellom etter at Dagbladets lokaler er avertert til leie.

AV Martin Huseby Jensen [16.09.2014 14:35]

Det har lenge hersket en forventning om at Dagbladet med Berner Media Holding vil bli flyttet til eier Aller Medias nye bygg på Hasle utenfor Oslo sentrum. 

Etter at begge medieselskapene har vært gjennom kostnadskutt og nedbemanninger, er bygget som skal stå klart til våren neste år blitt stort nok. Problemet er bare at det finnes ikke styrevedtak på at Dagbladet skal flyttes fra Havnelageret. 

Bak folks rygg

Klubbleder Harald Klungtveit i redaksjonsklubben forteller at han ikke har den hele og fulle oversikt ennå siden de tillitsvalgte i mediehuset ikke er blitt forsøkt involvert i prosessen.

- Så vidt jeg forstår ledelsen her på huset har de nå gitt opp kampen mot en hodeløs tvangsflytting bort fra Oslo sentrum. I tillegg til sjokkbeskjeden om at Aller-konsernet gjør sånt bak de ansattes rygg, fikk folk i dag i fleisen at selve flyttingen kan skje allerede til våren.

Helt siden i august har meglerfirmaet Malling & Co hatt annonse for utleie av Dagbladets lokaler på Finn.no. Tirsdag ble lokalene også avertert i Dagens Næringsliv.

Bygget på Hasle står klart i første kvartal neste år, og dette er også perioden Malling & Co har meldt lokalene til Dagbladet ledig. Riktignok med en fleksibilitet på lokalenes størrelse. 

Det var varslet at uansett om flytting fant sted eller ei, ville det bli større fremleie av lokalene ved Operahuset.

Ingen vedtak

Klungtveit forteller at han verken kjenner til styrevedtak eller reelle utredninger bak flytteplanene. 

- Så både klubbene og styrerepresentantene er holdt for narr. Personlig er jeg forbannet. På det mer formelle planet er dette etter min mening soleklare brudd på Hovedavtalen i et helt kapittel av paragrafer og Arbeidsmiljøloven. I tillegg til at eierne over natta går til angrep på Dagbladets langvarige tradisjon for konstruktiv dialog med tillitsvalgte. Dette kan bli en alvorlig tillitskrise, sier han. 

Klubblederen mener annonseringen av lokalene viser tegn på inkompetanse hos de danske eierne om hva det vil si å eie nyhetsmedier og i journalistisk strategi. 

- Heldigvis har de ennå god tid til å snu, og jeg håper selvsagt at de vil ta reaksjonene innover seg. Det er journalistene som er kjernen i alle satsninger framover.

Visste ikke ledelsen?

Ledelsen skal ha sagt at de selv ikke ville vurdert og på egenhånd flytte til Hasle. Et sted også Arbeiderbladet forsøkte å finne seg til rette, men mislyktes. Klubblederen frykter at flytting bort fra sentrum vil gjøre stor skade på Dagbladet, både journalistisk og økonomisk.

Klungtveit sier det fremstod som at heller ikke ledelsen visste om at lokalene var blitt lagt ut til leie. 

Journalisten har forsøkt å få sjefredaktør John Arne Markussen og administrerende direktør Tore Stangebye i Berner Media i tale. Dette har vi så langt ikke lyktes med. Aller Medias toppsjef i Norge, Roger Hansen, henviser på sin side henviser til Stangebye for kommentarer. 

- Så vidt jeg forstår har temaet flytting bare helt overfladisk blitt diskutert i bedriftsstyret. En utvalgsrapport fra i vår som konkluderte med at det ikke fantes noen fordeler for Dagbladet ved en flytting, heller ikke økonomisk, har blitt ignorert. Hva som har skjedd videre har blitt hemmeligholdt. Det har vært en ren skinnprosess. Hvis det faktisk gjennomføres, er de ansatte overkjørt med dampveivals, konkluderer klubbleder Klungtveit. 

 

 

Gravejournalistikk kan føre andre i graven

Gravejournalistikk kan føre andre i graven

KOMMENTAR: Hvem har ansvaret når kritisk gransking får pasienter til å droppe medisin?

AV Carl Fredrik Bø, direktør Effector Norge AS [11.09.2014 10:00]

Legemiddeljournalistikk er krevende, og kan bli feil selv om alle har de beste intensjoner. Norsk presseforbund bør vurdere konsekvensene av kritisk legemiddeljournalistikk opp mot intensjonene bak Vær varsom-plakatens §4-9 og gi anbefalinger på hvordan en slik journalistikk kan drives ansvarlig i fremtiden.

Oppslagene i blant annet Dagbladet og NRK (1.35 uti sendingen) i forrige uke om udokumentert legemiddelreklame, vil mest sannsynlig føre til at noen dør eller blir alvorlig syk på grunn av at en del pasienter akutt vil endre eller avslutte sin bruk av legemidler – det som legene kaller autoseponering 1,2 og 3 (se referansene nederst i teksten).

Dette innlegget er ikke noe forsvar av legemiddelfirmaene som har brutt reklamereglene. Her er det åpenbart behov for både innskjerping og en fortsatt endring av holdninger. Det er heller ikke noen kritikk av mediene som omtalte saken. Vi trenger en kritisk legemiddeljournalistikk. Men kjenner vi konsekvensene av en slik journalistikk, og er mediene beredt til å ta ansvar for disse konsekvensene?

La oss først spørre om noen er ansvarlig for disse tragiske dødsfallene vi vet mest sannsynlig kommer de neste dagene og ukene som følge av en akutt endret legemiddelbruk hos en del pasienter, som igjen er fremprovosert av de kritiske medieoppslagene. Er det noen som ikke har gjort jobben sin, eller misbrukt sin stilling eller posisjon blant mediene, forskerne, helsemyndighetene eller industrien?

NRK og Dagbladet har sitt på det tørre – de har rettet søkelyset mot et samfunnsproblem, som jo er medienes oppgave, hentet informasjonen fra et anerkjent tidsskrift og fått kommentarer fra seriøse opinionsledere.

Forskerne bak studien har gjennomført et seriøst forskningsprosjekt, som har medført graverende funn, og kan således heller ikke klandres for de kommende dødsfallene. Tidsskriftets redaktør har fulgt de vanlige prosedyrene for fagfellevurdering av artikkelen før den ble publisert og har dermed gjort jobben sin.

En av Legemiddelverkets hovedoppgaver er å overvåke legemiddelreklame og legemiddelbruk, og således er det både riktig og viktig å kommentere disse forskningsresultatene.

Man kan kanskje si at disse legemiddelselskapene som har informert utilstrekkelig i sin reklame, og som dermed har lagt grunnlaget for både forskningsartiklene og medieoppslagene, må ta ansvar for dødsfallene som nå kommer. Men det er ikke noen direkte årsak-/virkningssammenheng mellom dødsfallene og deres feilreklame. Det er jo ikke nødvendigvis pasienter som står på noen av de medisinene som er omfattet av reklamefeilene, som bråslutter behandlingen og dør. Hvilke medisiner som omfattes av forskningen, fremkommer ikke noe sted i medieomtalen, og det er derfor vanskelig å tillegge disse selskapene noe objektivt ansvar.

Det må således være den enkelte av disse pasientene som er ansvarlig for sitt eget legemiddelbruk, og den akutte endringen som kan føre til dødsfall eller en alvorlig forverring av helsesituasjonen. Vær varsom-plakaten §4-9 regulerer medienes omtale av selvmord, da vi vet at medieomtale av selvmord kan fremprovosere suicidal adferd hos andre. Spørsmålet er om samfunnet opplever tilsvarende konsekvenser ved kritisk omtale av legemidler; vi får unødvendige dødsfall fremprovosert av disse medieoppslag.

Ingen er tjent med en kneblet presse. Forskning og utvikling av nye legemidler har bidratt til en dramatisk forlengelse av levealderen til folk flest, men dette har også en kostnad. Det omsettes legemidler i Norge for om lag 20 milliarder kroner i året. Hoveddelen av denne kostnaden dekkes via ulike statlige finansieringsordninger, og det er derfor viktig at legemiddel-industrien overvåkes av en årvåken presse.

I denne interessekonflikten bør Norsk presseforbund ta ansvar. I første omgang bør forbundet ta initiativ til at det gjennomføres et forskningsprosjekt som kan kartlegge og kvantifisere problemet. Når vi vet mer om omfanget og driverne av disse medierelaterte dødsfallene, kan så Presseforbundet rådgi sine medlemmer om hvordan vi fortsatt kan ha en kritisk legemiddeljournalistikk, innenfor en samfunnsansvarlig ramme.

Referanser:

1) PN Sambrook et al, Impact of adverse news media on prescriptions for osteoporosis: effect on fractures and mortality, Med J Aust. 2010 Aug 2;193(3):154-6.

2) F. Martinez, Responsibility of health providers and the media in response to scientific information, Eur J Contracept Reprod Health Care. 1997 Mar;2(1):25-30.

3) C. Lu et al, Changes in antidepressant use by young people and suicidal behavior after FDA warnings and media coverage: quasi-experimental study., BMJ. 2014 Jun 18;348:g3596. doi: 10.1136/bmj.g3596

Interessekonflikter:
Effector Norge bistår legemiddelselskaper og andre helseaktører med blant annet mediekontakt og kommunikasjonsstrategier. Det presiseres at dette innlegget er ikke skrevet på vegne av noen oppdragsgiver.

 

Denne kronikken er en bearbeidet og videreført versjon av et innlegg som tidligere er publisert på www.dagensmedisin.no

 

Dagbladet tar Schjenken-saken til Strasbourg

Dagbladet tar Schjenken-saken til Strasbourg

Mener dommen fra Høyesterett er i strid med menneskerettskonvensjonen.

AV Glenn Slydal Johansen [05.09.2014 11:35]

Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen bekrefter overfor Journalisten at avisen anker dommen fra Høyesterett. Dermed kan Schjenken-saken havne på bordet til dommerne i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.

Anken er sendt fredag, og første ledd i den videre prosessen er nå at domstolen skal avgjøre om de vil ta opp saken til behandling. Men det kan ta tid, opp mot ett år.

Tidligere amulansesjåfør Erik Schjenken er ikke lenger en del av rettsprosessen. Det Dagbladet gjør nå er å bringe norsk lovgiving opp for prøving i Strasbourg. Avisens advokat Frode Elgesem har lang erfaring med å føre saker for domstolen. 

Se Journalistens dekning av Schjenken-saken.

Begrensninger

Det er styret i Aller-eide Berner Media som har bestemt at Dagbladet skal ta saken videre. Ifølge sjefredaktøren mener mediehuset dommen fra Høyesterett bryter med de vilkår Strasbourg har etablert for meningsjournalistikken.

– Dagbladet har vurdert dette grundig, og valgt å gjøre dette av flere grunner. For det første mener vi at Høyesteretts dom ikke er i samsvar med prinsippene om pressens ytringsfrihet, slik denne er beskyttet av EMK artikkel 10. Dernest mener vi Høyesterett legger begrensinger på meningsjournalistikken som vi mener er uheldige for en åpen og sunn debatt om viktige samfunnsspørsmål. Til det helt konkrete i saken er det det å si at diskusjonen om institusjonell rasisme gikk høyt sommeren 2007, og vi mener at den debatten var svært viktig. I denne saken har Høyesterett slått ned på to kommentarartikler og en leder i strømmen av sterke meninger som ble formidlet gjennom hele august 2007, sier Markussen.

Ikke overrasket

Erik Schjenken sier i en kommentar at saken er avsluttet for hans del etter Høyesterett. Men han er ikke overrasket over at Dagbladet tar saken videre.

– Jeg skjønner at de må gjøre det. Men jeg er sikker på at de ikke klarer å nå fram, sier Schjenken, som for øvrig er oppnevnt som vara til Pressens faglige utvalg (PFU) fra i sommer.

Mellommenn og stråmenn i OL-dekningen

Mellommenn og stråmenn i OL-dekningen

KOMMENTAR: Diskusjonen preges av rykter og ønsketenkning, mener Andreas Selliaas. Han ser nærmere på VG, Dagbladet, Nordlys og NRK.

AV Andreas Selliaas [03.09.2014 14:42]

Det vakte berettiget oppsikt da Aftenpostens Harald Stanghelle kom med ”ubekreftede rykter” om First House tidligere i år. Det bør det også gjøre når ubekreftede rykter eller ønsketenkning fremmes i OL-saken. Debatten om OL er nå så betent og så preget av mellommenn og stråmenn at den ødelegger for den faktabaserte diskusjonen alle etterlyser.

(Kommentaren er først publisert på Selliaas' blogg Sportens uutholdelige letthet.)

Kilder og bindinger

Det er to aspekter ved pressens dekning jeg syns tidvis har vært svak. Det ene er bruk av påstander eller uttalelser fra tredjehånds kilder, spesielt påstander om hva IOC mener. Det andre er bindinger, enten til OL som prosjekt eller til personer som er knyttet til OL-prosessen.

OLs våpendrager

Dagbladets Esten O. Sæther har vært en av OLs fremste forsvarere. For han er det naturlig at Norge arrangerer OL, at OL til Norge vil hjelpe på å endre IOC, at det vil bidra positivt til breddeidretten i Norge og at det er bra for toppidretten i Norge. Gode ønsker som er vanskelig å vite om treffer.

At IOC er i ferd med å endre seg på grunn av Agenda 2020 er et ønske. Ikke noe av det som er forslått i dette reformtiltaket er vedtatt, langt heller satt ut i livet. Noen ganger går det også litt raskt i svingene. I dagens Dagbladet (3. september 2014) skriver Sæther at et ekspertutvalg i IOC har åpnet for å spre lekene, slik det er foreslått i hastevedtaket om endring av OL-konseptet som i disse dager blir behandlet, og som mange (inkludert Sæther) tror kan endre opinionen i Norge.

Dette er rett og slett feil. Forslaget kommer fra fire nasjonale olympiske komiteer i Europa som et innspill til Agenda 2020, fordi de er frustrert over at dagens system gjør det vanskelig for deres land å arrangere OL. De har også folket i mot seg. Hva asiatiske forbund mener vet vi for eksempel ikke. Det er også framsatt påstand om at de som skal arrangere OL i 2022 får 2 milliarder i ekstra tilskudd på grunn av nye og gullkantede medieavtaler for IOC. Kan noen i IOC bekrefte at Oslo vil få disse pengene skulle vi bli tildelt lekene? Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom mer penger, ønsker, lovnader og faktisk overføring av penger.

Førstehåndskilder

Og her er jeg inne på sakens kjerne når det gjelder mellommenn (sakens kjerne er ikke Dagbladets kommentator!): Nesten hver gang det refereres til hva som skjer i IOC er det NIF eller Oslo2022 som er kilden eller mellommann.

Det gjelder Dagbladet, VG, Nordlys, Dagsavisen, Aftenposten osv. Det er nesten ingen av disse påstandene som er bekreftet av IOC – verken av enkeltpersoner eller organisasjonsledd. Jeg kan godt hjelpe med telefonnummer og epostadresser, hvis det er ønskelig! Gerhard Heibergs nummer har dere selv...

Jeg påstår ikke at all informasjon vi får fra den kanten er ukorrekt, men informasjon gjennom mellommenn svekker troverdigheten til dem som referer til disse ”faktaene” og det gir avsenderen mer kontroll over informasjonsstrømmen enn det som burde være ønskelig for en journalist.

Agenda Media

Så over til bindinger. Det er ingen hemmelighet at Dagbladet er sponsor av Idrettsforbundet og at Esten O. Sæther har støttet generalsekretær Inge Andersen i mange idrettspolitiske saker. I så måte har det vært interessant å se at Dagbladet i sine lederkommentarer har gått mot OL, mens sportskommentatoren har gått god for det meste som skjer i OL-leiren.

På motsatt side sitter VGs sportskommentator Truls Dæhlie som i mange år har forsvart særforbundslinja i norsk idrett og som har vært svært kritisk til det NIF foretar seg i svært mange saker. Dette gjenspeiler også mange av kommentarene til VGs sportskommentator i OL-saken. Få utenfor Nord-Norge har vært så kritisk til OL-prosjektet som ham. VG har også vært avisen som har gått idrettsmakten mest etter i sømmene. Er det på grunn av mangel på bindinger?

I Nordlys er det fint lite godt å si om OL i Oslo. Der er den kritiske journalistikken basert på at Tromsø ikke fikk OL sist denne diskusjonen var på tapetet. Hva med NRK? At de er nevnt som en av dem som kan ta over mediesenteret etter OL har skapt anklager om at de er mer positive til OL enn de ellers ville vært og anklager om at de har vært mikrofonstativ for ja-leiren. De fleste mistanker mot medias agenda i denne saken er feil. Skyldes det pressen selv?

Mer relevant

Og her sluttes sirkelen: med bedre bruk av førstehåndskilder og mindre bruk av spekulasjoner, ønsketenkning og personlige føringer blir bindinger mindre relevant for vurderingen av medias rolle i OL-saken. Vi får bedre fakta og mer ut av journalistene og kommentatorene – enten de er for eller mot OL i Oslo.

Den etiske siden av saken

Den etiske siden av saken

KOMMENTAR: Når et intervjuobjekt blåser en sak, utfordres presseetikken, skriver Kjersti Løken Stavrum om Fabian Stang, Facebook og Dagbladet.

AV Kjersti Løken Stavrum [02.09.2014 12:50]

«Gi dem 15 minutter før publisering til å kommentere heretter, eller slutt å spørre dem om kommentarer».

Det korthogde svaret kom fra Pulitzer-vinnende Glenn Greenwald, mannen bak Snowden-avsløringene, på Twitter i begynnelsen av august. Greenwald diskuterte hva journalister kan gjøre for å unngå at kilder spinner av gårde med journalistiske prosjekter.

Utgangspunktet var nettavisen The Intercept som hadde gravd frem nyheten om at USAs liste over terrorister var blitt dobbelt så lang de siste årene. Da regjeringen luktet trøbbel, snudde den seg rundt og ga saken til nyhetsbyrået The Associated Press (AP). Byrået hastet ut en mer vennligsinnet, forklarende kortversjon av dette – og så ble det bråk, så klart. Regjeringen innrømmet gjerningen. Sjefredaktøren i The Intercept erklærte at de for fremtiden kommer til å gi kilder bare en halvtime på å svare før saken legges ut.

Det er kort tid til å forberede gode svar.

Beklagelsen

Ordfører Fabian Stang (H) valgte, etter at Dagbladet ville vite hvorfor han hadde brukt en hyttemaler som ikke var registrert som næringsdrivende, å legge ut en melding på Facebook med en unnskyldning for dette.

Da hadde manuset fra Dagbladet med endelig sitatsjekk ligget en stund på hans bord. Men Stang nevnte aldri Dagbladet i meldingen.

Sosiale medier er alles medium, og dessuten stort sett en berikelse for oss alle.

Stang er, i likhet med alle andre intervjuobjekter og kilder, selvfølgelig ikke bundet av noen presseetikk. Han står fritt til å håndtere mediesaker slik han ser seg mest tjent med. Og her valgte han Facebook.

Sosiale medier er alles medium, og dessuten stort sett en berikelse for oss alle.

Men handlingen føyer seg inn i en lang rekke mindre åpenbare trekk som gjøres for nettopp å komme mediene i forkjøpet når de er på sporet av en sak. Kall det gjerne en flat beklagelse. Eller kall det mediehåndtering.

Imøtegåelse

Norske medier er forpliktet etter Vær varsom-plakaten til å sjekke fakta, så klart – og blant annet også til å gi intervjuobjekter en rimelig tid til å kunne svare for seg. Dette kalles kravet til samtidig imøtegåelse. Tiden kilden bør få på seg, må måles opp mot kompleksitet. Hvis det er et journalistisk prosjekt av større omgang, er det redelig at kilden får lengre tid enn hvis det dreier seg om et mindre element som kilden står midt i til daglig.

Da Huffington Post skrev om det de kaller «kuppingen» av den nevnte terrorist-saken, forklarte de leserne at slike handlinger mislikes fordi det ødelegger tilliten mellom journalisten og intervjuobjektet. Det er et brudd på en etablert praksis.

I fremtiden, skriver Huffington Post, vil journalisten være mindre åpen og gi intervjuobjektet mindre tid, eller ingen tid i det hele tatt, til å svare for seg.

Dette er et eksempel på det paradokset jeg mener oppstår når intervjuobjektet eller kilden tar grep om saken selv, fordi de av en eller annen grunn ser seg tjent med å gjøre det: Det skaper et press på presseetikken.

I fremtiden vil journalisten være mindre åpen og gi intervjuobjektet mindre tid, eller ingen tid i det hele tatt, til å svare for seg.

Den samtidige imøtegåelse er grunnleggende for journalistikken. Flere norske medier felles hvert år i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for ikke å ha konfrontert kildene tilstrekkelig i forbindelse med publisering av sterke beskyldninger av faktisk art. Ett av de mer omtalte eksemplene er Dagens Næringsliv som i 2007 ble felt for blant annet ikke å ha gitt investoren Arne Fredly nok tid til å svare på det de mente å ha på ham. I uttalelsen skriver PFU at «Etter utvalgets mening må det være et presseetisk minimumskrav at den eller de som utsettes for beskyldninger, gis rimelig tid til å komme med sin versjon».

En gravende journalist har i dag – syv år etterpå – rikelig uønsket erfaring med kilder/intervjuobjekter som ønsker å ta grep om historien selv. Enten ved å gå til et annet medium med den, eller på andre måter spinne den vekk. Det kan være forståelig at den angrepne nettopp ønsker å komme mediet i forkjøpet og ta vekk sakens eksklusivitet slik at den blir nedprioritert og forsvinner fortere enn den kanskje ellers ville gjort.

Jeg kalte dette «irriterende» til Aftenposten da de ringte. Det bidrar blant annet også til å gjøre det mindre interessant for fattige redaksjoner å bruke knappe ressurser på gravende prosjekter.

Tilsvar

Stang-saken vil bli diskutert videre i pressekretser.

Sosiale medier har skapt nye muligheter og nye spilleregler, enten man er journalist, kilde eller intervjuobjekt.

Sosiale medier har skapt nye muligheter og nye spilleregler, enten man er journalist, kilde eller intervjuobjekt.

Derfor er det naturlig også å drøfte konsekvensene for de presseetiske spillereglene.

Saker er ikke lenger satt i bly, de kan endres og utvikles raskt etter hvert som nye fakta og nye kilder melder seg. Det vil kunne åpne for en annen rolle for det punktet i Vær varsom-plakaten som kalles «tilsvar», altså at «de som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling». Tilsvaret er ikke samtidig med publiseringen.

Pressens etiske plakat har vært under konstant utvikling siden den ble vedtatt i 1936. Det er dens styrke at den er relevant i en endret mediehverdag. Pressens etiske regler skal være redelige, men de skal også kunne la seg praktisere når verden går videre.

(Kommentaren er tidligere publisert i Aftenposten.)

 

- Dette ødelegger ikke for journalistikken

- Dette ødelegger ikke for journalistikken

Redaktører legger tanken om at kilder bør verne mediene død.

AV Martin Huseby Jensen [01.09.2014 15:25]

Før helgen avslører Dagbladet at ordfører Fabian Stang har brukt maler til arbeid på hytta uten å ha satt av skatt. Like før journalistene publiserer på artikkelen, går ordføreren ut og øver selvkritikk på sin Facebook-side.

Aftenposten følger opp med en artikkel hvor generalsekretær Kjersti Løken Stavrum intervjues. Artikkelen er blitt oppdatert gjentatte ganger siden publisering. Løken Stavrum sier det kan være ødeleggende for gravejournalistikken om kildene blåser saken før den er publisert.

I ett debattinnlegg publisert i Aftenpostens nettsider i dag uttdyper generalsekretæren.

- Men handlingen føyer seg inn i en lang rekke mindre åpenbare trekk som gjøres for nettopp å komme mediene i forkjøpet når de er på sporet av en sak. Kall det gjerne en flat beklagelse. Eller kall det mediehåndtering.

Skjer hver dag

- Dette er vel ikke ødeleggende for journalistikken på noen som helst slags måte, sier mangeårig gravejournalist og redaktør i NRK Brennpunkt, Odd Isungset.

Han man mener alle journalister må være forberedt på at kildene vil gå ut med sin versjon av saken, uansett om det er begått gravejournalistikk eller daglig nyhetsdekning. En av mytene rundt gravejournalistikken, sier Isungset, er at det er veldig farlig å gjøre hovedkilden oppmerksom på arbeidet for tidlig og at man derfor må holde seg i ytterkantene. Men for hans redaksjon er det en teknisk nødvendighet å komme tidlig i kontakt med kildene, og det er sett med redaktørens øyne vesentlig å gjøre på grunn av faktasjekk.

- Det er en kurant måte å gå fram på. Og har redaksjonen en fortrinnsvis god sak så er det bare å fortelle om den, selv om kildene skulle gå ut med sin versjon.

Når ut til flere

 Ansvarlig redaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad skrev i sosiale medier etter Aftenpostens artikkel at reaksjoner av en slik art er noe mediene må lære å leve med. Han viser til deler av diskusjonen i etterkant hvor enkelte har foreslått å lage metajournalistikk.

 - Vi sitter med de formelle publiseringsplattformene, og vi kan jo da forklare sammenhengene. Men jeg har ikke på svaret på hvordan man håndterer enkeltsaker. Å foreslå en kildeetikk som kildene skal følge er bare naivt. Dette er ikke nødvendigvis annerledes enn slik det alltid har vært: Om noen har fått på ferten at det lages en sak om dem, så har de ringt sine venner og fortalt sin side av historien. Forskjellen er at nå når kildene flere, og det må vi forholde oss til. 

At kildenes mulighet til å publisere i sosiale medier skulle spille noen rolle for imøtegåelses-retten, synes han blir feil. Faren er at mediene blir mer kalkulerende når de velger å konfrontere dem de omtaler.

Redaktøren sier videre at det ikke er noen praktiske årsaker som hindrer redaksjonene i å publisere sin artikkel før hovedkilden gir sin versjon av saken i sosiale medier. Dersom det er et mål.

- Selv mener jeg det er uheldig om det er slik.

Hva kom først 

Ordføreren sier til Journalisten at han ikke var ute før Dagbladet, men samtidig. Det viser seg ikke å være riktig. En av journalistene på saken, Asle Hansen, sier at de hadde manuset til sin artikkel nesten klar da Stang beklaget på Facebook samtidig som redaksjonen ventet på sitatsjekk. Da beklagelsen kom valgte de å gå ut med artikkelen på tross av manglende svar på sitatsjekken.

Politisk rådgiver Rune Dahl forteller at ordføreren trolig oppfatter tidspunktene som samtidig fordi han godkjente sitatene før han publiserte sin beklagelse, og med det anså artikkelen som klarert. Dahl brukte ytterligere tid på å lese gjennom manus.

Både Stang og Hansen forteller at de fra torsdag til artikkelen publiseres på fredag hadde tre samtaler. Den siste fant sted på fredag og på dette tidspunktet kan avisens journalister dokumentere forholdet.

 - Jeg er av en slik type at når jeg gjør feil, synes jeg det er riktig å innrømme det. Og å si i fra til vennene mine om hva som er skjedd, forteller Stang.

 

 

 

 

 

 

Costume felt på alle punkter

Costume felt på alle punkter

Tesktreklame og dobbeltroller avkledd i PFU.

AV Helge Øgrim [26.08.2014 11:56]

Presseforbundet generalsekretær Kjersti Løken Stavrum tok i sommer initiativretten i bruk og klaget bladet Costume for flere brudd på Vær varsom- og tekstreklameplakatene.

Det var ingen tvil under dagens behandling. Med små endringer ble Costume felt for brudd på god presseskikk etter motereportasjer i april og juni i år, samt for et oppslag om redaktør Vanessa Rudjords bolig samtidig som den var lagt ut for salg.

Reportasjen i nr. 4 handlet om Pia Tjeltas nye kleskolleksjon. Tjelta er venninne av redaktøren og utvalget slo fast at hun blandet rollene på en måte som ikke harmonerer med god presseskikk. Rudjord var stylist for artikkelen og klageren mente hun dermed oppsøkte en dobbeltrolle som påvirker hvordan venninnen ble presentert i en sammenheng hvor begge har sterke økonomiske interesser. Leserne ble heller ikke gjort oppmerksom på vennskapet i reportasjen.

Rudjord var også stylist da Jenny Skavlans bikinikolleksjon ble presentert i juni. De kjenner hverandre godt og reiste til fotoshooten i Thailand sammen med sine respektive. Heller ikke her ble det opplyst om båndene.

Dagbladet fri

Reportasjen om Hells Angels' interne regler og straffemetoder i Dagbladet 20. mai i år, slapp derimot igjennom PFUs nåløye. Selv om avisa brukte norske HA-folk som illustrasjon på en sak med opphav i et avhopp i Tyskland, syntes de fleste medlemmene det lå greit innenfor reglene.

Bare den nye utvalgslederen Alf Bjarne Johnsen (VG, representerer Journalistlaget), var hørbart skeptisk til håndverket. Han mente forsiden og inngangen på reportasjen plasserte innholdet i norsk kontekst.

En hovedsak i klagen gjaldt karakteristikken "kriminell organisasjon" på Hells Angels. HAs advokat John Chr. Elden hevdet at Dagbladet ikke hadde tatt forbehold eller gjort forsøk på å underbygge påstanden. 

Fagbladet Ren Mat ble felt for ikke å ha gitt Dyrevernalliansen tilsvar etter kritikk på kommentarplass i vårnummeret. Bladet kommer fire ganger i året og utvalget innså at det er vanskelig å drive debatt med den frekvensen, men mente likevel VVP ble brutt da omtalte ble nektet svar i neste utgave.

 

 

Hestenes-prisen til Aftenblad-journalist

Hestenes-prisen til Aftenblad-journalist

Juryen skryter av Leif Tore Lindø som kritisk, leken og inspirerende.

AV Glenn Slydal Johansen [19.08.2014 12:50]

Det var under et arrangement på Filmfestivalen i Haugesund at prisen ble delt ut mandag kveld. 34-åringen som jobber i Stavanger Aftenblad får kulturjournalistprisen for sin kunnskap, humor og fortellerkunst.

– Årets prisvinner er en komplett kulturjournalist. En stolt tradisjonsbærer, men som i sin natur og i kraft av sitt yrke er evig fornyende. Han navigerer i og forklarer populærkulturelle fenomener like ubesværet som han skriver. Han har politisk orienteringsevne, og satirisk brodd. Til og med forståelse for tall og kulturøkonomi, heter det i jurybegrunnelsen, gjengitt av Stavanger Aftenblad.

Formgiver

Juryen roser Lindø for å briljere på trykk.

– Hadde jeg vært ung avisleser i hans distrikt i dag, er jeg temmelig sikker på at prisvinneren hadde vært med på å forme mitt bilde på kulturen og samtida rundt meg. Hans kritiske, lekne og inspirerte tilnærming - både i utvalg og fortellermåte, er forbløffende og medrivende, heter det fra juryen.

Prisen ble delt ut av kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet. Det er avisens tidligere kulturjournalist Arne Hestenes som stiftet prisen, som ble delt ut første gang i 1993.

De siste årene har Dag og Tids Agnes Ravatn, Dagbladets Inger Merete Hobbelstad og Dagens Næringslivs Kristiane Larssen mottatt prisen.

Tidligere vinnere inkluderer Hans Olav Brenner, Ingvild Tennfjord og Kjetil Østli. 

Lindø har jobbet i Stavanger Aftenblad siden 2008. Før det jobbet han fem år i Rogalands Avis. 

Prisen består av ett diplom og 30.000 kroner.

Dagbladet sier opp

Dagbladet sier opp

Ikke mange nok går frivillig. Men redaksjonsklubben unngår oppsigelser.

AV Martin Huseby Jensen [27.06.2014 08:48]

Det er nesten tre måneder siden Dagbladet satte i gang en kostnadsprosess som tilsa at kostnader på nivå med 50 årsverk skulle kuttes. Siden er det blitt kjent at flere profilerte medarbeidere tok sluttpakker.

Men de som valgte den frivillige løsningen var ikke mange nok. Ifølge Dagens Næringsliv vil en håndfull medarbeidere, antagelig er det snakk om færre enn fem årsverk, bli oppsagt.

- Det blir noen oppsigelser i deskområdet for papiravisen. Vi kom dessverre ikke i mål med full frivillighet. Det er krevende og vondt, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til DN.

Fremover felt i PFU

Fremover felt i PFU

Avtroppende utvalg behandler sine siste saker.

AV Glenn Slydal Johansen [24.06.2014 05:00]

Tirsdag har Pressens faglige utvalg (PFU) siste møte før sommeren. Det er også det siste møtet for det gamle utvalget. Over sommeren tar VG-journalist Alf Bjarne Johnsen over ledervervet.

Felt

Blant de siste klagene som ble behandlet var en fra Narvik kommune på byens avis Fremover. Saken dreier seg om en oppfølger i november i fjor til Dagbladets avsløring måneden før om at krise- og beredskapsplaner for Harstad/Narvik lufthavn lå åpent tilgjengelig på nett. I Fremovers oppfølger heter det at en granskning ikke fant ut hvordan glippen hadde skjedd. Men i klagen heter det at det motsatte er skjedd.

– Det er ikke gjort noen funn som tilsier at disse dokumentene har befunnet seg på våre servere, heter det i klagebrevet.

Kommunen mener Dagbladet har blandet sammen Evenes og Narvik lufthavn, og har klaget inn Fremover for håndteringen av opplysningene og det kommunen mener er misbruk av begreper.

Fremover avviser klagen, blant annet med henvisning om at det kun er Evenes som er militær flyplass i området. Avisen mener også at de har brukt riktige begreper.

Men klager fikk medhold i PFU, som mener kommunen har dokumentert at avisen tar feil. Dermed blir også titler ukorrekte, og avisen rammes av Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.

– Fremover har brutt god presseskikk, konkluderte utvalget.

– En klassisk sak. Man tar en sak fra et annet medium, og ikke sjekker nøye nok selv om det stemmer, sa allmennhetens representant, filosof Henrik Syse. 

Kulturhusstrid

Bergens Tidende ble frikjent for en klage om dekningen av strid rundt kulturhuset Bergen Kjøtt. En artikkel var klaget inn av det som beskrives som en vanlig leser med tillatelse fra berørt part. Leseren reagerer på at det i tittelen heter at miljøet tilknyttet kulturhuset er splittet, samt bruk av en kilde som er venn av husets nye eiere. 

Klager kritiserer BT for slett kildekritikk og mye synsing av en som i tilsynelatende han har kjennskap til forholdene, uten at det presenteres hvordan han har det

- Når han i tillegg er venn med nye eiere som vil ta over huset og det er stor strid om dette i Bergen synes jeg denne artikkelen blir et veldig usaklig innlegg uten referanser, heter det i klagen.

Avisen svarer at artikkelen inngår i en serie artikler om kulturhuset. De viser til at det fremgår hvilken tilknytning kilden har. BT mener saken gir en god gjengivelse av meninger, og avviser også at den har kommenterende innhold.

PFU mener artikkelen sannsynliggjør dekning for bruk av ordet «splittelse» i tittelen, og legger til at den ikke retter kritikk mot personer, men et miljø.

– Jeg ha lest saken med klager briller og ser hva det reageres på, men kan ikke se at det er noe brudd på god presseskikk, sa Syse.

Utsatt

En annen klage gjelder en av Dagbladets artikler fra dekningen av arvestriden mellom kjendisadvokat Mona Høiness og Urdahl-slektningene. Avisen refererte fra retten at Urdahl-slektningenes privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørensens samarbeidspartner Stein Møllerhaug skal ha hacket Høiness' data.

Dette har Møllerhaug klaget inn for PFU da Dagbladet samme dag som publisering ikke tok inn en uttalelse fra der han avviste påstanden. Uttalelsen kom først inn dagen etter publisering. Møllerhaug opprettholdt likevel PFU-klagen fordi han mener han skulle vært kontaktet.

Dagbladet viser til pressens referatprivilegium, noe Møllerhaug heller ikke bestrider. Avisen mener påstanden i retten ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse. Klageren mener imidlertid avisen skulle tatt inn tilsvaret i saken tidligere.

PFU utsatte behandlingen av saken fordi det har kommet inn nye opplysninger som gjør at utvalget sender saken tilbake til sekretariatet. 

 

Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Inger Merete Hobbelstad tar inn nesten dobbelt Dagblad-lønn og kunne ikke tenkt seg annet yrke.

AV Aslaug Olette Klausen [23.06.2014 06:00]

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner. 

 – Du må ha et uromantisk forhold til det du driver med. Du skal levere det du har avtalt å levere, og huske at det du skriver ikke alltid er et uttrykk for din sjel, sier frilanser Inger Merete Hobbelstad.

Hun synes det legges for lite vekt på de fine sidene og mulighetene i den frie journalistrollen. Derfor gir hun gjerne ansikt til den lykkelige frilanseren.

(Vi har endret inngangen på artikkelen etter innspill fra Hobbelstad og andre frilansere. Omsetningen hennes er bruttoinntekt hun selv må finansiere forsikring, pensjonsspaering og løpende kostnader med. Også i de andre frilanssakene bruker Journalisten bruttotall.)

Jobb på fest

Hobbelstad begynte å frilanse i 2008, to år etter at hun var ferdig utdannet litteraturviter. Inngangen til journalistikken kom da hun som student gikk feil i kjelleren på Sofus Bugges hus på Blindern, og snublet inn på kontoret til studenttidskriftet Filologen. Etter det ble det arbeid for blant annet Spirit, Woman og Scanorama før hun fikk den berømmelige vikarfoten inn i Dagbladet. Der leverer hun stoff nesten tilsvarende full stilling.

– Jeg har i liten grad oppsøkt jobbene. De har stort sett kommet gjennom folk jeg kjenner eller har møtt på fest. Dagbladet begynte en kveld jeg var på fest og kom i snakk med Jane Throndsen, som den gang var redaktør i Magasinet.

Under tiden i Dagbladet søkte hun for øvrig på en fast jobb som kulturreporter, uten å få den. Det var da hun skjønte at det var frilanser hun var.

– Jeg hadde frilanset hele tiden under både studiene og vikariatene, og gjennom det brukt flere år på å bygge opp en frilanspakke. Det jeg også visste godt var at er du kritiker, så er du frilanser. Ingen blir ansatt for å gjøre det lenger. Det er bare noe å forholde seg realistisk til.

– Det å slutte i jobben og gå rett over til frilansing, det tror jeg er vanskelig. Da tror jeg du må belage deg på en stund hvor det går litt sakte. Du trenger nok å gjøre noe, og jeg anbefaler sterkt å skaffe deg en eller flere faste avtaler der du leverer en gitt mengde i måneden.

Nesten millionlønn

Avtalen hun selv har med Dagbladet er muntlig, men langsiktig og forutsigbar. Hun understreker likevel at det er akkurat nå hun lever det gode frilanslivet. Hva som vil skje fremover vet hun ikke.

Kuttene i mediebransjen har også rammet henne. Da Dagbladet la ned søndagsutgaven fikk hun en flate mindre å levere til. Hun leverer ellers halvparten av avisens filmanmeldelser, kommentarartikler og har den faste spalten Bokettersynet.

– I blant blir jeg spurt om hvordan jeg kan tenke at det jeg mener om en bestemt sak fortjener en plass i offentligheten. Men jeg tenker egentlig ikke slik. Jeg leser aviser og ser meg rundt og får mine idéer, for så å fortelle dem til redaktørene. De tar avgjørelsen om dette er noe de vil ha.

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som det hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner.

– Jeg vet jeg er i en heldig situasjon, og det er jeg takknemlig for.

– Hva vil du anbefale andre som vil lykkes som frilanser å gjøre?

– Det er to hovedspor å velge: Du kan satse på å bli en nisje som Andreas Viestad, som har blitt en tydelig stemme på mat. Eller du kan være veldig allsidig.

• Du bør være utadvendt, like å møte mennesker og ikke være redd for å selge inn prosjektene din.

• Du bør være idérik og allsidig, og finne ut hva slags stoff, og hvilken tone, som passer for ulike publikasjoner.

• Du bør være effektiv og profesjonell. Det er viktig å levere i tide, eller be om godt begrunnet utsettelse. Jeg må tilstå at jeg har syndet mot dette selv i blant, men det synes jeg ikke man skal.

• Orienter deg om hva dine kolleger tar for jobben, og da særlige de mannlige frilanserne. De er ofte flinkere til å forhandle lønnen opp.

• Du må levere det du blir betalt for å levere.

Tid er penger

Hobbelstad trekker også frem at tid er penger. Selv jobber hun ikke gratis eller for underbetaling med mindre det er snakk om idealistisk arbeidsgiver med lite penger, eller et oppdrag hun brenner for.

– Jeg synes det er viktig at frilansere ikke lar seg presse til å jobbe gratis eller for for dårlig betaling. Du er en profesjonell som gjør en jobb du kan, og det skal du ha anstendig lønn for.

Det å kunne skape en balanse ved å bruke en godt betalt rutinejobb til å finansiere en spennende, men tidkrevende og lite innbringende dybdeartikkel, trekker hun frem som en av fordelene ved frilanslivet.

– Jeg sier nei til jobber der jeg føler at jeg ikke er rett person. Vil noen ha en kommentar om Miley Cyrus så sender jeg dem videre noen andre. Jeg er så heldig at jeg alltid har noe å gjøre, så jeg pleier å si til nye oppdragsgivere at de må matche honoraret med det jeg ville fått for det jeg ellers ville brukt tid på. Noe annet vil føre til at jeg går med tap.

Kan lykken vare evig?

Spørsmålene som stadig kommer om hva hun gjør i stille perioder vet hun ikke hva hun skal svare på. Hun har ikke slike. Det kan ha sammenheng med at hun har valgt allsidigheten fremfor å dyrke kun ett felt. Og gjennom det funnet drømmejobben.

– Det er ikke noe poeng for meg å få fast jobb, for å få fast jobb. Hadde jeg fått et fantastisk jobbtilbud ville jeg vurdert det. Men det skulle vært en arbeidsdag som jeg ville trives bedre med enn den jeg har i dag, og det skal godt gjøres. Jeg har det veldig fint.

Hun er imidlertid klar over at det kan være at den profesjonelle lykken ikke vil vare evig. Den ene trusselen er endringene i mediemarkedet, som ingen ennå vet konsekvensene av. Det andre er hennes livssituasjon. I dag har hun ikke barn, og med det mulighet til å jobbe så mye som frilanslivet krever.

– Jeg har spart penger og prøvd å tenke økonomisk langsiktig. Jeg vet jo at hverdagen fort kan bli annerledes.

Foreslår at frilanserne jobber mer

Foreslår at frilanserne jobber mer

Dagbladet tenker kreativt for å bøte på honorarsatsene. Tilbyr anmeldere større flater og åpner for at de kan levere til flere.

AV Aslaug Olette Klausen [11.06.2014 11:21]

- Jeg har aldri hatt noen formell avtale med Dagbladet. Jeg blir spurt om å gjøre ting, og får så og så mye for det. Jeg har ingen rettigheter eller krav til avisen, og de kan når som helst velge andre. Avisen har ikke noe ansvar for meg, sier mangeårig frilanser Jon Rognlien.

Han har skrevet anmeldelser for avisen i flere år, i tillegg til essay og kommentarer. Iblant leverer han også til Klassekampen og Morgenbladet.

Frilansere opplever sosial dumping

- Dagbladet foretrekker at jeg holder meg til dem. Jeg fikk tilbud om at dersom jeg ville skrive mer, så kunne jeg heller gjøre det der, i andre formater, enn hos konkurrentene. Avisen ønsker lojalitet, og det er jo forståelig. Det blir en slags uformell deal som jeg ikke har noen problemer med.

- Bokanmeldelser er jo profileringsstoff, så vi kan ikke skrive sånt for konkurrenter, særlig ikke VG. Dette gjelder det meste av meningsstoffet, der avisene bygger sin profil. Men jeg har aldri fått kjeft fordi jeg for eksempel har skrevet om film i Klassekampen eller faglige spørsmål i Morgenbladet.

Svak honorarøkning

Dagbladet betaler ifølge Rognlien i dag 2.500 kroner for en vanlig litteraturanmeldelse. Dette er en svak oppgang fra 2.300 kroner i 2010, ifølge Espen Søbye, tidligere frilanskritiker i Dagbladet. Nå skriver han for Morgenbladet. Spalten "Ideer" er noe bedre betalt enn kritikken. Men offisielle, avtalefestede satser finnes ikke.

2500 kroner var etter det Journalisten erfarer også det kunstkritikere i Dagbladet tidligere fikk. Avisen endret tidligere i år format på kunstkritikken, og innført en egen større spalte, skrevet av Arve Rød.  Rød arbeidet fra 2006 til 2012 for Dagens Næringsliv. Der fikk han 4000 kroner for sine artikler. Summen var den samme i hele perioden. Han ble hentet inn til Dagbladet, der han forhandlet frem en liknende avtale. Honoraret er på 5000 kroner. 

- Da jeg ble tilbudt jobben i Dagbladet var en av mine betingelser at jeg ikke kunne gå ned i inntekt, justert for prisstigning. Men det er viktig å merke seg at honoraret er en ren sum. Det inkluderer ikke feriepenger og andre sosiale ytelser eller nødvendig infrastruktur i jobben, sier Rød.

Deprimerende timelønn

Han er etter forholdende fornøyd med honoraret. Men han ser på det som overskuddsarbeid og ønsker ikke å tenke på hva summen utgjør dersom han omregner beløpet til timelønn.

I hvilken annen bransje er lavt budsjett gangbart argument for underbetaling?

- Noen år har jeg knapt kommet over 200.000 brutto. Skulle jeg tenke på hva dette utgjør i timen, blir det ganske deprimerende greier. Men jeg har realitetsorientert meg, og har blant annet arbeidet noe som lærervikar. Dersom du ønsker et trygt liv der du henger med på den øvrige samfunnsutviklingen, bør du ikke velge å bli frilansjournalist. Men når man først gjør den jobben, skal man kunne sitte igjen med følelsen av å være verd noe, også i økonomisk betydning.

Selv ser Rød at han relativt sett er blant de heldigere stilte. Men han mener også at han ville få et problem dersom arbeidet med kunstkritikk skulle bli hans viktigste, og det uavhengig av at Dagbladet ikke har bundet ham opp til avisen. Han ser også en utfordring i den innstillingen flere av hans kolleger har til arbeidet. 

- Enkelte ser seg som privilegerte bare de får publisere. For noen er det kanskje også et strategisk valg med tanke på en karriere i institusjonene, dermed blir det lettere å svelge at man ikke får forsvarlig betalt. Jeg mener at kunstfeltet burde operere med en minstesum, slik man for eksempel gjør det innen film. Der kan man bli svartelistet om man underbyr seg selv. Både avisene og fagmiljøene er jo avhengige av tekstproduksjon, og da bør man også betale hva det er verd i faktisk arbeid.

En løsning er å jobbe mer

Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet bekrefter summene som omtalt over. Avtaler med andre frilansere vil han ikke kommentere da han mener dette er en avtaler mellom den enkelte og avisen. Øvrige honorar vil han heller ikke gå inn på, utover å understreke at satsene har sammenheng med avisens økonomiske situasjon.

- Det er selvfølgelig en utfordrende posisjon å være i når vi stadig må finne nye måter å spare kostnader. Vi prøver så langt det er mulig å være oppfinnsomme og kreative slik at bidragsyterne får så gode muligheter som mulig til å leve av. Vi ønsker å forsvare det vi tilbyr økonomisk.

Dette gjør Dagbladet ved nå å åpne for at enkelte av frilansskribentene kan ha en løsere tilknytning til avisen. En annen form for kompensasjon mener Ramnefjell ligger i å stille større flater til rådighet. I tillegg trekker han frem det å få levere mer stoff til avisen.

- Hva anser du som en anstendig lønn?

 

- Det er litt vanskelig å tallfeste. Men en anstendig lønn er at man får rimelig tilbake i betaling for det arbeidet som er gjort. En skal også følges opp av arbeidsgiver.

- Vi har ganske mange frilansere knyttet til oss. Da er det jo sånn at noen gjør mer enn andre. Vår plikt er å sørge for at det er en ordning som ikke blir en økonomisk belastning på toppen av alt det andre de driver med. For noen innebærer det at vi forsøker å gi dem mer arbeide. Jeg føler det et ansvar som arbeidsgiver å vite at dette er noe vedkommende kan leve av.

Ha flere ben å stå på

Han er ikke kjent med at noen av de avisen kjøper av i dag skal ha økonomiske problemer grunnet avisens honorar. Men han er åpen for at slik informasjon kan ha gått ham hus forbi.

- Det er mange folk vi påtar oss et økonomisk ansvar for. Vi ønsker at de skal ha et realistisk forhold til hva vi kan gi. Om vedkommende har et annet virke og såkalt flere ben å stå på, er det en fordel. Vi kan ikke trylle frem penger.

Ramnefjell viser til det han kaller krysspresset mellom hva leserne forventer at avisen skal være og det avisen har av ressurser til å ivareta skribentenes økonomiske situasjon.

- Vil det bli enda mer å gjøre for frilanserne nå som Dagbladet nedbemanner?

- Det er en grense for hvor mye vi kan kjøpe inn. Alle kan ikke sitte utenfor huset og sende inn tekster. Det er noen som må håndtere dem også. Det er ingen automatikk i at det blir mer å gjøre for frilanserne når faste går. Men det er jo et gammelt jungelord at når faste går ut kommer frilanserne inn. Historisk sett har det vært riktig. Men hva som vil skje fremover kan jeg ikke si sikkert.

Det går mot oppsigelser i Dagbladet

Det går mot oppsigelser i Dagbladet

– Det vil være hodeløst, sier lederen av redaksjonsklubben. Ledelsen opplyser at det mangler 22 søknader for å unngå styrt nedbemanning.

AV Bjørn Åge Mossin [22.05.2014 16:08]

(Oppdatert med kommentar fra ansvarlig redaktør John Arne Markussen)

Dagbladet kom kom ikke i mål med frivillighet i den pågående nedbemanningsprosessen.

– Etter at søknadsfristen for de frivillige ordningene gikk ut mandag er vi fortsatt et godt stykke unna mål, er budskapet de ansatte fikk fra ledelsen i selskapet torsdag ettermiddag.

Som det ble opplyst på et allmøte i slutten av april skal Dagbladet og DB Medialab redusere antall ansatte med ytterligere 48. For å nå dette målet ble det for alle ansatte gitt mulighet for å søke sluttpakke eller etterlønn/Avtalefestet pensjon (AFP).

For få søknader

– Vi må nå dessverre konstatere at vi har fått for få søknader og at mulighetene for å nå målet ved frivillighet er kraftig redusert. 26 ansatte har fått innvilget sine søknader, opplyser ledelsen i en internmail.

Forberedelsene til styrt nedbemanning starter umiddelbart. Dette kan innebære oppsigelser, poengteres det.

Ledelsen har i dag orientert tillitsvalgte om situasjonen. Målsetningen er å avslutte prosessen innen 20. juni.

– Det er klart at vi er et godt stykke unna målet. Jeg er nok redd for at vi har for få sluttpakkesøknader til at det er mulig å komme i mål med frivillighet, sier Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen.

De fleste fra redaksjonen

Etter det Journalisten erfarer ligger det an til at drøyt halvparten av de 22 årsverkene må tas fra redaksjonen. Lederen av Dagbladets redaksjonsklubb, Harald Klungtveit, ønsker ikke å bekrefte dette, men legger ikke fingrene imellom i sin kritikk av ledelsen.

– Til tross for at nesten 20 journalister så langt i dette regnskapsåret har inngått sluttavtaler frivillig, ser det ut til at ledelsen har tenkt å gå til en masseoppsigelse i redaksjonen. Det er hodeløst, sier Klungtveit.

Han poengterer at redaksjonsklubben ikke engang har sett noen reell konsekvensutredning bak tallene.

– Uopprettelig skade

– Det finnes ikke noe rom for å kutte mer i redaksjonen uten å gjøre uopprettelig skade på det ledelsen selv kaller Dagbladets DNA. Oppsigelser av journalister vil dessuten effektivt sperre for enhver redaksjonell satsning midt i en periode da det er som aller mest kritisk. Ledelsens strategi er defensiv, forhastet og vil gjøre langt større skade enn gevinsten ved en kortsiktig økonomisk innsparing.

Klungtveit legger til at han fortsatt håper at ledelsen vil snu.

– Jeg sitter med ansiennitetslister foran meg som utelukkende rommer journalister bedriften ikke har råd til å miste. Det vil nok andre også innse når dette tilspisser seg.

– En åpen prosess

Markussen sier at han ikke kjenner seg igjen i Klungtveits kritkk.

– Jeg vil ikke gå i noen polemikk med klubblederen rundt disse spørsmålene. Vi har hatt løpende kontakt, mange møter og en åpen prosess mot klubben. Vi har vært tydelige med hensyn til områder og tall. Klubblederen er vel kjent med situasjonen, for oss spesielt og i markedet generelt. Her er det snakk om å vise ansvarlighet.

– Kan du med hånden på hjertet si at Dagbladet nå vil klare å opprettholde kvaliteten på sine redaksjonelle produkter, med så mange færre i redaksjonen?

– Vi er i en situasjon der min oppgave som redaktør er å ivareta det vi kaller Dagbladets DNA. Det skal vi klare også denne gang. Men det blir vanskeligere og vanskeligere, sier Markussen.

Dette er årets avis

Dette er årets avis

BERGEN (Journalisten): Sjekk også hvem som vant årets forside.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:15]

«Årets avis er en relasjonsbygger med sjarm og meget godt grep om sine lesere,» skriver juryen om Fredriksstad Blad. Avisen som for litt over ett år siden tok lesere med storm da en hel utgave ble «oversatt» til Fredrikstad-dialekten.

«Avisen ivaretar patriotismen i lokalsamfunnet på en frisk og innovativ måte, og tar i bruk alle kanaler for å fortelle sine historier.»

Fredriksstad Blad ble kåret til årets avis i kamp med årets opplagsvinner Aftenposten Junior, Adresseavisen og Sunnmørsposten.

Og nettopp den nevnte dialektavisen ble kåret til årets nyskapning.

Kampen om årets førsteside er tøff, som ofte er. Men for årets vinner er det mye som tyder på at den satt.

«En ikonisk forside av internasjonalt format. Et sterkt symbolsk bilde krydres med minimalistisk tekst. Dette treffer deg som en knyttneve.»

VG vant over seg selv (avisen hadde to kandidater) og Finansavisen, Kvinnheringen og Drammens Tidende med forsiden fra 6. desember i fjor, etter Nelson Mandelas død.

Årets sportsside gikk til Aftenposten for oppslaget «Rekorden opp i røyk».

VG seiret i klassen avismagasin og feature. VG Helg ble kåret til årets avismagasin foran A-magasinet, D2 og Dagbladet Magasinet.

VG stakk også av med årets magasincover, igjen i konkurranse med seg selv, i tillegg til Dagens Næringsliv, Dagbladet Magasinet og Hordaland. Også i klassen årets featureside fikk VG med seg pris, for artikkelen «Avslørt av super-hackeren».

Årets nyhetsside gikk til Dagbladet for oppslaget «Bostonterror». Avisen fikk også med seg hjem prisen for årets forbrukerside.

Dagbladet Magasinet fikk med seg prisen årets forbrukerside for artikkelen «Mine innerste hemmeligheter»

BT tok gullet hjem

BT tok gullet hjem

BERGEN (Journalisten): Men VG gjorde hat trick.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:11]

Bergens Tidendes bt.no ble under medieprisene i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kåret til årets nettsted.

Ifølge juryen bruker BT hele den digitale verktøykassen når historiene skal fortelles.

«Dyktige og innovative medarbeidere som har store ambisjoner for nettstedet gjør at gullet kommer hem til Bergen!»

BT tok prisen foran Adresseavisen, Sunnmørsposten og Aftenposten.

Årets nasjonale nettavis gikk til landets største nettsted, VG. Prisen tildeles blant annet for høyt nyhetstrykk og for å være i forkant på nyutvikling.

«Ambisiøst, friskt, men aldri uten nerve og sjarm». VG fikk med seg enda flere priser. Årets nyskapning fikk avisen for sine sjakksendinger. Og årets reportasje i kategori web-TV mottok mediehuset for reportasjen «Aldri dømt».

Årets lokale nettavis er ifølge juryen Sunnmørsposten, foran Bergens Tidende og Nordlys.

Dagbladet fikk også med seg priser for sine digitale satsinger. Prisen årets nisjenettsted fikk spillnettstedet Pressfire. «Et kroneksempel på vellykket brukerinvolvering,» skriver juryen.

Mediehuset vant også NxtMediaprisen for digitaljournalistikk med prosjektet «Null Ctrl». Dagbladet har tidligere vunnet Skup-prisen og European Press Prize for dette prosjektet.

Tittelen årets tablet/mobil er det NRKs Superspiller som kan smykke seg med.

Årets programserie var det TVVest som stod for. Foran NRK, VGTV, Østlendingen og Bergens Tidende vant den lokale tv-stasjonen prisen for programserien «Siste dans» om Kaizer Orchestra avskjedskonserter.

Årets reportasje gikk til VG for reportasjen «Aldri dømt».

Undertegnede satt i juryen som vurderte de siste to kategoriene.

Dette er vinneren av NTBs språkpris

Dette er vinneren av NTBs språkpris

Årets prisvinner kan skrive om det personlige uten å bli privat, skriver juryen.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:04]

«Årets prisvinner fanger deg fra første setning. Som i petiten «De usynlige», hvor hun skriver: «Vi er farten bak huska. Vi er heiaropet i skisporet. Vi er lekekameraten som aldri vil være fus og som ikke klyper.» Hun leker med språket.»

Det skriver juryen, som består av Sverre Tusvik, Ragnhild Bjørge, Arnfinn Muruvik Vonen, Rune Wikstøl og Therese Manus, om årets vinner av NTBs språkpris.

Vinneren er Trude Lorentzen i Dagbladet. Juryen skriver videre at journalisten behersker humor og alvor, og pakker ut det andre pakker inn. I tillegg mener de Lorentzen klarer å skrive personlig uten å bli for privat.

Hun har dessuten vist det går an å skrive om det vi ikke engang tør snakke om. Om samfunnets tabuer, som morens selvmord. Det begynte som en lang artikkel i Dagbladet Magasinet i 2010, og ble senere til en bok som utkom i 2013. Begge under tittelen «Mysteriet mamma».

- Vi journalister jobber alle med det samme alfabetet. 29 nøytrale bokstaver på et tastatur. Ofte handler jobben vår om å produsere ord, effektivt. Ord som forteller hvem, hva, hvor og når, så raskt og presist som mulig. Men de samme 29 bokstavene kan også brukes til å skrive så det svir. Språk kan skinne. Språk kan klø. Det er mer enn et journalistisk arbeidsverktøy, skriver Lorentzen i en tekstmelding til Journalisten

Hun legger til: - For meg er det gode språket - de tydelige og personlige fortellerstemmene - featurejournalistikkens sjel. Og jeg er hoppende glad og stolt over å få denne anerkjennelsen.

Sluttpakker i Dagbladet

Sluttpakker i Dagbladet

48 årsverk skal kuttes på slunkne sluttpakker.

AV Martin Huseby Jensen [30.04.2014 08:02]

Administrerende direktør Tore Stangebye i Berner Media sier at tiden vil vise om man unngår oppsigelser i Dagbladet og DB Medialab hvor i alt 48 årsverk skal bort, skriver bransjebladet Kampanje.

Leder i redaksjonsklubben, Harald S. Klungtveit, sier at pakkene er beskjedne og at klubben har sagt til ledelsen at om disse var mer sjenerøse ville de kunne løst mer av nedbemanningen.

Tilbudet om sluttpakker går ut til samtlige ansatte. Ved å gjøre dette mener Klungtveit at ledelsen viser vilje til å unngå oppsigelser.

- Nå er det uttalt at ingen er skjermet i denne nedbemanningsrunden og vi konstaterer at også redaksjonene kommer til å bli mindre uavhengig av hvordan denne prosessen ender, sier Klungtveit til Kampanje.

På spørsmål om Dagbladet vil være i havn med nedbemanningen før sommerferien, sier klubblederen at gode, frivillige løsninger er det eneste som gir hurtig nedbemanning.

- Alternativet er konfliktfylte og svært langvarige prosesser.

Ifølge Dagens Næringsliv er det rundt 270 årsverk i Dagbladet og DB Medialab. Sistnevnte omfatter også det som tidligere het Aller Internett.

I forrige uke ble det kjent at Dagbladets eier, Aller, skal kutte 50 årsverk i Norge. Heller ikke her er noen skjermet. Klubbleder Tone Rudberg sa da til Journalisten at ansiennitet skal være førende i nedbemanningen. Også i Aller skal sluttpakkene være små.

Den ufrie kommentaren

Den ufrie kommentaren

KOMMENTAR: Høyesteretts dom i Schjenken-saken gjør at PFU må senke takhøyden for meningsjournalistikken.

AV Anders Cappelen, forfatter, forlegger og PFU-klageskribent [28.04.2014 13:30]

Norsk Redaktørforening arrangerer i dag en åpen debatt der følgende spørsmål stilles: ”PFU på ville veier? Hvor fri er den frie kommentar? Er PFU i ferd med å kvele norsk meningsjournalistikk?”

Det er fint med slike debatter, men Norges Høyesterett har altså i dom av den 5. mars i år gitt et klart svar på spørsmålet om hvor fri den såkalt frie kommentar er. Førstevoterende, dommer Kristin Normann, skriver følgende i dommen (s. 23):

”Rasismebeskyldingene som ble fremsatt i kommentarartiklene 11. august 2007 og lederartikkelen 14. august, er derimot etter mitt syn ikke vernet. Det dreide seg om alvorlige beskyldninger med et presist innhold som ikke hadde holdepunkter i objektive fakta”

Her kan du lese Schjenken-dommen.

Førstevoterende skriver videre (s. 24) at hun er: ”etter en samlet vurdering kommet til at fremsettelsen av rasismepåstander i avisens kommentarer og lederen 14. august er så alvorlige at de ikke er beskyttet etter EMK artikkel 10. Beskyldingene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått, Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt. Å konkludere slik Dagbladet gjorde, kan heller ikke sees som et nødvendig element for å fremme debatten.”

Høyesteretts flertall støttet dommer Normanns vurdering. Gjeldende norsk rett er dermed i skrivende stund at presseorganer kan dømmes for beskyldninger som fremsettes i kommentar- og lederartikler.

PFU felte en meningsartikkel i Stavanger Aftenblad for brudd på god presseskikk i februar i år. Den 16. mars, to uker etter Schjenken-dommen, kritiserte Hilde Sandvik, kulturredaktør i Bergens Tidende, PFU for å kvele meningsjournalistikken.

Redaktør Per Anders Madsen i Aftenposten omtalte forholdet mellom presseetiske normer og jussen i en kommentar i Aftenposten 6. april 2013:

”Jeg tror det er viktig at PFU legger seg på en strengere linje, altså at mediene kan bli felt for brudd på presseetiske normer selv om de holder seg innenfor jussens grenser. En motsatt situasjon, altså at det var enklere for en klager å få medhold i rettsapparatet enn i PFU, ville raskt undergravet PFUs autoritet og legitimitet.”

I PFUs uttalelse i sak 236/11, der utvalget felte for VVP 4.1-brudd, heter det blant annet følgende:

”Men utvalget er enig med klager i at et sted må grensen gå; også personer i slike roller har krav på å bli behandlet på en presseetisk akseptabel måte. (…) Her finner utvalget det naturlig å minne om at etikken generelt er og må være strengere enn jussen. Det som er lov, er ikke nødvendigvis presseetisk akseptabelt.”

Sven Egil Omdahl skrev følgende i Stavanger Aftenblad 4. juni 2011:

”Men fakta i en kommentar kan ikke ha sterkere beskyttelse enn fakta i en nyhetsreportasje. Det er den frie mening som skal beskyttes, ikke den slomsete påstand. Hvis ambulansepersonellet ikke etterlot Ali Farah i bevisstløs tilstand, slik Dagbladet skrev, nytter det ikke å påberope seg en menneskerett til å hevde det motsatte. Hvis de to sjåførene faktisk undersøkte ham, nytter det ikke å se til Strasbourg etter en rett til å hevde at de ikke gjorde det.”

I motsetning til hva Hilde Sandviks kanskje trodde, har PFU på ingen måte lagt seg på en strengere linje i 2014 i vurderingen av innklagde meningsartikler enn i tidligere år. Men det som bør være klart etter Høyesteretts dom i Schjenken-saken, er at PFU må gjøre nettopp dette. I alle fall dersom det fortsatt skal være slik at ”etikken generelt er og må være strengere enn jussen”.

Journalisten sender direkte fra debattmøtet mandag ettermiddag

50 stillinger kuttes i Aller

50 stillinger kuttes i Aller

Kunngjort på allmøte i dag. - Ingen spurte om noen ting, sier klubbleder.

AV Martin Huseby Jensen [24.04.2014 15:29]

Under et allmøte i Aller ble de ansatte i dag orientert om at konsernet skal kutte nærmere 100 millioner kroner på kostnadssiden. Rundt halvparten av disse skal tas i løpende variable utgifter, mens resten skal tas over lønnskostnader.

- Det betyr at opp mot 50 personer mister jobbene sine, sier klubbleder Tone Rudberg i Aller.

Frivillig

Kuttene, som trolig vil bli sluttført før sommeren, men ikke vil være på plass før om ett år, omfatter ikke Berner Media Holding som eier Dagbladet. Det er tidligere formidlet at denne delen av Aller trolig må kutte tilsvarende.

Rudberg sier til Journalisten at de ansatte i flere måneder har vært klar over at det ville komme betydelige kutt, men at det har vært jobbet helt til det siste inn mot konsernet blant annet for å få til frivillighet i nedbemanningsprosessen. 

- Det var det ikke forrige gang. Det var en stygg affære som vi vil unngå så langt det lar seg gjøre nå.

Mens ansiennitet ikke ble vektlagt sist, står det først i rekken når bemanningen skal vurderes denne gangen. Dernest kommer kompetanse før det tas sosiale hensyn.

Sluttpakkene karakteriserer Rudberg som beskjedne. Det er lite penger på huset, forteller klubblederen.

Ett annet hus

I alt er det 240 ansatte i Aller. 107 av disse er NJ-medlemmer i redaksjonene. Rudberg tror at redaksjonene vil måtte stå for rundt to tredjedeler av nedbemanningen.

- Hvordan skal bladene nå produseres?

- Det er det mange som har spurt meg. Det vil bli omorganisering, malstyring og kanskje noe blir outsourcet, antar jeg. Det blir et annet mediehus enn vi er vant med.

I morgen blir medlemmene orientert ytterligere i et klubbmøte. Hun mener de ansattes respons på etter konsernsjef Roger Hansens orientering på allmøtet er en god pekepinn på steminingen.

- Det blir alltid åpnet for spørsmål i slutten av slike orienteringer. Ingen spurte om noen ting.

Nedbemanninger i Dagbladet

Nedbemanninger i Dagbladet

Opplagsfall fører til kraftige kutt i tabloiden.

AV Glenn Slydal Johansen [09.04.2014 08:35]

– Vi har tidligere sagt vi skal ned med 35 årsverk i år. Så har vi ytterligere bemanningsreduksjon som følge av opplagsfall.

50 årsverk

Det sier administrerende direktør Tore Stangebye i Aller-eide Berner Media Holding. Kuttene omfatter både avisselskapet AS Dagbladet og digitalselskapet DB Medialab. Kuttene skal gjøres i løpet av inneværende år.

Bransjenettstedet Kampanje  skrev i mars at Dagbladet må gjennom en ny kuttrunde. Disse kuttene er nå blitt justert ytterligere opp. Overfor Dagens Næringsliv onsdag bekrefter Stangebye at tallet at opptil 50 årsverk skal barberes bort.

Dagbladets opplag har falt kontinuerlig fra midten av 1990-tallet. Bare på de fem siste årene er opplaget redusert med en fjerdedel. I fjor var det på 80.028 eksemplarer mot 105.255 i 2009. Nylig kuttet avisen ut søndagsutgaven.

Stangebye sier Dagbladet må ta ned kostnadene i takt med inntektsutviklingen i markedet. Hvor mange millioner som skal kuttes vil Stangebye ikke tallfeste utover at det er «noen titalls millioner». Kuttene skal skje både gjennom nedbemanning og andre tiltak. 

– Vi må tilpasse oss et opplagsfall på 10, 11, 12 prosent hvert år. Vi snakker ikke bare om i år, men også utviklingen fremover. 

– Redaksjonen rammes hardt

– Det er ingen tvil om at redaksjonen vil bli hardt rammet.

 Det sier leder Harald S. Klungtveit i redaksjonsklubben. Han vil ikke kommentere konkrete tall overfor Journalisten, og viser til drøftelser mellom klubbene og ledelsen.

Mandag ble det gjennomført et klubbmøte der det kom kraftige reaksjoner fra medlemmene, sier Klungtveit.

– Vi har fått presentert et omfang som folk i redaksjonen reagerer på. Det var der man for første gang forstod omfanget av ledelsens planer.

– Hva var det som kom fram der som vakte reaksjoner?

– Det har med tidshorisonten og drøftinger på det som skal skje å gjøre. Ledelsen er blitt mer tydelige på det helhetlige omfanget.

Klubblederen håper kuttene skal la seg løse gjennom frivillige løsninger.

– Eierne ønsker å gjøre dette så raskt som mulig, og da er det kun aktuelt ved frivillighet.

...........

Tilbake til forsiden