Fullversjon | Stilling ledig
Stilling Ledig:
NRK
GRENSESNITTUTVIKLERE/ REDAKSJONELLE UTVIKLERE/ DIGITALE HISTORIEFORTELLERE
PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU mener det ikke var tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelse i en rettssak kun i nettutgaven, og konkluderer med at Dagbladet har brutt god presseskikk.

Les hele uttalelsen her.

[27.09.2010 10:23]
Vi har for tiden begrenset stœtte for video kodet for iphone. Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

«Dagbladet var best når vi sloss innad»

AV Kathrine Geard [27.08.2010 06:00]

Det svarer veteran og mangeårig kommentator i avisa, Gudleiv Forr, når vi spør om han synes Trygve Aas Olsen treffer med sin beskrivelse av årsakene til papiravisa Dagbladets fall i boka «Sex, drap og dårlig ledelse».

Whiskey er best

Det vil si Gudleiv Forr tilbyr hele fire teorier: Redaktørteorien, fylleteorien, slåsseteorien og konkurranseteorien. Han gir Aas Olsen rett i at det har vært mange redaktørskifter i den tida avisa har tapt opplag.

– Hagbard Berner var redaktør i 10 år, Lars Holst i 15, Einar Skavlan i 40 og Arve Solstad i 17. Disse fire redaktørene er stabbesteiner i Dagbladet. Da sto avisa sterkt i opinionen. Alle redaktørene innimellom blir småsteiner, sier Forr, som har dette å si om fylla:

– Han later til å mene at det ble drukket mest i gullalderen, 1970 og 80-åra. Jeg tror det drikkes like mye nå. Men vi drakk Upper Ten, da ble vi mye mer kreative av alkoholen enn de blir nå da det drikkes mest vin og øl. Whisky er best for den redaksjonelle oppfinnsomheten.

Logrende pudler

Slåsseteorien har Forr sugd av eget bryst.

– Den går ut på at Dagbladet var best når vi sloss innad. Det gjorde vi i 70- og 80-åra. Nå har man sagt så mange ganger at det skal satses på nyheter at nyhetsfolkene har erobret hegemoni, mens finkulturens folk er trengt tilbake og blitt logrende pudler, eller pusekatter, for å si det med en tidligere LO-leder. Denne teorien har jeg stor tro på.

Men først og fremst tror Forr på konkurranseteorien «som 10 av 10 analytikere holder seg til», nemlig at papiravisene blir konkurrert i senk av nettavisene.

– Jeg for min del er så usikker i mine vurderinger av årsak og virkning at jeg holder meg til et overbevisende flertall.

Livfull

Medieprofessor, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og redaktør for «Utskjelt og utsolgt – Dagbladet gjennom 125 år», Hans Fredrik Dahl, leser ikke boka som en forklaring av årsakene til Dagbladets nedgang.

– Alle tenkelige årsaker behandles jo om hverandre – eierskapet, førstesidene, redaktøren, styret, redaksjonsklubben, tidsånden – uten at noe holdes fast som viktigere enn annet. Og uten at papiravisenes generelle vansker berøres.

– Derimot leser jeg boka som en livfull beskrivelse av Dagbladets indre liv, og særlig av redaksjonsklubbens meninger og holdninger. Her har forfatteren mye å fortelle. Så mye at man fristes til å utvide Bismarcks ord om hva man helst ikke bør studere tilblivelsen av. Lover, pølser og løssalgsaviser, burde han ha sagt.

Professor i medievitenskap ved UiB, Martin Eide, som skrev om dagbladstilen i nettopp «Utskjelt og utsolgt», mener Aas Olsen treffer ganske godt.

– Han har peiling på journalistikk og han forstår økonomi. Han kan lese både en avis og et regnskap. Dette setter ham i stand til å levere en interessant analyse, med blikk for både aktører og strukturer. Han har forstand på en aviskultur, og han legger ikke papp imellom i beskrivelsene av miljø og aktører. Det kler emnet, sier Eide, som legger til at analysen er svakest når det gjelder betydningen av internett og det store hamskiftet i godtfolks mediebruk.

Dagbladet alene på banen

Dagbladet alene på banen

Pårørende anklager journalist Eivind Pedersen for å jobbe på oppdrag for drapsdømte og hans advokat.

AV Kathrine Geard [27.08.2010 05:00]

Dagbladets mann i Kristiansand har skrevet en rekke saker knyttet til advokat Sigurd Klomsæts begjæring om ny gjennomgang av saken for klienten Viggo Kristiansen, den ene av de to drapsdømte i Baneheia-saken.

Artikler som er egnet til å så tvil om bevisene mot Kristiansen og som pårørende har følt belastende. De stiller seg også meget kritisk til at Pedersen har fått tilgang til taushetsbelagte dokumenter.

I vår innklaget statsadvokaten og bistandsadvokatene til de pårørende følgelig Klomsæt til Disiplinærnemnda for advokater. I et tilsvar til nemnda fra advokat Arvid Sjødin, som representerer Klomsæt, heter det at Pedersen ikke har fått opplysningene som journalist, men som medhjelper til å oppklare saken.

Innrømmelse

Det mener Stine Sofies Stiftelse, som ledes av pårørende Ada Sofie Austegård, beviser at Pedersen har blandet to uforenlige roller.

– Her står det svart på hvitt at en journalist ansatt i Dagbladet jobber på oppdrag for domfelte og hans advokat, sier Austegard, som mener journalisten med sine artikler feilinformerer publikum.

Pedersen avviser anklagene og sier han har utført alminnelig journalistisk arbeid.

– Jeg har fulgt denne saken siden leteaksjonen og har lagt vekt på å utføre oppdraget i henhold til Vær Varsom-plakaten. Da er det min plikt å påse at enkeltmenneskers rettssikkerhet er ivaretatt. Fra tidlig i saken har jeg ment at Viggo Kristiansen ikke har fått den behandling som også han har krav på. Jeg mener derfor det er min forbannede plikt å grave i saken når det er gjort urett mot Kristiansen.

Tett kildepleie

– Så du svarte nei på spørsmålet om dommen er riktig?

– Etter min mening er det ikke ført rimelig og forstandig bevis for Kristiansens skyld.

– Hvordan forklarer du omtalen som medhjelper?

– Det var et begrep som Sjødin brukte i sitt tilsvar for å forklare at ikke gud og hvermann fikk innsyn og at jeg måtte komme inn under samme taushetsplikt som andre på advokatkontoret. Det er ingen hemmelighet at Klomsæt og jeg har jobbet tett og at jeg har brukt ham som kilde. Man søker kilder man tror man kan ha nytte av. Det er tradisjonell kildepleie.

– Men har du vært Klomsæts medhjelper?

– Nei, nei, da måtte jeg hatt advokaten som oppdragsgiver og arbeidsgiver. Det har jeg selvsagt ikke hatt. Men det oppfattes mer aktverdig å kjempe for små barns rettigheter enn for en drapsdømt mann. Jeg har opplevd voldsom motstand fra hele rettssystemet. Det gir meg tro på at jeg er på rett vei.

Ensom ulv

– Deler andre kolleger din oppfatning?

– Jeg tror jeg er en nokså ensom ulv blant pressefolk, som jeg oppfatter er komfortable med dommen. Jeg skulle gjerne sett at flere turde utfordre myndighetene.

– De mener vel at dommen er rett?

– Når jeg diskuterer dette med kolleger, påpeker de gjerne at summen av omstendigheter gjør at de slår seg til ro med at riktig person er domfelt. Jeg sier ikke at Kristiansen nødvendigvis er uskyldig, men jeg mener det er så mange enkeltbevis som utelukker ham, at bevisvurderingen bør gjøres på nytt. Derfor har jeg ikke samvittighet til å gi meg.

– Hva med hensynet til de pårørende?

– Jo, men Viggo Kristiansen har også pårørende.

Avslag

17. juni avslo Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig gjenåpning av saken. Begrunnelsen var at det «ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse».

Disiplinærnemnda har ennå ikke behandlet klagen mot Klomsæt.

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Stor forvirring om Anne Aasheims avgang. Nå krever redaksjonsklubben økt satsing på nyheter.

AV Bjørn Åge Mossin [29.01.2010 07:00]

Sjokk og forvirring preget Dagbladet i forrige uke. Fortsatt er det store spørsmål ved årsaken(e) til at Aasheim plutselig valgte å overlate roret i Havnelageret til andre. Ingen skjønner helt hvorfor det skjedde nå. Bare hun selv og noen få innvidde kjenner hele sannheten.

Anne Aasheim er bortreist og gir ikke flere intervjuer for tiden. Hun begrunnet sin avgang med at satsingen på kultur og debatt ikke ga gode nok resultater.

Nyheter

Redaksjonsklubben retter nå blikket fra kjølvannet etter Aasheims avgang og inn mot framtiden. Klubbleder Turid Næss og styremedlem Halldor Hustadnes slår fast, uten å ville kritisere Aasheims prioriteringer i rene ord, at Dagbladet må satse mer på nyhetsarbeidet.

– Dagbladet er en glimrende plattform for nyheter, debatt og kultur. Vi er sterke på debatt og kultur, men må legge enda større ressurser i nyhetsarbeidet. Vi må satse bevisst og ha vilje og evne til å lage nyheter, sette dagsorden og være god på de store sakene, sier Hustadnes.

Klubben trekker fram fire klare krav til en ny sjefredaktør: Mot, vilje, gjennomføringskraft og journalistisk erfaring.

– Vi vil ikke ha en ryddegutt, men en avisleder med drifkraft og journalistisk visjon. Det er åpenbart kandidater på markedet, og vi trenger jo bare én, sier Næss og Hustadnes.

Slapp oppsigelser

Parallelt med etterdønningene fra Aasheims beslutning om å forlate den kriserammede Dagblad-skuta, har klubbene gjennomført drøftinger om eventuelle oppsigelser.

– Nedbemanningen av nettutgaven er nå løst uten oppsigelser. Drøftelsene om papiravisen fortsetter, og vi har stor tro på at vi også kan komme i mål der ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, sa Næss til Journalisten onsdag.

Utenrikskoordinator Mentz Tor Amundsen (64) har fartstid i konsernstyret siden 1998, og har dermed vært Dagblad-ansattes representant blant offiserene på broen hos eieren Berner Gruppen. I 1990, den gang som leder av redaksjonsklubben, sto han i spissen for forhandlingene med den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen om søndagsavis. Dagbladet ble den første betydelige, norske avis siden 1919 som utkom sju dager i uka.

Strakk seg

Ledelsen måtte strekke seg langt overfor Amundsen og de øvrige klubblederne, blant annet i form av velvoksne lørdagstillegg. I de gode årene på 90-tallet og første del av det siste tiåret nøt mang en reporter og deskmedarbeider godt av disse. Satsene er nå nedjustert som følge av opplagskrisa Dagbladet har vært rammet av de siste fem årene.

Nå er Dagbladets søndagsutgave i fare, skal vi tro analytikere. Den tapte 18,5 prosent av opplaget sitt i tredje kvartal 2009 og ligger nå på rundt 90.000 eksemplarer. Håpet at det nye miniformatet skal lokke flere til å kjøpe.

Amundsen har ikke noen umiddelbar frykt for at babyen han var med på å unnfange skal dø.

– Nei, egentlig ikke. I forhold til mange andre aviser er opplaget akseptabelt.

Ledermytteri?

I korridorene snakkes det om at Aasheims sorti også skyldtes et uakseptabelt press fra eierne om å skifte redaksjonell kurs for den tradisjonsrike, radikale kulturavisen. De første dagene etter Aasheims avgang ble det spekulert rundt påstander om at konsernledelsen og styremedlemmer nærmest hadde gjennomført et mytteri mot Aasheim – ovenfra.

Samme dag som Aasheim gikk av, uttrykte klubben bekymring over at sentrale ledere i konsernet og avisen skal ha forsøkt å blande seg inn i redaksjonelle vurderinger. Dette avviste konsernsjef Tore Stangebye i et brev til redaksjonsklubben.

– Vi oppfattet at det var skjedd et forsøk på å gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Det aksepterer vi ikke. Nå har vi fått forsikringer om at det ikke var ment slik, og det er vi glad for, sier Hustadnes.

Innkalling

Ifølge Journalistens kilder skal Aasheim ha fått en innkalling på e-post til et møte med Stangebye, som også er styreleder i Dagbladet. Flere andre ledere skulle delta: Administrerende direktør Terje Wibe, Jan Lindh, styremedlem i både Dagbladet og eieren Berner Gruppen og konsernredaktør John Arne Markussen. Det ble imidlertid ikke noe av møtet.

Aasheim skal ha oppfattet innkallingen og temaet for møtet som et så dramatisk inngrep i redaktørgjerningen at hun ikke hadde annet valg enn å trekke seg.

Sjokkert

Ifølge Markussen ble han og de andre lederne måpende vitne til at Aasheim forsvant ut døra.

– Avgangen kom som lyn fra klar himmel på alle, inkludert meg og Stangebye. Man må tro Anne på det hun har sagt om hvorfor hun valgte å fratre, sier han.

Seinere uttalelser fra Stangebye, Aasheim og flere kan tyde på at Berner-konsernet var i ferd med å evaluere Dagbladets journalistiske strategi og at eierne har ønsket en justering av profilen. Noen har også snakket sammen om svenske Expressen. Etter halvert opplag, hentet avisa seg kraftig inn det siste tiåret ved å ta kampen opp med rivalen Aftonbladet på områdene nyheter, sport og underholdning.

I brevet til redaksjonsklubben avkreftet Stangebye at han har vært involvert i en gruppe som arbeidet bak Aasheims rygg med redaksjonelle valg og Dagbladets profil.

– Ukjent

Også Markussen, som sitter i styrene for Dagbladet og DB Medialab, sier det er helt ukjent for ham at noen skal ha gått bak ryggen på Aasheim.

– Ser du i ettertid at det har skjedd ting som Aasheim kan ha oppfattet som et overtramp i forhold til redaktørplakaten?

– Det må i tilfelle hun svare på. Fra mitt ståsted er Stangebyes brev dekkende. Det sentrale poenget er at mange, inklusive Aasheim, over lang tid har vært meget urolig for opplagssituasjonen. Det skulle bare mangle at ikke styret, utgiver og eier interesserer seg for slike spørsmål.

Amundsen sier at han ikke har registrert noe initiativ for å endre Dagbladets profil.

– Det er mulig at et slikt initiativ har vært innom styret i Dagbladet, men dette har overhodet ikke vært behandlet i konsernstyret.

Journalister på bølgelengde

Journalister på bølgelengde

Mediefolk står i kø for å teste epostfornyeren Google Wave. Men er det trygt å bruke søkegigantens mange gratistjenester?

AV Bjørn Åge Mossin [04.12.2009 06:00]

I disse innsparingstider kan slike tilbud være interessante, også for mediebedrifter. Wave er det foreløpig siste våpenet fra Google i kampen mot hovedkonkurrenten Microsofts betalte PC-programmer. Neste år kommer Google med Chrome OS, et gratis og nettbasert operativsystem.

Et sterkt økende antall nettbrukere, blant dem mange journalister og redaksjoner, prøver nå ut en tidligutgave av Wave. Noen beskriver dette gratisprogrammet som et revolusjonerende kommunikasjons- og samarbeidsverktøy, mens andre foreløpig har problemer med å se fordelene.

To for én

Google betegner Wave som et forsøk på å rydde opp i e-postkaoset i innboksene våre. Hovedprinsippet er at kommunikasjonen med dem vi er oftest i kontakt med samles i én strøm – eller bølge.

Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, er blant de ivrige testbrukerne.

– I dag bruker vi Google Dokumenter og GTalk aktivt i redaksjonen som planleggingsverktøy og chat. Google Wave kan, når alle er med, erstatte disse to verktøyene i svært mange tilfeller. To for én, perfekt for planleggingsdokumenter som ikke skal inn i produksjonsverktøyet vårt, forteller Aurdal, som også bruker Googles e-postprogram Gmail privat.

95 prosent

Ifølge Google Norge-sjef Jan Grønbech er selskapets mange tilbud allerede en del av hverdagen til 95 prosent av de norske nettbrukerne.

– Det er morsomt at det kommer nye ting fra Google på løpende bånd, sa Grønbech på Fagpressedagen 2009 nylig.

Alle de store nettleserne på markedet er gratis, blant dem Google Chrome. Men i motsetning til Microsoft byr Google i tillegg på en omfattende og kostnadsfri verktøykasse:

• Google Apps: Gmail e-postprogram, Google Docs dokumenter og regneark og Google kalender, i konkurranse med Microsofts Office-pakke.

• Google Talk (GTalk) for lynmeldinger, telefon/videotelefon.

• Google oversetter (som gir langt mindre lattervekkende resultater enn tidligere).

• Google søkestatistikk og trafikktelleren Analytics.

• Google Earth/Google Maps for satellittbilder og kart.

Mister kontroll

En fordel med disse tjenestene er at du får tilgang til dine egne e-poster, dokumenter og bilder fra en hvilken som helst PC eller mobiltelefon. Usikkerhetsfaktoren er at man mister kontroll, og at man må velge å stole på at Google er et trygt sted å plassere informasjonen. For tre-fire hundre kroner per ansatt i året kan bedrifter kjøpe utvidet lagringskapasitet på Googles servere.

Google Wave er ikke et nytt sosialt medium, selv om det inneholder elementer av samme kommunikasjonsformer som i Twitter og Facebook. 35 personer har så langt registrert seg på en liste over norske journalister som har fått tilgang til å prøve ut tidligversjonen. Men antallet mediefolk som forsøker å komme på bølgelengde er langt høyere og øker raskt. Utfordringen er å få en invitasjon fra en som allerede bruker Wave.

Slike invitasjoner florerer på nettet for tiden. Etter førlanseringen 30. september ble Wave-invitasjoner omsatt for over 150 dollar på nettauksjonsstedet eBay. En såkalt betaversjon av Wave, tilgjengelig for alle, er ventet på nyåret.

Bølgeintervju

Journalisten benyttet Wave til å gjennomføre et felles intervju med en håndfull utvalgte testbrukere i norske medier. I samme dokument la vi inn et avstemningsskjema, der fire av journalistene svarte ja på spørsmålet om de tror Wave vil bli et viktig arbeidsverktøy for mediefolk. Én svarte kanskje.

Både Martine Aurdal, Gunnar Stangeland fra Jærbladet og frilanserne Janne Juliussen (Adresseavisen) og Fredrik Mandal (Trønder-Avisa) er positive etter å ha prøvd Wave.

– Profesjonelt ser jeg først og fremst nytten i forhold til å dele informasjon og få tilbakemeldinger fra medarbeidere uten å måtte benytte epost. Problematikken rundt masse- eller gruppeutsendelse av e-post, reply/reply to all, videresending med og uten vedlegg løses med Wave, mener Stangeland.

Frilanser Ida Aalen stiller seg mer avventende, og andre brukere har gitt uttrykk for at Wave så langt virker noe rotete og uoversiktlig.

Sikkert?

Ingen av Wave-testerne Journalisten intervjuet er redd for at informasjon skal komme på avveie.

– Jeg ser helt klart betenkeligheter med å legge ut privat eller sensitiv info på Googles tjenester. Likevel har jeg mye liggende der, og det tar ikke fra meg nattesøvnen. Sjansen er vel større for at noen skal stjele Mac-en min enn at data på Googles servere kommer på avveie, poengterer Mandal.

– Jeg har valgt å ta sjansen på at det som ligger på Googles servere i hovedsak ligger trygt. Spesielt varsomme kildeopplysinger og slikt holder jeg på egen server eller papir, sier Aurdal.

– Stoler på oss

Google Norge-sjef Grønbech sier til Journalisten han godt skjønner at brukere kan være skeptiske. Han mener imidlertid at nettbasert datalagring er langt sikrere enn å ha innhold liggende på enkeltmaskiner.

– Det er ekstremt sikkert å lagre programmer og informasjon hos oss. Store, tunge og kompetente aktører, som universiteter og høyskoler i Norge og USA, stoler på oss. Hele skoleverket i Norge bruker Google Docs i undervisningen, sier Grønbech.

Dagbladet sier opp

Dagbladet sier opp

Ikke mange nok går frivillig. Men redaksjonsklubben unngår oppsigelser.

AV Martin Huseby Jensen [27.06.2014 08:48]

Det er nesten tre måneder siden Dagbladet satte i gang en kostnadsprosess som tilsa at kostnader på nivå med 50 årsverk skulle kuttes. Siden er det blitt kjent at flere profilerte medarbeidere tok sluttpakker.

Men de som valgte den frivillige løsningen var ikke mange nok. Ifølge Dagens Næringsliv vil en håndfull medarbeidere, antagelig er det snakk om færre enn fem årsverk, bli oppsagt.

- Det blir noen oppsigelser i deskområdet for papiravisen. Vi kom dessverre ikke i mål med full frivillighet. Det er krevende og vondt, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til DN.

Fremover felt i PFU

Fremover felt i PFU

Avtroppende utvalg behandler sine siste saker.

AV Glenn Slydal Johansen [24.06.2014 05:00]

Tirsdag har Pressens faglige utvalg (PFU) siste møte før sommeren. Det er også det siste møtet for det gamle utvalget. Over sommeren tar VG-journalist Alf Bjarne Johnsen over ledervervet.

Felt

Blant de siste klagene som ble behandlet var en fra Narvik kommune på byens avis Fremover. Saken dreier seg om en oppfølger i november i fjor til Dagbladets avsløring måneden før om at krise- og beredskapsplaner for Harstad/Narvik lufthavn lå åpent tilgjengelig på nett. I Fremovers oppfølger heter det at en granskning ikke fant ut hvordan glippen hadde skjedd. Men i klagen heter det at det motsatte er skjedd.

– Det er ikke gjort noen funn som tilsier at disse dokumentene har befunnet seg på våre servere, heter det i klagebrevet.

Kommunen mener Dagbladet har blandet sammen Evenes og Narvik lufthavn, og har klaget inn Fremover for håndteringen av opplysningene og det kommunen mener er misbruk av begreper.

Fremover avviser klagen, blant annet med henvisning om at det kun er Evenes som er militær flyplass i området. Avisen mener også at de har brukt riktige begreper.

Men klager fikk medhold i PFU, som mener kommunen har dokumentert at avisen tar feil. Dermed blir også titler ukorrekte, og avisen rammes av Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.

– Fremover har brutt god presseskikk, konkluderte utvalget.

– En klassisk sak. Man tar en sak fra et annet medium, og ikke sjekker nøye nok selv om det stemmer, sa allmennhetens representant, filosof Henrik Syse. 

Kulturhusstrid

Bergens Tidende ble frikjent for en klage om dekningen av strid rundt kulturhuset Bergen Kjøtt. En artikkel var klaget inn av det som beskrives som en vanlig leser med tillatelse fra berørt part. Leseren reagerer på at det i tittelen heter at miljøet tilknyttet kulturhuset er splittet, samt bruk av en kilde som er venn av husets nye eiere. 

Klager kritiserer BT for slett kildekritikk og mye synsing av en som i tilsynelatende han har kjennskap til forholdene, uten at det presenteres hvordan han har det

- Når han i tillegg er venn med nye eiere som vil ta over huset og det er stor strid om dette i Bergen synes jeg denne artikkelen blir et veldig usaklig innlegg uten referanser, heter det i klagen.

Avisen svarer at artikkelen inngår i en serie artikler om kulturhuset. De viser til at det fremgår hvilken tilknytning kilden har. BT mener saken gir en god gjengivelse av meninger, og avviser også at den har kommenterende innhold.

PFU mener artikkelen sannsynliggjør dekning for bruk av ordet «splittelse» i tittelen, og legger til at den ikke retter kritikk mot personer, men et miljø.

– Jeg ha lest saken med klager briller og ser hva det reageres på, men kan ikke se at det er noe brudd på god presseskikk, sa Syse.

Utsatt

En annen klage gjelder en av Dagbladets artikler fra dekningen av arvestriden mellom kjendisadvokat Mona Høiness og Urdahl-slektningene. Avisen refererte fra retten at Urdahl-slektningenes privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørensens samarbeidspartner Stein Møllerhaug skal ha hacket Høiness' data.

Dette har Møllerhaug klaget inn for PFU da Dagbladet samme dag som publisering ikke tok inn en uttalelse fra der han avviste påstanden. Uttalelsen kom først inn dagen etter publisering. Møllerhaug opprettholdt likevel PFU-klagen fordi han mener han skulle vært kontaktet.

Dagbladet viser til pressens referatprivilegium, noe Møllerhaug heller ikke bestrider. Avisen mener påstanden i retten ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse. Klageren mener imidlertid avisen skulle tatt inn tilsvaret i saken tidligere.

PFU utsatte behandlingen av saken fordi det har kommet inn nye opplysninger som gjør at utvalget sender saken tilbake til sekretariatet. 

 

Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Vil gi den lykkelige frilanser et ansikt

Inger Merete Hobbelstad tar inn nesten dobbelt Dagblad-lønn og kunne ikke tenkt seg annet yrke.

AV Aslaug Olette Klausen [23.06.2014 06:00]

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner. 

 – Du må ha et uromantisk forhold til det du driver med. Du skal levere det du har avtalt å levere, og huske at det du skriver ikke alltid er et uttrykk for din sjel, sier frilanser Inger Merete Hobbelstad.

Hun synes det legges for lite vekt på de fine sidene og mulighetene i den frie journalistrollen. Derfor gir hun gjerne ansikt til den lykkelige frilanseren.

(Vi har endret inngangen på artikkelen etter innspill fra Hobbelstad og andre frilansere. Omsetningen hennes er bruttoinntekt hun selv må finansiere forsikring, pensjonsspaering og løpende kostnader med. Også i de andre frilanssakene bruker Journalisten bruttotall.)

Jobb på fest

Hobbelstad begynte å frilanse i 2008, to år etter at hun var ferdig utdannet litteraturviter. Inngangen til journalistikken kom da hun som student gikk feil i kjelleren på Sofus Bugges hus på Blindern, og snublet inn på kontoret til studenttidskriftet Filologen. Etter det ble det arbeid for blant annet Spirit, Woman og Scanorama før hun fikk den berømmelige vikarfoten inn i Dagbladet. Der leverer hun stoff nesten tilsvarende full stilling.

– Jeg har i liten grad oppsøkt jobbene. De har stort sett kommet gjennom folk jeg kjenner eller har møtt på fest. Dagbladet begynte en kveld jeg var på fest og kom i snakk med Jane Throndsen, som den gang var redaktør i Magasinet.

Under tiden i Dagbladet søkte hun for øvrig på en fast jobb som kulturreporter, uten å få den. Det var da hun skjønte at det var frilanser hun var.

– Jeg hadde frilanset hele tiden under både studiene og vikariatene, og gjennom det brukt flere år på å bygge opp en frilanspakke. Det jeg også visste godt var at er du kritiker, så er du frilanser. Ingen blir ansatt for å gjøre det lenger. Det er bare noe å forholde seg realistisk til.

– Det å slutte i jobben og gå rett over til frilansing, det tror jeg er vanskelig. Da tror jeg du må belage deg på en stund hvor det går litt sakte. Du trenger nok å gjøre noe, og jeg anbefaler sterkt å skaffe deg en eller flere faste avtaler der du leverer en gitt mengde i måneden.

Nesten millionlønn

Avtalen hun selv har med Dagbladet er muntlig, men langsiktig og forutsigbar. Hun understreker likevel at det er akkurat nå hun lever det gode frilanslivet. Hva som vil skje fremover vet hun ikke.

Kuttene i mediebransjen har også rammet henne. Da Dagbladet la ned søndagsutgaven fikk hun en flate mindre å levere til. Hun leverer ellers halvparten av avisens filmanmeldelser, kommentarartikler og har den faste spalten Bokettersynet.

– I blant blir jeg spurt om hvordan jeg kan tenke at det jeg mener om en bestemt sak fortjener en plass i offentligheten. Men jeg tenker egentlig ikke slik. Jeg leser aviser og ser meg rundt og får mine idéer, for så å fortelle dem til redaktørene. De tar avgjørelsen om dette er noe de vil ha.

I fjor tjente hun nesten dobbelt så mye som det hun ville gjort som fast ansatt i Dagbladet. I tillegg skrev hun et par artikler for Minerva og noen profilintervjuer for BIs magasin BI Advantage. Hun gjorde også en del sceneintervjuer, foredrag og debattledelse for forskjellige festivaler og institusjoner.

– Jeg vet jeg er i en heldig situasjon, og det er jeg takknemlig for.

– Hva vil du anbefale andre som vil lykkes som frilanser å gjøre?

– Det er to hovedspor å velge: Du kan satse på å bli en nisje som Andreas Viestad, som har blitt en tydelig stemme på mat. Eller du kan være veldig allsidig.

• Du bør være utadvendt, like å møte mennesker og ikke være redd for å selge inn prosjektene din.

• Du bør være idérik og allsidig, og finne ut hva slags stoff, og hvilken tone, som passer for ulike publikasjoner.

• Du bør være effektiv og profesjonell. Det er viktig å levere i tide, eller be om godt begrunnet utsettelse. Jeg må tilstå at jeg har syndet mot dette selv i blant, men det synes jeg ikke man skal.

• Orienter deg om hva dine kolleger tar for jobben, og da særlige de mannlige frilanserne. De er ofte flinkere til å forhandle lønnen opp.

• Du må levere det du blir betalt for å levere.

Tid er penger

Hobbelstad trekker også frem at tid er penger. Selv jobber hun ikke gratis eller for underbetaling med mindre det er snakk om idealistisk arbeidsgiver med lite penger, eller et oppdrag hun brenner for.

– Jeg synes det er viktig at frilansere ikke lar seg presse til å jobbe gratis eller for for dårlig betaling. Du er en profesjonell som gjør en jobb du kan, og det skal du ha anstendig lønn for.

Det å kunne skape en balanse ved å bruke en godt betalt rutinejobb til å finansiere en spennende, men tidkrevende og lite innbringende dybdeartikkel, trekker hun frem som en av fordelene ved frilanslivet.

– Jeg sier nei til jobber der jeg føler at jeg ikke er rett person. Vil noen ha en kommentar om Miley Cyrus så sender jeg dem videre noen andre. Jeg er så heldig at jeg alltid har noe å gjøre, så jeg pleier å si til nye oppdragsgivere at de må matche honoraret med det jeg ville fått for det jeg ellers ville brukt tid på. Noe annet vil føre til at jeg går med tap.

Kan lykken vare evig?

Spørsmålene som stadig kommer om hva hun gjør i stille perioder vet hun ikke hva hun skal svare på. Hun har ikke slike. Det kan ha sammenheng med at hun har valgt allsidigheten fremfor å dyrke kun ett felt. Og gjennom det funnet drømmejobben.

– Det er ikke noe poeng for meg å få fast jobb, for å få fast jobb. Hadde jeg fått et fantastisk jobbtilbud ville jeg vurdert det. Men det skulle vært en arbeidsdag som jeg ville trives bedre med enn den jeg har i dag, og det skal godt gjøres. Jeg har det veldig fint.

Hun er imidlertid klar over at det kan være at den profesjonelle lykken ikke vil vare evig. Den ene trusselen er endringene i mediemarkedet, som ingen ennå vet konsekvensene av. Det andre er hennes livssituasjon. I dag har hun ikke barn, og med det mulighet til å jobbe så mye som frilanslivet krever.

– Jeg har spart penger og prøvd å tenke økonomisk langsiktig. Jeg vet jo at hverdagen fort kan bli annerledes.

Foreslår at frilanserne jobber mer

Foreslår at frilanserne jobber mer

Dagbladet tenker kreativt for å bøte på honorarsatsene. Tilbyr anmeldere større flater og åpner for at de kan levere til flere.

AV Aslaug Olette Klausen [11.06.2014 11:21]

- Jeg har aldri hatt noen formell avtale med Dagbladet. Jeg blir spurt om å gjøre ting, og får så og så mye for det. Jeg har ingen rettigheter eller krav til avisen, og de kan når som helst velge andre. Avisen har ikke noe ansvar for meg, sier mangeårig frilanser Jon Rognlien.

Han har skrevet anmeldelser for avisen i flere år, i tillegg til essay og kommentarer. Iblant leverer han også til Klassekampen og Morgenbladet.

Frilansere opplever sosial dumping

- Dagbladet foretrekker at jeg holder meg til dem. Jeg fikk tilbud om at dersom jeg ville skrive mer, så kunne jeg heller gjøre det der, i andre formater, enn hos konkurrentene. Avisen ønsker lojalitet, og det er jo forståelig. Det blir en slags uformell deal som jeg ikke har noen problemer med.

- Bokanmeldelser er jo profileringsstoff, så vi kan ikke skrive sånt for konkurrenter, særlig ikke VG. Dette gjelder det meste av meningsstoffet, der avisene bygger sin profil. Men jeg har aldri fått kjeft fordi jeg for eksempel har skrevet om film i Klassekampen eller faglige spørsmål i Morgenbladet.

Svak honorarøkning

Dagbladet betaler ifølge Rognlien i dag 2.500 kroner for en vanlig litteraturanmeldelse. Dette er en svak oppgang fra 2.300 kroner i 2010, ifølge Espen Søbye, tidligere frilanskritiker i Dagbladet. Nå skriver han for Morgenbladet. Spalten "Ideer" er noe bedre betalt enn kritikken. Men offisielle, avtalefestede satser finnes ikke.

2500 kroner var etter det Journalisten erfarer også det kunstkritikere i Dagbladet tidligere fikk. Avisen endret tidligere i år format på kunstkritikken, og innført en egen større spalte, skrevet av Arve Rød.  Rød arbeidet fra 2006 til 2012 for Dagens Næringsliv. Der fikk han 4000 kroner for sine artikler. Summen var den samme i hele perioden. Han ble hentet inn til Dagbladet, der han forhandlet frem en liknende avtale. Honoraret er på 5000 kroner. 

- Da jeg ble tilbudt jobben i Dagbladet var en av mine betingelser at jeg ikke kunne gå ned i inntekt, justert for prisstigning. Men det er viktig å merke seg at honoraret er en ren sum. Det inkluderer ikke feriepenger og andre sosiale ytelser eller nødvendig infrastruktur i jobben, sier Rød.

Deprimerende timelønn

Han er etter forholdende fornøyd med honoraret. Men han ser på det som overskuddsarbeid og ønsker ikke å tenke på hva summen utgjør dersom han omregner beløpet til timelønn.

I hvilken annen bransje er lavt budsjett gangbart argument for underbetaling?

- Noen år har jeg knapt kommet over 200.000 brutto. Skulle jeg tenke på hva dette utgjør i timen, blir det ganske deprimerende greier. Men jeg har realitetsorientert meg, og har blant annet arbeidet noe som lærervikar. Dersom du ønsker et trygt liv der du henger med på den øvrige samfunnsutviklingen, bør du ikke velge å bli frilansjournalist. Men når man først gjør den jobben, skal man kunne sitte igjen med følelsen av å være verd noe, også i økonomisk betydning.

Selv ser Rød at han relativt sett er blant de heldigere stilte. Men han mener også at han ville få et problem dersom arbeidet med kunstkritikk skulle bli hans viktigste, og det uavhengig av at Dagbladet ikke har bundet ham opp til avisen. Han ser også en utfordring i den innstillingen flere av hans kolleger har til arbeidet. 

- Enkelte ser seg som privilegerte bare de får publisere. For noen er det kanskje også et strategisk valg med tanke på en karriere i institusjonene, dermed blir det lettere å svelge at man ikke får forsvarlig betalt. Jeg mener at kunstfeltet burde operere med en minstesum, slik man for eksempel gjør det innen film. Der kan man bli svartelistet om man underbyr seg selv. Både avisene og fagmiljøene er jo avhengige av tekstproduksjon, og da bør man også betale hva det er verd i faktisk arbeid.

En løsning er å jobbe mer

Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet bekrefter summene som omtalt over. Avtaler med andre frilansere vil han ikke kommentere da han mener dette er en avtaler mellom den enkelte og avisen. Øvrige honorar vil han heller ikke gå inn på, utover å understreke at satsene har sammenheng med avisens økonomiske situasjon.

- Det er selvfølgelig en utfordrende posisjon å være i når vi stadig må finne nye måter å spare kostnader. Vi prøver så langt det er mulig å være oppfinnsomme og kreative slik at bidragsyterne får så gode muligheter som mulig til å leve av. Vi ønsker å forsvare det vi tilbyr økonomisk.

Dette gjør Dagbladet ved nå å åpne for at enkelte av frilansskribentene kan ha en løsere tilknytning til avisen. En annen form for kompensasjon mener Ramnefjell ligger i å stille større flater til rådighet. I tillegg trekker han frem det å få levere mer stoff til avisen.

- Hva anser du som en anstendig lønn?

 

- Det er litt vanskelig å tallfeste. Men en anstendig lønn er at man får rimelig tilbake i betaling for det arbeidet som er gjort. En skal også følges opp av arbeidsgiver.

- Vi har ganske mange frilansere knyttet til oss. Da er det jo sånn at noen gjør mer enn andre. Vår plikt er å sørge for at det er en ordning som ikke blir en økonomisk belastning på toppen av alt det andre de driver med. For noen innebærer det at vi forsøker å gi dem mer arbeide. Jeg føler det et ansvar som arbeidsgiver å vite at dette er noe vedkommende kan leve av.

Ha flere ben å stå på

Han er ikke kjent med at noen av de avisen kjøper av i dag skal ha økonomiske problemer grunnet avisens honorar. Men han er åpen for at slik informasjon kan ha gått ham hus forbi.

- Det er mange folk vi påtar oss et økonomisk ansvar for. Vi ønsker at de skal ha et realistisk forhold til hva vi kan gi. Om vedkommende har et annet virke og såkalt flere ben å stå på, er det en fordel. Vi kan ikke trylle frem penger.

Ramnefjell viser til det han kaller krysspresset mellom hva leserne forventer at avisen skal være og det avisen har av ressurser til å ivareta skribentenes økonomiske situasjon.

- Vil det bli enda mer å gjøre for frilanserne nå som Dagbladet nedbemanner?

- Det er en grense for hvor mye vi kan kjøpe inn. Alle kan ikke sitte utenfor huset og sende inn tekster. Det er noen som må håndtere dem også. Det er ingen automatikk i at det blir mer å gjøre for frilanserne når faste går. Men det er jo et gammelt jungelord at når faste går ut kommer frilanserne inn. Historisk sett har det vært riktig. Men hva som vil skje fremover kan jeg ikke si sikkert.

Det går mot oppsigelser i Dagbladet

Det går mot oppsigelser i Dagbladet

– Det vil være hodeløst, sier lederen av redaksjonsklubben. Ledelsen opplyser at det mangler 22 søknader for å unngå styrt nedbemanning.

AV Bjørn Åge Mossin [22.05.2014 16:08]

(Oppdatert med kommentar fra ansvarlig redaktør John Arne Markussen)

Dagbladet kom kom ikke i mål med frivillighet i den pågående nedbemanningsprosessen.

– Etter at søknadsfristen for de frivillige ordningene gikk ut mandag er vi fortsatt et godt stykke unna mål, er budskapet de ansatte fikk fra ledelsen i selskapet torsdag ettermiddag.

Som det ble opplyst på et allmøte i slutten av april skal Dagbladet og DB Medialab redusere antall ansatte med ytterligere 48. For å nå dette målet ble det for alle ansatte gitt mulighet for å søke sluttpakke eller etterlønn/Avtalefestet pensjon (AFP).

For få søknader

– Vi må nå dessverre konstatere at vi har fått for få søknader og at mulighetene for å nå målet ved frivillighet er kraftig redusert. 26 ansatte har fått innvilget sine søknader, opplyser ledelsen i en internmail.

Forberedelsene til styrt nedbemanning starter umiddelbart. Dette kan innebære oppsigelser, poengteres det.

Ledelsen har i dag orientert tillitsvalgte om situasjonen. Målsetningen er å avslutte prosessen innen 20. juni.

– Det er klart at vi er et godt stykke unna målet. Jeg er nok redd for at vi har for få sluttpakkesøknader til at det er mulig å komme i mål med frivillighet, sier Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen.

De fleste fra redaksjonen

Etter det Journalisten erfarer ligger det an til at drøyt halvparten av de 22 årsverkene må tas fra redaksjonen. Lederen av Dagbladets redaksjonsklubb, Harald Klungtveit, ønsker ikke å bekrefte dette, men legger ikke fingrene imellom i sin kritikk av ledelsen.

– Til tross for at nesten 20 journalister så langt i dette regnskapsåret har inngått sluttavtaler frivillig, ser det ut til at ledelsen har tenkt å gå til en masseoppsigelse i redaksjonen. Det er hodeløst, sier Klungtveit.

Han poengterer at redaksjonsklubben ikke engang har sett noen reell konsekvensutredning bak tallene.

– Uopprettelig skade

– Det finnes ikke noe rom for å kutte mer i redaksjonen uten å gjøre uopprettelig skade på det ledelsen selv kaller Dagbladets DNA. Oppsigelser av journalister vil dessuten effektivt sperre for enhver redaksjonell satsning midt i en periode da det er som aller mest kritisk. Ledelsens strategi er defensiv, forhastet og vil gjøre langt større skade enn gevinsten ved en kortsiktig økonomisk innsparing.

Klungtveit legger til at han fortsatt håper at ledelsen vil snu.

– Jeg sitter med ansiennitetslister foran meg som utelukkende rommer journalister bedriften ikke har råd til å miste. Det vil nok andre også innse når dette tilspisser seg.

– En åpen prosess

Markussen sier at han ikke kjenner seg igjen i Klungtveits kritkk.

– Jeg vil ikke gå i noen polemikk med klubblederen rundt disse spørsmålene. Vi har hatt løpende kontakt, mange møter og en åpen prosess mot klubben. Vi har vært tydelige med hensyn til områder og tall. Klubblederen er vel kjent med situasjonen, for oss spesielt og i markedet generelt. Her er det snakk om å vise ansvarlighet.

– Kan du med hånden på hjertet si at Dagbladet nå vil klare å opprettholde kvaliteten på sine redaksjonelle produkter, med så mange færre i redaksjonen?

– Vi er i en situasjon der min oppgave som redaktør er å ivareta det vi kaller Dagbladets DNA. Det skal vi klare også denne gang. Men det blir vanskeligere og vanskeligere, sier Markussen.

Dette er årets avis

Dette er årets avis

BERGEN (Journalisten): Sjekk også hvem som vant årets forside.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:15]

«Årets avis er en relasjonsbygger med sjarm og meget godt grep om sine lesere,» skriver juryen om Fredriksstad Blad. Avisen som for litt over ett år siden tok lesere med storm da en hel utgave ble «oversatt» til Fredrikstad-dialekten.

«Avisen ivaretar patriotismen i lokalsamfunnet på en frisk og innovativ måte, og tar i bruk alle kanaler for å fortelle sine historier.»

Fredriksstad Blad ble kåret til årets avis i kamp med årets opplagsvinner Aftenposten Junior, Adresseavisen og Sunnmørsposten.

Og nettopp den nevnte dialektavisen ble kåret til årets nyskapning.

Kampen om årets førsteside er tøff, som ofte er. Men for årets vinner er det mye som tyder på at den satt.

«En ikonisk forside av internasjonalt format. Et sterkt symbolsk bilde krydres med minimalistisk tekst. Dette treffer deg som en knyttneve.»

VG vant over seg selv (avisen hadde to kandidater) og Finansavisen, Kvinnheringen og Drammens Tidende med forsiden fra 6. desember i fjor, etter Nelson Mandelas død.

Årets sportsside gikk til Aftenposten for oppslaget «Rekorden opp i røyk».

VG seiret i klassen avismagasin og feature. VG Helg ble kåret til årets avismagasin foran A-magasinet, D2 og Dagbladet Magasinet.

VG stakk også av med årets magasincover, igjen i konkurranse med seg selv, i tillegg til Dagens Næringsliv, Dagbladet Magasinet og Hordaland. Også i klassen årets featureside fikk VG med seg pris, for artikkelen «Avslørt av super-hackeren».

Årets nyhetsside gikk til Dagbladet for oppslaget «Bostonterror». Avisen fikk også med seg hjem prisen for årets forbrukerside.

Dagbladet Magasinet fikk med seg prisen årets forbrukerside for artikkelen «Mine innerste hemmeligheter»

BT tok gullet hjem

BT tok gullet hjem

BERGEN (Journalisten): Men VG gjorde hat trick.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:11]

Bergens Tidendes bt.no ble under medieprisene i regi av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kåret til årets nettsted.

Ifølge juryen bruker BT hele den digitale verktøykassen når historiene skal fortelles.

«Dyktige og innovative medarbeidere som har store ambisjoner for nettstedet gjør at gullet kommer hem til Bergen!»

BT tok prisen foran Adresseavisen, Sunnmørsposten og Aftenposten.

Årets nasjonale nettavis gikk til landets største nettsted, VG. Prisen tildeles blant annet for høyt nyhetstrykk og for å være i forkant på nyutvikling.

«Ambisiøst, friskt, men aldri uten nerve og sjarm». VG fikk med seg enda flere priser. Årets nyskapning fikk avisen for sine sjakksendinger. Og årets reportasje i kategori web-TV mottok mediehuset for reportasjen «Aldri dømt».

Årets lokale nettavis er ifølge juryen Sunnmørsposten, foran Bergens Tidende og Nordlys.

Dagbladet fikk også med seg priser for sine digitale satsinger. Prisen årets nisjenettsted fikk spillnettstedet Pressfire. «Et kroneksempel på vellykket brukerinvolvering,» skriver juryen.

Mediehuset vant også NxtMediaprisen for digitaljournalistikk med prosjektet «Null Ctrl». Dagbladet har tidligere vunnet Skup-prisen og European Press Prize for dette prosjektet.

Tittelen årets tablet/mobil er det NRKs Superspiller som kan smykke seg med.

Årets programserie var det TVVest som stod for. Foran NRK, VGTV, Østlendingen og Bergens Tidende vant den lokale tv-stasjonen prisen for programserien «Siste dans» om Kaizer Orchestra avskjedskonserter.

Årets reportasje gikk til VG for reportasjen «Aldri dømt».

Undertegnede satt i juryen som vurderte de siste to kategoriene.

Dette er vinneren av NTBs språkpris

Dette er vinneren av NTBs språkpris

Årets prisvinner kan skrive om det personlige uten å bli privat, skriver juryen.

AV Martin Huseby Jensen [07.05.2014 22:04]

«Årets prisvinner fanger deg fra første setning. Som i petiten «De usynlige», hvor hun skriver: «Vi er farten bak huska. Vi er heiaropet i skisporet. Vi er lekekameraten som aldri vil være fus og som ikke klyper.» Hun leker med språket.»

Det skriver juryen, som består av Sverre Tusvik, Ragnhild Bjørge, Arnfinn Muruvik Vonen, Rune Wikstøl og Therese Manus, om årets vinner av NTBs språkpris.

Vinneren er Trude Lorentzen i Dagbladet. Juryen skriver videre at journalisten behersker humor og alvor, og pakker ut det andre pakker inn. I tillegg mener de Lorentzen klarer å skrive personlig uten å bli for privat.

Hun har dessuten vist det går an å skrive om det vi ikke engang tør snakke om. Om samfunnets tabuer, som morens selvmord. Det begynte som en lang artikkel i Dagbladet Magasinet i 2010, og ble senere til en bok som utkom i 2013. Begge under tittelen «Mysteriet mamma».

- Vi journalister jobber alle med det samme alfabetet. 29 nøytrale bokstaver på et tastatur. Ofte handler jobben vår om å produsere ord, effektivt. Ord som forteller hvem, hva, hvor og når, så raskt og presist som mulig. Men de samme 29 bokstavene kan også brukes til å skrive så det svir. Språk kan skinne. Språk kan klø. Det er mer enn et journalistisk arbeidsverktøy, skriver Lorentzen i en tekstmelding til Journalisten

Hun legger til: - For meg er det gode språket - de tydelige og personlige fortellerstemmene - featurejournalistikkens sjel. Og jeg er hoppende glad og stolt over å få denne anerkjennelsen.

Sluttpakker i Dagbladet

Sluttpakker i Dagbladet

48 årsverk skal kuttes på slunkne sluttpakker.

AV Martin Huseby Jensen [30.04.2014 08:02]

Administrerende direktør Tore Stangebye i Berner Media sier at tiden vil vise om man unngår oppsigelser i Dagbladet og DB Medialab hvor i alt 48 årsverk skal bort, skriver bransjebladet Kampanje.

Leder i redaksjonsklubben, Harald S. Klungtveit, sier at pakkene er beskjedne og at klubben har sagt til ledelsen at om disse var mer sjenerøse ville de kunne løst mer av nedbemanningen.

Tilbudet om sluttpakker går ut til samtlige ansatte. Ved å gjøre dette mener Klungtveit at ledelsen viser vilje til å unngå oppsigelser.

- Nå er det uttalt at ingen er skjermet i denne nedbemanningsrunden og vi konstaterer at også redaksjonene kommer til å bli mindre uavhengig av hvordan denne prosessen ender, sier Klungtveit til Kampanje.

På spørsmål om Dagbladet vil være i havn med nedbemanningen før sommerferien, sier klubblederen at gode, frivillige løsninger er det eneste som gir hurtig nedbemanning.

- Alternativet er konfliktfylte og svært langvarige prosesser.

Ifølge Dagens Næringsliv er det rundt 270 årsverk i Dagbladet og DB Medialab. Sistnevnte omfatter også det som tidligere het Aller Internett.

I forrige uke ble det kjent at Dagbladets eier, Aller, skal kutte 50 årsverk i Norge. Heller ikke her er noen skjermet. Klubbleder Tone Rudberg sa da til Journalisten at ansiennitet skal være førende i nedbemanningen. Også i Aller skal sluttpakkene være små.

Den ufrie kommentaren

Den ufrie kommentaren

KOMMENTAR: Høyesteretts dom i Schjenken-saken gjør at PFU må senke takhøyden for meningsjournalistikken.

AV Anders Cappelen, forfatter, forlegger og PFU-klageskribent [28.04.2014 13:30]

Norsk Redaktørforening arrangerer i dag en åpen debatt der følgende spørsmål stilles: ”PFU på ville veier? Hvor fri er den frie kommentar? Er PFU i ferd med å kvele norsk meningsjournalistikk?”

Det er fint med slike debatter, men Norges Høyesterett har altså i dom av den 5. mars i år gitt et klart svar på spørsmålet om hvor fri den såkalt frie kommentar er. Førstevoterende, dommer Kristin Normann, skriver følgende i dommen (s. 23):

”Rasismebeskyldingene som ble fremsatt i kommentarartiklene 11. august 2007 og lederartikkelen 14. august, er derimot etter mitt syn ikke vernet. Det dreide seg om alvorlige beskyldninger med et presist innhold som ikke hadde holdepunkter i objektive fakta”

Her kan du lese Schjenken-dommen.

Førstevoterende skriver videre (s. 24) at hun er: ”etter en samlet vurdering kommet til at fremsettelsen av rasismepåstander i avisens kommentarer og lederen 14. august er så alvorlige at de ikke er beskyttet etter EMK artikkel 10. Beskyldingene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått, Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt. Å konkludere slik Dagbladet gjorde, kan heller ikke sees som et nødvendig element for å fremme debatten.”

Høyesteretts flertall støttet dommer Normanns vurdering. Gjeldende norsk rett er dermed i skrivende stund at presseorganer kan dømmes for beskyldninger som fremsettes i kommentar- og lederartikler.

PFU felte en meningsartikkel i Stavanger Aftenblad for brudd på god presseskikk i februar i år. Den 16. mars, to uker etter Schjenken-dommen, kritiserte Hilde Sandvik, kulturredaktør i Bergens Tidende, PFU for å kvele meningsjournalistikken.

Redaktør Per Anders Madsen i Aftenposten omtalte forholdet mellom presseetiske normer og jussen i en kommentar i Aftenposten 6. april 2013:

”Jeg tror det er viktig at PFU legger seg på en strengere linje, altså at mediene kan bli felt for brudd på presseetiske normer selv om de holder seg innenfor jussens grenser. En motsatt situasjon, altså at det var enklere for en klager å få medhold i rettsapparatet enn i PFU, ville raskt undergravet PFUs autoritet og legitimitet.”

I PFUs uttalelse i sak 236/11, der utvalget felte for VVP 4.1-brudd, heter det blant annet følgende:

”Men utvalget er enig med klager i at et sted må grensen gå; også personer i slike roller har krav på å bli behandlet på en presseetisk akseptabel måte. (…) Her finner utvalget det naturlig å minne om at etikken generelt er og må være strengere enn jussen. Det som er lov, er ikke nødvendigvis presseetisk akseptabelt.”

Sven Egil Omdahl skrev følgende i Stavanger Aftenblad 4. juni 2011:

”Men fakta i en kommentar kan ikke ha sterkere beskyttelse enn fakta i en nyhetsreportasje. Det er den frie mening som skal beskyttes, ikke den slomsete påstand. Hvis ambulansepersonellet ikke etterlot Ali Farah i bevisstløs tilstand, slik Dagbladet skrev, nytter det ikke å påberope seg en menneskerett til å hevde det motsatte. Hvis de to sjåførene faktisk undersøkte ham, nytter det ikke å se til Strasbourg etter en rett til å hevde at de ikke gjorde det.”

I motsetning til hva Hilde Sandviks kanskje trodde, har PFU på ingen måte lagt seg på en strengere linje i 2014 i vurderingen av innklagde meningsartikler enn i tidligere år. Men det som bør være klart etter Høyesteretts dom i Schjenken-saken, er at PFU må gjøre nettopp dette. I alle fall dersom det fortsatt skal være slik at ”etikken generelt er og må være strengere enn jussen”.

Journalisten sender direkte fra debattmøtet mandag ettermiddag

50 stillinger kuttes i Aller

50 stillinger kuttes i Aller

Kunngjort på allmøte i dag. - Ingen spurte om noen ting, sier klubbleder.

AV Martin Huseby Jensen [24.04.2014 15:29]

Under et allmøte i Aller ble de ansatte i dag orientert om at konsernet skal kutte nærmere 100 millioner kroner på kostnadssiden. Rundt halvparten av disse skal tas i løpende variable utgifter, mens resten skal tas over lønnskostnader.

- Det betyr at opp mot 50 personer mister jobbene sine, sier klubbleder Tone Rudberg i Aller.

Frivillig

Kuttene, som trolig vil bli sluttført før sommeren, men ikke vil være på plass før om ett år, omfatter ikke Berner Media Holding som eier Dagbladet. Det er tidligere formidlet at denne delen av Aller trolig må kutte tilsvarende.

Rudberg sier til Journalisten at de ansatte i flere måneder har vært klar over at det ville komme betydelige kutt, men at det har vært jobbet helt til det siste inn mot konsernet blant annet for å få til frivillighet i nedbemanningsprosessen. 

- Det var det ikke forrige gang. Det var en stygg affære som vi vil unngå så langt det lar seg gjøre nå.

Mens ansiennitet ikke ble vektlagt sist, står det først i rekken når bemanningen skal vurderes denne gangen. Dernest kommer kompetanse før det tas sosiale hensyn.

Sluttpakkene karakteriserer Rudberg som beskjedne. Det er lite penger på huset, forteller klubblederen.

Ett annet hus

I alt er det 240 ansatte i Aller. 107 av disse er NJ-medlemmer i redaksjonene. Rudberg tror at redaksjonene vil måtte stå for rundt to tredjedeler av nedbemanningen.

- Hvordan skal bladene nå produseres?

- Det er det mange som har spurt meg. Det vil bli omorganisering, malstyring og kanskje noe blir outsourcet, antar jeg. Det blir et annet mediehus enn vi er vant med.

I morgen blir medlemmene orientert ytterligere i et klubbmøte. Hun mener de ansattes respons på etter konsernsjef Roger Hansens orientering på allmøtet er en god pekepinn på steminingen.

- Det blir alltid åpnet for spørsmål i slutten av slike orienteringer. Ingen spurte om noen ting.

Nedbemanninger i Dagbladet

Nedbemanninger i Dagbladet

Opplagsfall fører til kraftige kutt i tabloiden.

AV Glenn Slydal Johansen [09.04.2014 08:35]

– Vi har tidligere sagt vi skal ned med 35 årsverk i år. Så har vi ytterligere bemanningsreduksjon som følge av opplagsfall.

50 årsverk

Det sier administrerende direktør Tore Stangebye i Aller-eide Berner Media Holding. Kuttene omfatter både avisselskapet AS Dagbladet og digitalselskapet DB Medialab. Kuttene skal gjøres i løpet av inneværende år.

Bransjenettstedet Kampanje  skrev i mars at Dagbladet må gjennom en ny kuttrunde. Disse kuttene er nå blitt justert ytterligere opp. Overfor Dagens Næringsliv onsdag bekrefter Stangebye at tallet at opptil 50 årsverk skal barberes bort.

Dagbladets opplag har falt kontinuerlig fra midten av 1990-tallet. Bare på de fem siste årene er opplaget redusert med en fjerdedel. I fjor var det på 80.028 eksemplarer mot 105.255 i 2009. Nylig kuttet avisen ut søndagsutgaven.

Stangebye sier Dagbladet må ta ned kostnadene i takt med inntektsutviklingen i markedet. Hvor mange millioner som skal kuttes vil Stangebye ikke tallfeste utover at det er «noen titalls millioner». Kuttene skal skje både gjennom nedbemanning og andre tiltak. 

– Vi må tilpasse oss et opplagsfall på 10, 11, 12 prosent hvert år. Vi snakker ikke bare om i år, men også utviklingen fremover. 

– Redaksjonen rammes hardt

– Det er ingen tvil om at redaksjonen vil bli hardt rammet.

 Det sier leder Harald S. Klungtveit i redaksjonsklubben. Han vil ikke kommentere konkrete tall overfor Journalisten, og viser til drøftelser mellom klubbene og ledelsen.

Mandag ble det gjennomført et klubbmøte der det kom kraftige reaksjoner fra medlemmene, sier Klungtveit.

– Vi har fått presentert et omfang som folk i redaksjonen reagerer på. Det var der man for første gang forstod omfanget av ledelsens planer.

– Hva var det som kom fram der som vakte reaksjoner?

– Det har med tidshorisonten og drøftinger på det som skal skje å gjøre. Ledelsen er blitt mer tydelige på det helhetlige omfanget.

Klubblederen håper kuttene skal la seg løse gjennom frivillige løsninger.

– Eierne ønsker å gjøre dette så raskt som mulig, og da er det kun aktuelt ved frivillighet.

BT og Dagbladet delte Skup-prisen

BT og Dagbladet delte Skup-prisen

Jannes historie og Null CTRL til topps i Tønsberg.

AV Aslaug Olette Klausen [06.04.2014 01:08]

Dagbladets Null CTRL-reportasje og Bergens Tidendes Jannes historie deler årets Skup-pris.

Espen Sandli, Linn Kongsli Hillestad og Ola Strømman fra Dagbladet og Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden i Bergens Tidende (BT) ble glade vinnere av Skup-prisen 2014.  

 - Det er utrolig gøy at to så ulike prosjekter vinner, og at det settes pris på så ulik graving. Vi setter ekstra pris på å få en pris for graving som dreier seg om mennesker, at det ikke bare er følg pengene som vinner, men en sak som handler om mennesker. Vi må bare hilse så mye til Janne, Ronny og Kristin. Dette er deres pris også, sier gledestrålende vinnere fra BT.

Uvanlig sak

De forteller at saken var krevende på flere uvanlige måter. Deres største utfordring var å finne ut hvem som bestemte på Jannes vegne, hvor flere mente at hun ikke kunne være med i en sak. Hun skal selv være veldig fornøyd med resultatet.

 - Det er helt surrealistisk og fantastisk å vinne. Vi må få skryte av miljøet i BT. Det er et unikt arbeidsmiljø og det er så mange dyktige folk der. Miljøet det har mye å si for at man orker å holde på med slike prosjekter over så lang tid. Det har jo vært tungt, men vi har hatt det veldig gøy.

 Mer gøy skal de ha det utover kvelden. Det blir champagne og så skal de danse med Dagbladet.

Ny metode

Espen Sandli og hans kollegaer er ikke mindre glade over å vinne utmerkelsen for god gravejournalistikk. Fra scenen lovet han at det skulle bli null kontroll på bord fire utover kvelden, og etter å ha blitt båret på gullstol forteller han litt om hvorfor han tror de vant:

 - Jeg tror vi vant fordi vi introduserer en helt ny metode i journalistisk sammenheng. Samtidig gjør vi det over så lang tid og over så stor utstrekning med så forskjellige virkemidler både metodisk og journalistisk.

 - Først og fremst er jeg innmari stolt over å bli belønnet med en Skup-pris, sa en festklar Sandli. Dette var Dagbladets første hovedpris på Skup siden 1992.

Likeverdig vinnere

Dette er fjerde gang i Skups historie at prisen har blitt delt. Sist gang var i 2005. Juryleder Thor Woje og resten av juryen så imidliertid ikke noen annen råd enn at av de 42 innsendte bidragene ble  prisen tildelt to likeverdige kvalitetsprosjekt.

 I jurybegrunnelsen for Null CTRL heter det blant annet:

 "Hva kan amatører finne åpent på nett uten å taste et eneste passord? Spørsmålet er begynnelsen på et imponerende og sjeldent kreativt arbeid fra journalister uten spesielle datakunnskaper. I sitt arbeid har de kombinert tradisjonell journalistisk metode med innovativ og teknisk kreativitet. Juryen har latt seg imponere av den målrettede innretningen på arbeidet og måten det er fullført på. Dette er journalistisk nybrottsarbeid også i internasjonal sammenheng med resultater som har fungert som en digital vekker over hele landet."

 Utmerkelsen til Jannes historie begrunnet de slik: 

 "Prisvinnerne har foretatt en detaljert historisk rekonstruksjon av en familie som uten tvil falt utenfor samfunnet hver for seg og samlet. Juryen er imponert over hvordan de mange og vanskelige etiske utfordringene er reflektert over og løst. Sammen med det svært solide, metodiske arbeidet løfter BT saken til toppdivisjon gjennom en strålende presentasjon, spesielt på nett. Dette er bunnsolid gjennomføring i alle ledd av den journalistiske prosessen."

 Hederlig omtale

Det ble også utdelt diplom til tre andre prosjekter.

 Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl, Trond J. Strøm og Fredrik Hager-Thoresen i Aftenposten fikk diplom for prosjektet «Forsvarskuppene».

 Linda Reinholdtsen fra NRK Nyheter fikk diplom for prosjektet «Fastlandsforbindelsene – fraflytting tross dyre bruer».

 Og kveldens nesten gladeste Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise i Adresseavisen fikk diplom for prosjektet «Helsereisene».

Bekymring

 I introduksjonen til prisvinnerne kom Woje også inn på den dystre økonomiske situasjonen i mange mediehus. Han mente det var for tidlig å trekke noen konklusjoner utfra det lavere antall innsendte bidrag. Men han uttrykte bekymring for om den undersøkende journalistikken ville overleve i spranget fra papir til nett når det ikke ser ut til at inntektene følger med i samme takt.

 

Dagbladet avviser PR-plassering

Dagbladet avviser PR-plassering

Tidligere PR-rådgiver advarer mot manipulasjon fra eks-kolleger. 

AV Glenn Slydal Johansen [28.03.2014 14:08]

Forrige uke trykket Dagbladet en sak om at skiskytter Emil Hegle Svendsen «Belønner seg med millionbil» etter de to OL-gullene i Sotsji.

Mangler noe

Tidligere PR-rådgiver, nå tekstforfatter Eirik Bergesen tror ikke saken er plassert av BMWs PR-folk. Men han mener det mangler noe i artikkelen.

– Spørsmålet journalisten ikke virker å ha stilt er om bilmerket eller en leverandør har sponset deler av denne bilen for ham og dermed tjener penger på oppmerksomheten omkring oppslaget, sier Bergesen.

Han mener det truer demokratiet at stadig færre journalister kan ettergå «PR-saker» der fordeler fremheves og ulemper skjules. Mer om det senere.  

PR

Dagbladets journalist Roy Wahlstrøm avviser kontant at saken er plassert av PR-folk. Han har i lang tid kjent til skiskytterens bilinteresse. Og saken har vært på blokka hans siden utøvernes OL-forberedelser på Sjusjøen i romjulen. Da fikk journalisten vite at skiskytteren brukte ny bil som motivasjonsfaktor til OL.

Under vinterlekene ble bilsaken spart. Men da resultatene ikke ble de helt store under sesongavslutningen i Holmenkollen, sier Wahlstrøm tiden var kommet for å bruke bilsaken. Journalisten innrømmer at reportasjen ikke var den helt kuleste å gjøre:

– Det er ingen enkel avveining om du skal droppe å lage saken fordi andre tjener på det og fordi det kan være bra PR for BMW. 

– Spurte du om bilen var sponset?

– Ja, jeg spurte om han har avtale med BMW. Og han svarte nei. Når jeg spør om han har kjøpt og betalt bilen, svarer han ja. Det tror jeg ham på når han sier det selv. Jeg sjekka også om han hadde BMW som sponsor, og det er noe skiskytterforbundet ikke tillater. 

– Hva var den redaksjonelle begrunnelsen for bildet av en BMW i hjørnet?

– Hvordan saken illustreres er jeg strengt tatt ikke inn i. Men jeg er enig i at skal man skrive dette må man vise bilen. Ellers blir saken fattigere. 

– Systematisk PR-tekning

Selv om artikkelen ikke er plassert av PR-folk, mener tekstforfatter Bergesen at den reflekterer systematisk PR-tekning. Men det mener han at ulemper ved en sak skjules, mens fordelene fremheves. 

– Det PR-rådgivere gjør er å vinkle sakene, eller framing som det heter på fagspråket. De velger vinklinger som øker fokuset på fordelene og minsker fokuset på ulempene ved produktene og tjenestene de representerer, sier Bergesen.

Om Dagbladets oppslag er bearbeidet av PR-rådgivere, mener han det er gjort på en smart måte.

– Saken hviler på premisset om at han har bildilla og at bilen er hans nestkjæreste eiendel. Det er også sydd godt inn med at han er ærlig og innrømmer dårlige resultater i det siste, men at bilen derfor er en god trøst.

Demokratisk trussel

Tekstforfatteren mener at bruken av PR-rådgivere er demokratiserende fordi også små bedrifter og ideelle organisasjoner kjøper slike tjenester, og fordi han mener rådgiverne erstatter det som kunne vært halvkorrupte vennetjenester i lukkede maktsirkler.

– Den demokratiske trusselen oppstår der det manipuleres ved at fordeler overdrives og ulemper skjules. I en tid hvor færre journalister må dekke bredere felt, med mindre tid til research, er denne trusselen økende. 

Han legger til at PR-rådgiverne samtidig blir flinkere og flinkere og at byråene setter sammen kompetanse fra flere områder, som media, politikk, forvaltning og forskning.

– Til syvende og sist er det journalistene vi lesere må stole på, hvor gode de er til å avsløre de tilfellene hvor informasjon er manipulert. Og nye kanaler, hvor institutsjonene markedsfører seg utenom journalistene som mellomledd, på egne nettsider eller i sosial medier, representerer nye utfordringer for journalister å ettergå.

Dropper bildesøksmål

Dropper bildesøksmål

Tapet mot Bergensavisen gjør at flere medier trolig slipper å møte familien Larsen i retten.

AV Martin Huseby Jensen [19.03.2014 09:23]

I slutten av januar ble det klart at ektemannen og svigermoren til den etterlyste Dung Tran Larsen tapte i andre rettsrunde mot Bergensavisen. Bjarte Larsen og Helene Larsen krevde i utgangspunktet 4,5 millioner kroner i erstatning for brudd på åndsverksloven.

Bakgrunnen var BAs bruk av bilder av den savnede kvinnen. Bergensavisen var ikke eneste mediehus som ble varslet om rettslig prosess for brudd på deres åndsverk. Også NRK, TV 2, Bergens Tidende, Nettavisen VG og Dagbladet var truet av søksmål.

Avviste forlik

De to sistnevnte inngikk minnelig ordning med mor og sønn Larsen. Ifølge Dagbladet var det ikke penger involvert i deres forlik, mens Bergens Tidende skrev at VG betalte en engangs sum på 50.000 kroner.

TV 2 og Bergens Tidende ble også tilbud forlik, men dette ble avvist av de to mediebedriftene. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther sa den gang til Bergensavisen at mediene burde stått samlet, med henvisning til de to løssalgsavisenes ordning med Larsen.

Sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende sier han ikke vet hvilke vurderinger VG og Dagbladet gjorde, men for BT hadde saken prinsipielle sider som gjorde forlik uaktuelt.

- Det vanskeligste var å godta begrensninger på bruk av bildene. Vi mener de hadde og fortsatt kan ha stor nyhetsverdi.

Droppet anke

Da dommen fra lagmannsretten forelå vurderte BA en stund om de ville anke punktet om at partene selv skulle dekke sine saksomkostninger. BA har ifølge ansvarlig redaktør Anders Nyland brukt 800.000 kroner i saksomkostninger.

I tingretten ble mor og sønn Larsen dømt til å betale 200.000 kroner av avisens saksomkostninger.

Etter å ha drøftet med sine eiere konkluderte Anders Nyland at de ikke vil anke dommen for å prøve dette spørsmålet.

Heller ikke Bjarte og Helene Larsen har valgt å anke dommen fra lagmannsretten. Ifølge Larsens advokat, Arild Dyngeland, vil også sakene mot de øvrige mediene trekkes.

- Jeg kan ikke si saken er prinsipiell, men jeg synes retten gir pressen et veldig fritt mandat i å gjøre politiets oppgave, sier Dyngeland til Journalisten og utdyper: - Det er politiet som skal styre en etterlysning, og det er naturlig å bruke pressen i en slik situasjon, men altså er det politiet som skal styre prosessen.

Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther forteller at kravet fra Bjarte og Helene Larsen har føltes urettmessig.

- Det er et uvanlig krav og det har aldri føltes rimelig at når man bidrar med etterlysning av en person, så skal det føre til sak om opphavsrett, sier Årsæther til Journalisten.

Hinsides

NRKs advokat Thomas Myhr sier at NRK venter at saken mot dem nå trekkes.

- Bjarte og Helene Kroken Larsens krav mot NRK er basert på samme rettslige grunnlag som deres krav mot BA.  På bakgrunn av dette forventer NRK at saken mot NRK trekkes, og således at denne saken kan avsluttes også for NRKs vedkommende. NRK har hele tiden hevdet sin rett til å publisere bildene på den måten som de ble publisert, med blant annet å vise til åndsverkslovens paragraf 27 annet ledd.

 Paragrafen sier at loven ikke skal være et hinder for at verk kan brukes i forbindelse med blant annet etterlysning.

- Dette er som forventet og det eneste fornuftige familien har gjort i denne prosessen. De hadde ingen sak. Det økonomiske kravet var hinsides all fornuft, konkluderer Steiro.

 

Inntektsvekst i DB Medialab

Inntektsvekst i DB Medialab

Men bunnlinjen er svekket som følge av satsing på TV og mobil.

AV Martin Huseby Jensen [19.03.2014 06:00]

Det er ikke lenge siden Aller Internett ble fusjonert med DB Medialab. I begynnelsen av september i fjor kom pressemeldingen om fusjonen. I slutten av samme måned ble regnskapsåret avsluttet som følge av at danske Aller har avvikende regnskapsår.

Ifølge årsregnskapet, som ble avsluttet 30. september, hadde nettselskapet 124,2 millioner kroner i inntekter. I årsberetningen har selskapet kalkulert at et 12 måneders regnskapsår ville gitt en omsetningsøkning på 12 prosent sammenlignet med hele 2012.

Driftsresultat inkludert avskrivninger var for de ni månedene i 2013 på fem millioner kroner, mot 16,9 millioner året før.

Investeringer

Administrerende direktør Tore Stangebye sier det er vanskelig å vurdere årsresultatet basert på de ni første månedene, pluss beregninger for de tre siste. 

Men han beskriver den faktiske situasjonen som at DB Medialab har brukt fjoråret og årene før til å posisjonere seg bedre til endringene i medievanene.

I fjor ble det særlig investert i mobile plattformer som brett og mobil, samt i web-TV. Dette har ifølge Stangebye belastet resultatet, men samtidig styrket posisjon og omsetning.

De kalkulerte tallene viser at kostnadene økte med 21 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Utfordrende

Stangebye sier at krevende annonsemarked og tøff overgangsperiode til tross, skal nettselskapet fortsette ufortrødent videre med sine satsinger for å posisjonere seg for at det digitale på sikt skal ta over for de fallende papirinntektene.

– Men det er en utfordrende hverdag, og det er ingen gitt å vite helt hvordan markedet for nett-tv vil utvikle seg og hva som blir enden på de strategiske valgene som gjøres nå.

Antall ansatte i selskapet økte i perioden fra 71 ved utgangen av 2012 til 74 ansatte ved utgangen av 2013.

Egenkapitalen økte i perioden fra 65,6 til 69,4 millioner kroner per 30. september i fjor.

Dagbladet vant europeisk innovasjonpris

Dagbladet vant europeisk innovasjonpris

«Null CTRL» stakk av med pris under European Press Prize.

AV Martin Huseby Jensen [17.03.2014 16:32]

- Det er helt fantastisk å bli Europamester i journalistisk innovasjon, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Journalisten om seieren i European Press Prize.

Tidligere i dag mottok journalistene Linn Kongsli Hillestad og Espen Sandli sammen med programmerer og utvikler Ola Strømman prisen i Reuters lokaler i London.

Avslørt digitale problemer

De tre har testet databaser, overvåkningskameraer og kontrollsystemer som ligger åpent på internett. I dette arbeidet har de blant annet avslørt at rundt 2.000 overvåkningskameraer i norske nattklubber, hjem, butikker og ikke minst i norske hjem ligger tilgjengelig på nett, skriver Dagbladet

Prosjektet har også gjennom 60 artikler over de siste månedene funnet ut at 2.500 styringssystemer som er koblet til nett har minimal eller ingen sikkerhet.

Markussen sier dette er et prosjekt som peker fremover og som han mener har betydning langt utover Dagbladet.

- Jeg synes det er en stor ære at vi får denne prisen. Ser vi det i kontekst er det ofte designpriser vi henter hjem fra Europa.

Samlende

Markussen karakteriserer prisen som veldig motiverende og samlende for staben.

- Det er en bekreftelse på at vi gjør riktige ting.

Over 300 bidrag skal ha blitt vurdert, og på nominasjonslisten finner vi blant annet Wall Street Journal og La Stampa for å nevne noen av Dagbladets konkurrenter.

- Det er å håpe at artikkelserien har ført til en ny bevissthet rundt disse problemstillingene, og det hadde vært veldig artig om andre presseorganer i Europa gjør den samme øvelsen i sine land, sier utvikler Ola Strømman til Dagbladet.

Dyr dom for Dagbladet

Dyr dom for Dagbladet

Det blir dyrt for medier å føre saker om ytringsfriheten etter Schjenken-dommen mener John Arne Markussen.

AV Martin Huseby Jensen [05.03.2014 13:31]

Onsdag ble det klart Dagbladet tapte i saken mot tidligere ambulansemann Erik Schjenken. Avisens anke ble forkastet samtidig om Dagbladet må betale Schjenkens saksomkostninger.

- Dette er en vanskelig dom fordi mulighetene for å føre en åpen og helt nødvendig diskusjon om hverdagsrasisme og institusjonell rasisme blir vanskeliggjort. Det har en klart nedkjølende effekt på ytringsfriheten, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet.

Delt i retten

Redaktøren viser samtidig til punkt 249 i dommen fra Høyesterett som viser splittelsen i spørsmålet om ytringsfrihet.

Dommer Clement Endresen, som var i mindretall, mener ingen del av Dagbladets dekning av episoden i Sofienbergparken var rettsstridig og at anken således bør føre fram.

Videre argumenterer Endresen: «Samlet sett fremstår etter mitt syn Dagbladets, og den øvrige presses, dekning av episoden i Sofienbergparken snarere som et utslag av det samfunnsansvar pressen har enn som personlig kritikk rettet mot to enkeltpersoner. I den utstrekning det er fremsatt påstander som det ikke er faktisk belegg for, hadde Dagbladet etter mitt skjønn et forsvarlig grunnlag for sine vurderinger. Ved avveiningen av pressefriheten og den enkeltes æresvern, er jeg da kommet til at ingen del av dekningen kan anses rettsstridig.»

- Dette er ikke et godt signal i 200 årsjubileet til Grunnloven. Men vi må ta dommen til etterretning og studere den nærmere.

Hvorvidt Dagbladet velger å anke dommen videre til EMD, mener Markussen er for tidlig å si. Først må dommen studeres nøye.

Kostbart

I tillegg til å måtte betale 200.000 kroner i oppreisning til Schjenken, må Dagbladet også dekke alle saksomkostninger i saken som har vært gjennom tre rettsrunder og beløper seg til flere millioner.

Markussen mener at de høye kostnadene også vil ha en kjølende effekt på ytringsfriheten.

-  Kostnadene ved å ta kamper som denne for ytringsfriheten er veldig store for en bedrift og kan dempe kamplysten.

Tidligere har Dagbladets sjefredaktør sagt at avisen ikke ønsker å beklage sin dekning overfor Schjenken.

Markussen har møtte Schjenken ved flere anledning og forteller at han overfor den tidligere ambulansemannen har beklaget til han som person at man har havnet i denne situasjonen.

- For øvrig har ikke vi vært ute etter å gjøre personlig kritikk av to enkeltpersoner. For oss har dette vært en sak om institusjonell rasisme, slik også rettens mindretall oppfatter den som.

Erik Schjenken vant i Høyesterett

Erik Schjenken vant i Høyesterett

Dagbladet må betale 200.000 kroner i oppreisning. Dommen kom med dissens.

AV Glenn Slydal Johansen [05.03.2014 10:22]

Det er konklusjonen fra Høyesterett, som forkastet Dagbladets anke.

I tillegg til de 200.000 kroner i oppreisning, må Dagbladet betale Schjenken drøyt én million kroner i sakskostnader fra Høyesterett.

I sammendraget av dommen heter det at retten konkluderer med at faktapåstandene i det materialet som ble publisert var vernet av ytringsfriheten.

– Mangler tilstrekkelig grunnlag

Men når det gjaldt rasismepåstandene i kommentarer og leder delte Høyesterett seg i et flertall av fire dommere og et mindretall.

– Flertallet mente at beskyldingene ikke var vernet av EMK artikkel 10 nr. 1. Det dreide seg her om verdivurderinger, men disse inneholdt konkrete beskyldinger med et temmelig presist innhold og manglet tilstrekkelig faktisk grunnlag. Beskyldingene var alvorlige, og de var heller ikke nødvendige for å fremme den offentlige debatten om skjult rasisme i det offentlige helsevesenet. En dommer (Endresen) kom til at også rasismebeskyldningene var vernet. Dagbladet ble dømt til å betale oppreisning til Schjenken med 200 000 kroner, heter det i sammendraget av dommen.

Høyesterett viser i dommen til at kommentaren «Skrekk og avsky» av Marie Simonsen som ble publisert 11. august 2007:

– Her gikk Dagbladet over fra å formidle andres beskyldninger om rasisme, til selv å konkludere i det konkrete saksforholdet. Rasismebeskyldningene ble gjentatt - ikke like direkte - i en kommentar av Haddy Njie samme dato og noen dager senere i Dagbladets leder 14. august, heter det i dommen fra flertallet, som slår fast:

– Kommentarartiklene og lederartikkelen kan ikke oppfattes annerledes enn at avisen konkluderte med at hendelsen i Sofienbergparken var rasistisk motivert. 

Les hele dommen.

Lettet Schjenken

Erik Schjenken sier til Journalisten at han er svært glad for Høyesteretts avgjørelse.

– Nå skjedde det noe med kroppen. Jeg er veldig glad og letta, sier Schjenken.

Dissens

Mindretallet, som består av dommer Clement Endresen, som var aktiv med å stille spørsmål under rettsforhandlingene tidligere i år, mener at ingen deler av Dagbladets dekning er rettstridig. Han argumenterer for at kommentarene og lederen har et systemfokus:

– Samlet sett fremstår etter mitt syn Dagbladets, og den øvrige presses, dekning av episoden i Sofienbergparken snarere som et utslag av det samfunnsansvar pressen har enn som personlig kritikk rettet mot to enkeltpersoner. I den utstrekning det er fremsatt påstander som det ikke er faktisk belegg for, hadde Dagbladet etter mitt skjønn et forsvarlig grunnlag for sine vurderinger. Ved avveiningen av pressefriheten og den enkeltes æresvern, er jeg da kommet til at ingen del av dekningen kan anses rettsstridig, konkluderer Endresen.

Les hele dommen.

Vant i tredje runde

Dagbladet ble i Borgarting lagmannsrett dømt for ærekrenkelser av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. For det ble de dømt til å betale en oppreisning på 200.000 kroner, som er 800.000 kroner lavere enn hva tingretten tidligere kom til.

Se Journalistens dekningen av Schjenken-saken.

– Saken har omtrent 4 mill. kilder, men de fant ikke én

– Saken har omtrent 4 mill. kilder, men de fant ikke én

Kritikk av Dagbladets Grandiosa-nyhet.

AV Martin Huseby Jensen [13.02.2014 11:46]

Mandag publiserte Dagbladet en artikkel over en halv side om Pizza Grandiosas nye produkt. Artikkelen er opprinnelig skrevet for forbrukernettstedet DinSide og handler om den årlige lanseringen av nye produkter. 

Også på DinSide er artikkelen vinklet på den nye pizzaen.

Ensidig kildetilfang

Forskjellen på de to er at DinSides artikkel er på rundt 32 avsnitt. Av disse handler seks om frossenpizzaen. I Dagbladet er artikkelen langt kortere. Omtrent to tredjedeler handler om pizza-nyheten.

Den opprinnelige nettartikkelen har fire kilder, hvorav to har relasjoner til frossenpizzaen. Den ene fra produsenten Stabburet, og den andre fra Stabburets eier Orkla Foods. Disse to intervjues begge om den nye hurtigretten.

I tillegg uttaler en representant fra NorgesGruppen og en representant fra Coop Norge seg om tilgang til butikkhyllene. Den førstnevnte ble også brukt i Dagbladets sterkt nedkortede versjon.

Mange kilder å ta av

Verken på nett eller papir er konkurrentene til Stabburet intervjuet om markedskampen. Det samme gjelder ernæringseksperter.

– Dette er en artikkel om ett av Norges mest engasjerende produkter med mange potensielle kilder som har sterke meninger om endringer av produktet. Her fikk bare den ene siden uttale seg, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund etter å ha lest den forkortede papirversjonen.

Hun legger til at det er god presseskikk med et bredt kildetilfang, men i dette tilfellet opplever hun at det bare er avsender som kommer til orde. Det antar Løken Stavrum at Orkla er godt fornøyd med.

– I en sak om frossenpizzaen finnes det omtrent fire millioner potensielle kilder. Og så klarte de ikke finne én av dem.

Kunne hatt ernæringsekspert

– Dette er ingen stor og viktig sak, og det ble vurdert som en kort og enkel smaks- og brukstekst. Grandiosa er folkepizzaen, så det er en nyhet at det kommer en ny variant. Skulle vi brukt mer enn en halv side ville vi selvsagt laget en mer bredt anlagt sak, men dette var ment som en enkel brekksak, skriver nyhetsredaktør Frode Hansen i en epost.

Han er enig i at Dagbladet kunne tatt med en kritisk stemme, som for eksempel en ernæringsekspert. Men, skriver han, næringsinnhold i pizzaen og andre nylanseringer er et tema som vil være naturlig å behandle journalistisk når produktene er i hyllene.

– Likevel må man kunne omtale nyheten.

Unødvendig med ernæringsekspert

Redaktør i DinSide, Karoline Brubæk, sier at de bare kan svare for sin og ikke Dagbladets versjon. Hun viser til at nettartikkelen er en lang og omfattende sak om dagligvaretrender og nye dagligvareprodukter som snart kommer i butikken.

– Vi mener det ikke er nødvendig å kontakte ernæringseksperter knyttet til ethvert nytt matprodukt som måtte komme på markedet, og omtaler i saken også produkter fra et stort antall virksomheter og leverandører.

...........

Tilbake til forsiden