Fullversjon | Stilling ledig
Stilling Ledig:
Mediehuset Moss Avis
Frontjournalist til moss-avis.no
PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU: Dagbladet brøt god presseskikk

PFU mener det ikke var tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelse i en rettssak kun i nettutgaven, og konkluderer med at Dagbladet har brutt god presseskikk.

Les hele uttalelsen her.

[27.09.2010 10:23]
Vi har for tiden begrenset stœtte for video kodet for iphone. Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

Upper Ten, pudler og saftig beskrivelse

«Dagbladet var best når vi sloss innad»

AV Kathrine Geard [27.08.2010 06:00]

Det svarer veteran og mangeårig kommentator i avisa, Gudleiv Forr, når vi spør om han synes Trygve Aas Olsen treffer med sin beskrivelse av årsakene til papiravisa Dagbladets fall i boka «Sex, drap og dårlig ledelse».

Whiskey er best

Det vil si Gudleiv Forr tilbyr hele fire teorier: Redaktørteorien, fylleteorien, slåsseteorien og konkurranseteorien. Han gir Aas Olsen rett i at det har vært mange redaktørskifter i den tida avisa har tapt opplag.

– Hagbard Berner var redaktør i 10 år, Lars Holst i 15, Einar Skavlan i 40 og Arve Solstad i 17. Disse fire redaktørene er stabbesteiner i Dagbladet. Da sto avisa sterkt i opinionen. Alle redaktørene innimellom blir småsteiner, sier Forr, som har dette å si om fylla:

– Han later til å mene at det ble drukket mest i gullalderen, 1970 og 80-åra. Jeg tror det drikkes like mye nå. Men vi drakk Upper Ten, da ble vi mye mer kreative av alkoholen enn de blir nå da det drikkes mest vin og øl. Whisky er best for den redaksjonelle oppfinnsomheten.

Logrende pudler

Slåsseteorien har Forr sugd av eget bryst.

– Den går ut på at Dagbladet var best når vi sloss innad. Det gjorde vi i 70- og 80-åra. Nå har man sagt så mange ganger at det skal satses på nyheter at nyhetsfolkene har erobret hegemoni, mens finkulturens folk er trengt tilbake og blitt logrende pudler, eller pusekatter, for å si det med en tidligere LO-leder. Denne teorien har jeg stor tro på.

Men først og fremst tror Forr på konkurranseteorien «som 10 av 10 analytikere holder seg til», nemlig at papiravisene blir konkurrert i senk av nettavisene.

– Jeg for min del er så usikker i mine vurderinger av årsak og virkning at jeg holder meg til et overbevisende flertall.

Livfull

Medieprofessor, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og redaktør for «Utskjelt og utsolgt – Dagbladet gjennom 125 år», Hans Fredrik Dahl, leser ikke boka som en forklaring av årsakene til Dagbladets nedgang.

– Alle tenkelige årsaker behandles jo om hverandre – eierskapet, førstesidene, redaktøren, styret, redaksjonsklubben, tidsånden – uten at noe holdes fast som viktigere enn annet. Og uten at papiravisenes generelle vansker berøres.

– Derimot leser jeg boka som en livfull beskrivelse av Dagbladets indre liv, og særlig av redaksjonsklubbens meninger og holdninger. Her har forfatteren mye å fortelle. Så mye at man fristes til å utvide Bismarcks ord om hva man helst ikke bør studere tilblivelsen av. Lover, pølser og løssalgsaviser, burde han ha sagt.

Professor i medievitenskap ved UiB, Martin Eide, som skrev om dagbladstilen i nettopp «Utskjelt og utsolgt», mener Aas Olsen treffer ganske godt.

– Han har peiling på journalistikk og han forstår økonomi. Han kan lese både en avis og et regnskap. Dette setter ham i stand til å levere en interessant analyse, med blikk for både aktører og strukturer. Han har forstand på en aviskultur, og han legger ikke papp imellom i beskrivelsene av miljø og aktører. Det kler emnet, sier Eide, som legger til at analysen er svakest når det gjelder betydningen av internett og det store hamskiftet i godtfolks mediebruk.

Dagbladet alene på banen

Dagbladet alene på banen

Pårørende anklager journalist Eivind Pedersen for å jobbe på oppdrag for drapsdømte og hans advokat.

AV Kathrine Geard [27.08.2010 05:00]

Dagbladets mann i Kristiansand har skrevet en rekke saker knyttet til advokat Sigurd Klomsæts begjæring om ny gjennomgang av saken for klienten Viggo Kristiansen, den ene av de to drapsdømte i Baneheia-saken.

Artikler som er egnet til å så tvil om bevisene mot Kristiansen og som pårørende har følt belastende. De stiller seg også meget kritisk til at Pedersen har fått tilgang til taushetsbelagte dokumenter.

I vår innklaget statsadvokaten og bistandsadvokatene til de pårørende følgelig Klomsæt til Disiplinærnemnda for advokater. I et tilsvar til nemnda fra advokat Arvid Sjødin, som representerer Klomsæt, heter det at Pedersen ikke har fått opplysningene som journalist, men som medhjelper til å oppklare saken.

Innrømmelse

Det mener Stine Sofies Stiftelse, som ledes av pårørende Ada Sofie Austegård, beviser at Pedersen har blandet to uforenlige roller.

– Her står det svart på hvitt at en journalist ansatt i Dagbladet jobber på oppdrag for domfelte og hans advokat, sier Austegard, som mener journalisten med sine artikler feilinformerer publikum.

Pedersen avviser anklagene og sier han har utført alminnelig journalistisk arbeid.

– Jeg har fulgt denne saken siden leteaksjonen og har lagt vekt på å utføre oppdraget i henhold til Vær Varsom-plakaten. Da er det min plikt å påse at enkeltmenneskers rettssikkerhet er ivaretatt. Fra tidlig i saken har jeg ment at Viggo Kristiansen ikke har fått den behandling som også han har krav på. Jeg mener derfor det er min forbannede plikt å grave i saken når det er gjort urett mot Kristiansen.

Tett kildepleie

– Så du svarte nei på spørsmålet om dommen er riktig?

– Etter min mening er det ikke ført rimelig og forstandig bevis for Kristiansens skyld.

– Hvordan forklarer du omtalen som medhjelper?

– Det var et begrep som Sjødin brukte i sitt tilsvar for å forklare at ikke gud og hvermann fikk innsyn og at jeg måtte komme inn under samme taushetsplikt som andre på advokatkontoret. Det er ingen hemmelighet at Klomsæt og jeg har jobbet tett og at jeg har brukt ham som kilde. Man søker kilder man tror man kan ha nytte av. Det er tradisjonell kildepleie.

– Men har du vært Klomsæts medhjelper?

– Nei, nei, da måtte jeg hatt advokaten som oppdragsgiver og arbeidsgiver. Det har jeg selvsagt ikke hatt. Men det oppfattes mer aktverdig å kjempe for små barns rettigheter enn for en drapsdømt mann. Jeg har opplevd voldsom motstand fra hele rettssystemet. Det gir meg tro på at jeg er på rett vei.

Ensom ulv

– Deler andre kolleger din oppfatning?

– Jeg tror jeg er en nokså ensom ulv blant pressefolk, som jeg oppfatter er komfortable med dommen. Jeg skulle gjerne sett at flere turde utfordre myndighetene.

– De mener vel at dommen er rett?

– Når jeg diskuterer dette med kolleger, påpeker de gjerne at summen av omstendigheter gjør at de slår seg til ro med at riktig person er domfelt. Jeg sier ikke at Kristiansen nødvendigvis er uskyldig, men jeg mener det er så mange enkeltbevis som utelukker ham, at bevisvurderingen bør gjøres på nytt. Derfor har jeg ikke samvittighet til å gi meg.

– Hva med hensynet til de pårørende?

– Jo, men Viggo Kristiansen har også pårørende.

Avslag

17. juni avslo Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig gjenåpning av saken. Begrunnelsen var at det «ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse».

Disiplinærnemnda har ennå ikke behandlet klagen mot Klomsæt.

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Mistet kapteinen i kamp om ny kurs

Stor forvirring om Anne Aasheims avgang. Nå krever redaksjonsklubben økt satsing på nyheter.

AV Bjørn Åge Mossin [29.01.2010 07:00]

Sjokk og forvirring preget Dagbladet i forrige uke. Fortsatt er det store spørsmål ved årsaken(e) til at Aasheim plutselig valgte å overlate roret i Havnelageret til andre. Ingen skjønner helt hvorfor det skjedde nå. Bare hun selv og noen få innvidde kjenner hele sannheten.

Anne Aasheim er bortreist og gir ikke flere intervjuer for tiden. Hun begrunnet sin avgang med at satsingen på kultur og debatt ikke ga gode nok resultater.

Nyheter

Redaksjonsklubben retter nå blikket fra kjølvannet etter Aasheims avgang og inn mot framtiden. Klubbleder Turid Næss og styremedlem Halldor Hustadnes slår fast, uten å ville kritisere Aasheims prioriteringer i rene ord, at Dagbladet må satse mer på nyhetsarbeidet.

– Dagbladet er en glimrende plattform for nyheter, debatt og kultur. Vi er sterke på debatt og kultur, men må legge enda større ressurser i nyhetsarbeidet. Vi må satse bevisst og ha vilje og evne til å lage nyheter, sette dagsorden og være god på de store sakene, sier Hustadnes.

Klubben trekker fram fire klare krav til en ny sjefredaktør: Mot, vilje, gjennomføringskraft og journalistisk erfaring.

– Vi vil ikke ha en ryddegutt, men en avisleder med drifkraft og journalistisk visjon. Det er åpenbart kandidater på markedet, og vi trenger jo bare én, sier Næss og Hustadnes.

Slapp oppsigelser

Parallelt med etterdønningene fra Aasheims beslutning om å forlate den kriserammede Dagblad-skuta, har klubbene gjennomført drøftinger om eventuelle oppsigelser.

– Nedbemanningen av nettutgaven er nå løst uten oppsigelser. Drøftelsene om papiravisen fortsetter, og vi har stor tro på at vi også kan komme i mål der ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, sa Næss til Journalisten onsdag.

Utenrikskoordinator Mentz Tor Amundsen (64) har fartstid i konsernstyret siden 1998, og har dermed vært Dagblad-ansattes representant blant offiserene på broen hos eieren Berner Gruppen. I 1990, den gang som leder av redaksjonsklubben, sto han i spissen for forhandlingene med den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen om søndagsavis. Dagbladet ble den første betydelige, norske avis siden 1919 som utkom sju dager i uka.

Strakk seg

Ledelsen måtte strekke seg langt overfor Amundsen og de øvrige klubblederne, blant annet i form av velvoksne lørdagstillegg. I de gode årene på 90-tallet og første del av det siste tiåret nøt mang en reporter og deskmedarbeider godt av disse. Satsene er nå nedjustert som følge av opplagskrisa Dagbladet har vært rammet av de siste fem årene.

Nå er Dagbladets søndagsutgave i fare, skal vi tro analytikere. Den tapte 18,5 prosent av opplaget sitt i tredje kvartal 2009 og ligger nå på rundt 90.000 eksemplarer. Håpet at det nye miniformatet skal lokke flere til å kjøpe.

Amundsen har ikke noen umiddelbar frykt for at babyen han var med på å unnfange skal dø.

– Nei, egentlig ikke. I forhold til mange andre aviser er opplaget akseptabelt.

Ledermytteri?

I korridorene snakkes det om at Aasheims sorti også skyldtes et uakseptabelt press fra eierne om å skifte redaksjonell kurs for den tradisjonsrike, radikale kulturavisen. De første dagene etter Aasheims avgang ble det spekulert rundt påstander om at konsernledelsen og styremedlemmer nærmest hadde gjennomført et mytteri mot Aasheim – ovenfra.

Samme dag som Aasheim gikk av, uttrykte klubben bekymring over at sentrale ledere i konsernet og avisen skal ha forsøkt å blande seg inn i redaksjonelle vurderinger. Dette avviste konsernsjef Tore Stangebye i et brev til redaksjonsklubben.

– Vi oppfattet at det var skjedd et forsøk på å gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Det aksepterer vi ikke. Nå har vi fått forsikringer om at det ikke var ment slik, og det er vi glad for, sier Hustadnes.

Innkalling

Ifølge Journalistens kilder skal Aasheim ha fått en innkalling på e-post til et møte med Stangebye, som også er styreleder i Dagbladet. Flere andre ledere skulle delta: Administrerende direktør Terje Wibe, Jan Lindh, styremedlem i både Dagbladet og eieren Berner Gruppen og konsernredaktør John Arne Markussen. Det ble imidlertid ikke noe av møtet.

Aasheim skal ha oppfattet innkallingen og temaet for møtet som et så dramatisk inngrep i redaktørgjerningen at hun ikke hadde annet valg enn å trekke seg.

Sjokkert

Ifølge Markussen ble han og de andre lederne måpende vitne til at Aasheim forsvant ut døra.

– Avgangen kom som lyn fra klar himmel på alle, inkludert meg og Stangebye. Man må tro Anne på det hun har sagt om hvorfor hun valgte å fratre, sier han.

Seinere uttalelser fra Stangebye, Aasheim og flere kan tyde på at Berner-konsernet var i ferd med å evaluere Dagbladets journalistiske strategi og at eierne har ønsket en justering av profilen. Noen har også snakket sammen om svenske Expressen. Etter halvert opplag, hentet avisa seg kraftig inn det siste tiåret ved å ta kampen opp med rivalen Aftonbladet på områdene nyheter, sport og underholdning.

I brevet til redaksjonsklubben avkreftet Stangebye at han har vært involvert i en gruppe som arbeidet bak Aasheims rygg med redaksjonelle valg og Dagbladets profil.

– Ukjent

Også Markussen, som sitter i styrene for Dagbladet og DB Medialab, sier det er helt ukjent for ham at noen skal ha gått bak ryggen på Aasheim.

– Ser du i ettertid at det har skjedd ting som Aasheim kan ha oppfattet som et overtramp i forhold til redaktørplakaten?

– Det må i tilfelle hun svare på. Fra mitt ståsted er Stangebyes brev dekkende. Det sentrale poenget er at mange, inklusive Aasheim, over lang tid har vært meget urolig for opplagssituasjonen. Det skulle bare mangle at ikke styret, utgiver og eier interesserer seg for slike spørsmål.

Amundsen sier at han ikke har registrert noe initiativ for å endre Dagbladets profil.

– Det er mulig at et slikt initiativ har vært innom styret i Dagbladet, men dette har overhodet ikke vært behandlet i konsernstyret.

Journalister på bølgelengde

Journalister på bølgelengde

Mediefolk står i kø for å teste epostfornyeren Google Wave. Men er det trygt å bruke søkegigantens mange gratistjenester?

AV Bjørn Åge Mossin [04.12.2009 06:00]

I disse innsparingstider kan slike tilbud være interessante, også for mediebedrifter. Wave er det foreløpig siste våpenet fra Google i kampen mot hovedkonkurrenten Microsofts betalte PC-programmer. Neste år kommer Google med Chrome OS, et gratis og nettbasert operativsystem.

Et sterkt økende antall nettbrukere, blant dem mange journalister og redaksjoner, prøver nå ut en tidligutgave av Wave. Noen beskriver dette gratisprogrammet som et revolusjonerende kommunikasjons- og samarbeidsverktøy, mens andre foreløpig har problemer med å se fordelene.

To for én

Google betegner Wave som et forsøk på å rydde opp i e-postkaoset i innboksene våre. Hovedprinsippet er at kommunikasjonen med dem vi er oftest i kontakt med samles i én strøm – eller bølge.

Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, er blant de ivrige testbrukerne.

– I dag bruker vi Google Dokumenter og GTalk aktivt i redaksjonen som planleggingsverktøy og chat. Google Wave kan, når alle er med, erstatte disse to verktøyene i svært mange tilfeller. To for én, perfekt for planleggingsdokumenter som ikke skal inn i produksjonsverktøyet vårt, forteller Aurdal, som også bruker Googles e-postprogram Gmail privat.

95 prosent

Ifølge Google Norge-sjef Jan Grønbech er selskapets mange tilbud allerede en del av hverdagen til 95 prosent av de norske nettbrukerne.

– Det er morsomt at det kommer nye ting fra Google på løpende bånd, sa Grønbech på Fagpressedagen 2009 nylig.

Alle de store nettleserne på markedet er gratis, blant dem Google Chrome. Men i motsetning til Microsoft byr Google i tillegg på en omfattende og kostnadsfri verktøykasse:

• Google Apps: Gmail e-postprogram, Google Docs dokumenter og regneark og Google kalender, i konkurranse med Microsofts Office-pakke.

• Google Talk (GTalk) for lynmeldinger, telefon/videotelefon.

• Google oversetter (som gir langt mindre lattervekkende resultater enn tidligere).

• Google søkestatistikk og trafikktelleren Analytics.

• Google Earth/Google Maps for satellittbilder og kart.

Mister kontroll

En fordel med disse tjenestene er at du får tilgang til dine egne e-poster, dokumenter og bilder fra en hvilken som helst PC eller mobiltelefon. Usikkerhetsfaktoren er at man mister kontroll, og at man må velge å stole på at Google er et trygt sted å plassere informasjonen. For tre-fire hundre kroner per ansatt i året kan bedrifter kjøpe utvidet lagringskapasitet på Googles servere.

Google Wave er ikke et nytt sosialt medium, selv om det inneholder elementer av samme kommunikasjonsformer som i Twitter og Facebook. 35 personer har så langt registrert seg på en liste over norske journalister som har fått tilgang til å prøve ut tidligversjonen. Men antallet mediefolk som forsøker å komme på bølgelengde er langt høyere og øker raskt. Utfordringen er å få en invitasjon fra en som allerede bruker Wave.

Slike invitasjoner florerer på nettet for tiden. Etter førlanseringen 30. september ble Wave-invitasjoner omsatt for over 150 dollar på nettauksjonsstedet eBay. En såkalt betaversjon av Wave, tilgjengelig for alle, er ventet på nyåret.

Bølgeintervju

Journalisten benyttet Wave til å gjennomføre et felles intervju med en håndfull utvalgte testbrukere i norske medier. I samme dokument la vi inn et avstemningsskjema, der fire av journalistene svarte ja på spørsmålet om de tror Wave vil bli et viktig arbeidsverktøy for mediefolk. Én svarte kanskje.

Både Martine Aurdal, Gunnar Stangeland fra Jærbladet og frilanserne Janne Juliussen (Adresseavisen) og Fredrik Mandal (Trønder-Avisa) er positive etter å ha prøvd Wave.

– Profesjonelt ser jeg først og fremst nytten i forhold til å dele informasjon og få tilbakemeldinger fra medarbeidere uten å måtte benytte epost. Problematikken rundt masse- eller gruppeutsendelse av e-post, reply/reply to all, videresending med og uten vedlegg løses med Wave, mener Stangeland.

Frilanser Ida Aalen stiller seg mer avventende, og andre brukere har gitt uttrykk for at Wave så langt virker noe rotete og uoversiktlig.

Sikkert?

Ingen av Wave-testerne Journalisten intervjuet er redd for at informasjon skal komme på avveie.

– Jeg ser helt klart betenkeligheter med å legge ut privat eller sensitiv info på Googles tjenester. Likevel har jeg mye liggende der, og det tar ikke fra meg nattesøvnen. Sjansen er vel større for at noen skal stjele Mac-en min enn at data på Googles servere kommer på avveie, poengterer Mandal.

– Jeg har valgt å ta sjansen på at det som ligger på Googles servere i hovedsak ligger trygt. Spesielt varsomme kildeopplysinger og slikt holder jeg på egen server eller papir, sier Aurdal.

– Stoler på oss

Google Norge-sjef Grønbech sier til Journalisten han godt skjønner at brukere kan være skeptiske. Han mener imidlertid at nettbasert datalagring er langt sikrere enn å ha innhold liggende på enkeltmaskiner.

– Det er ekstremt sikkert å lagre programmer og informasjon hos oss. Store, tunge og kompetente aktører, som universiteter og høyskoler i Norge og USA, stoler på oss. Hele skoleverket i Norge bruker Google Docs i undervisningen, sier Grønbech.

Nedbemanninger i Dagbladet

Nedbemanninger i Dagbladet

Opplagsfall fører til kraftige kutt i tabloiden.

AV Glenn Slydal Johansen [09.04.2014 08:35]

– Vi har tidligere sagt vi skal ned med 35 årsverk i år. Så har vi ytterligere bemanningsreduksjon som følge av opplagsfall.

50 årsverk

Det sier administrerende direktør Tore Stangebye i Aller-eide Berner Media Holding. Kuttene omfatter både avisselskapet AS Dagbladet og digitalselskapet DB Medialab. Kuttene skal gjøres i løpet av inneværende år.

Bransjenettstedet Kampanje  skrev i mars at Dagbladet må gjennom en ny kuttrunde. Disse kuttene er nå blitt justert ytterligere opp. Overfor Dagens Næringsliv onsdag bekrefter Stangebye at tallet at opptil 50 årsverk skal barberes bort.

Dagbladets opplag har falt kontinuerlig fra midten av 1990-tallet. Bare på de fem siste årene er opplaget redusert med en fjerdedel. I fjor var det på 80.028 eksemplarer mot 105.255 i 2009. Nylig kuttet avisen ut søndagsutgaven.

Stangebye sier Dagbladet må ta ned kostnadene i takt med inntektsutviklingen i markedet. Hvor mange millioner som skal kuttes vil Stangebye ikke tallfeste utover at det er «noen titalls millioner». Kuttene skal skje både gjennom nedbemanning og andre tiltak. 

– Vi må tilpasse oss et opplagsfall på 10, 11, 12 prosent hvert år. Vi snakker ikke bare om i år, men også utviklingen fremover. 

– Redaksjonen rammes hardt

– Det er ingen tvil om at redaksjonen vil bli hardt rammet.

 Det sier leder Harald S. Klungtveit i redaksjonsklubben. Han vil ikke kommentere konkrete tall overfor Journalisten, og viser til drøftelser mellom klubbene og ledelsen.

Mandag ble det gjennomført et klubbmøte der det kom kraftige reaksjoner fra medlemmene, sier Klungtveit.

– Vi har fått presentert et omfang som folk i redaksjonen reagerer på. Det var der man for første gang forstod omfanget av ledelsens planer.

– Hva var det som kom fram der som vakte reaksjoner?

– Det har med tidshorisonten og drøftinger på det som skal skje å gjøre. Ledelsen er blitt mer tydelige på det helhetlige omfanget.

Klubblederen håper kuttene skal la seg løse gjennom frivillige løsninger.

– Eierne ønsker å gjøre dette så raskt som mulig, og da er det kun aktuelt ved frivillighet.

BT og Dagbladet delte Skup-prisen

BT og Dagbladet delte Skup-prisen

Jannes historie og Null CTRL til topps i Tønsberg.

AV Aslaug Olette Klausen [06.04.2014 01:08]

Dagbladets Null CTRL-reportasje og Bergens Tidendes Jannes historie deler årets Skup-pris.

Espen Sandli, Linn Kongsli Hillestad og Ola Strømman fra Dagbladet og Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden i Bergens Tidende (BT) ble glade vinnere av Skup-prisen 2014.  

 - Det er utrolig gøy at to så ulike prosjekter vinner, og at det settes pris på så ulik graving. Vi setter ekstra pris på å få en pris for graving som dreier seg om mennesker, at det ikke bare er følg pengene som vinner, men en sak som handler om mennesker. Vi må bare hilse så mye til Janne, Ronny og Kristin. Dette er deres pris også, sier gledestrålende vinnere fra BT.

Uvanlig sak

De forteller at saken var krevende på flere uvanlige måter. Deres største utfordring var å finne ut hvem som bestemte på Jannes vegne, hvor flere mente at hun ikke kunne være med i en sak. Hun skal selv være veldig fornøyd med resultatet.

 - Det er helt surrealistisk og fantastisk å vinne. Vi må få skryte av miljøet i BT. Det er et unikt arbeidsmiljø og det er så mange dyktige folk der. Miljøet det har mye å si for at man orker å holde på med slike prosjekter over så lang tid. Det har jo vært tungt, men vi har hatt det veldig gøy.

 Mer gøy skal de ha det utover kvelden. Det blir champagne og så skal de danse med Dagbladet.

Ny metode

Espen Sandli og hans kollegaer er ikke mindre glade over å vinne utmerkelsen for god gravejournalistikk. Fra scenen lovet han at det skulle bli null kontroll på bord fire utover kvelden, og etter å ha blitt båret på gullstol forteller han litt om hvorfor han tror de vant:

 - Jeg tror vi vant fordi vi introduserer en helt ny metode i journalistisk sammenheng. Samtidig gjør vi det over så lang tid og over så stor utstrekning med så forskjellige virkemidler både metodisk og journalistisk.

 - Først og fremst er jeg innmari stolt over å bli belønnet med en Skup-pris, sa en festklar Sandli. Dette var Dagbladets første hovedpris på Skup siden 1992.

Likeverdig vinnere

Dette er fjerde gang i Skups historie at prisen har blitt delt. Sist gang var i 2005. Juryleder Thor Woje og resten av juryen så imidliertid ikke noen annen råd enn at av de 42 innsendte bidragene ble  prisen tildelt to likeverdige kvalitetsprosjekt.

 I jurybegrunnelsen for Null CTRL heter det blant annet:

 "Hva kan amatører finne åpent på nett uten å taste et eneste passord? Spørsmålet er begynnelsen på et imponerende og sjeldent kreativt arbeid fra journalister uten spesielle datakunnskaper. I sitt arbeid har de kombinert tradisjonell journalistisk metode med innovativ og teknisk kreativitet. Juryen har latt seg imponere av den målrettede innretningen på arbeidet og måten det er fullført på. Dette er journalistisk nybrottsarbeid også i internasjonal sammenheng med resultater som har fungert som en digital vekker over hele landet."

 Utmerkelsen til Jannes historie begrunnet de slik: 

 "Prisvinnerne har foretatt en detaljert historisk rekonstruksjon av en familie som uten tvil falt utenfor samfunnet hver for seg og samlet. Juryen er imponert over hvordan de mange og vanskelige etiske utfordringene er reflektert over og løst. Sammen med det svært solide, metodiske arbeidet løfter BT saken til toppdivisjon gjennom en strålende presentasjon, spesielt på nett. Dette er bunnsolid gjennomføring i alle ledd av den journalistiske prosessen."

 Hederlig omtale

Det ble også utdelt diplom til tre andre prosjekter.

 Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl, Trond J. Strøm og Fredrik Hager-Thoresen i Aftenposten fikk diplom for prosjektet «Forsvarskuppene».

 Linda Reinholdtsen fra NRK Nyheter fikk diplom for prosjektet «Fastlandsforbindelsene – fraflytting tross dyre bruer».

 Og kveldens nesten gladeste Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise i Adresseavisen fikk diplom for prosjektet «Helsereisene».

Bekymring

 I introduksjonen til prisvinnerne kom Woje også inn på den dystre økonomiske situasjonen i mange mediehus. Han mente det var for tidlig å trekke noen konklusjoner utfra det lavere antall innsendte bidrag. Men han uttrykte bekymring for om den undersøkende journalistikken ville overleve i spranget fra papir til nett når det ikke ser ut til at inntektene følger med i samme takt.

 

Dagbladet avviser PR-plassering

Dagbladet avviser PR-plassering

Tidligere PR-rådgiver advarer mot manipulasjon fra eks-kolleger. 

AV Glenn Slydal Johansen [28.03.2014 14:08]

Forrige uke trykket Dagbladet en sak om at skiskytter Emil Hegle Svendsen «Belønner seg med millionbil» etter de to OL-gullene i Sotsji.

Mangler noe

Tidligere PR-rådgiver, nå tekstforfatter Eirik Bergesen tror ikke saken er plassert av BMWs PR-folk. Men han mener det mangler noe i artikkelen.

– Spørsmålet journalisten ikke virker å ha stilt er om bilmerket eller en leverandør har sponset deler av denne bilen for ham og dermed tjener penger på oppmerksomheten omkring oppslaget, sier Bergesen.

Han mener det truer demokratiet at stadig færre journalister kan ettergå «PR-saker» der fordeler fremheves og ulemper skjules. Mer om det senere.  

PR

Dagbladets journalist Roy Wahlstrøm avviser kontant at saken er plassert av PR-folk. Han har i lang tid kjent til skiskytterens bilinteresse. Og saken har vært på blokka hans siden utøvernes OL-forberedelser på Sjusjøen i romjulen. Da fikk journalisten vite at skiskytteren brukte ny bil som motivasjonsfaktor til OL.

Under vinterlekene ble bilsaken spart. Men da resultatene ikke ble de helt store under sesongavslutningen i Holmenkollen, sier Wahlstrøm tiden var kommet for å bruke bilsaken. Journalisten innrømmer at reportasjen ikke var den helt kuleste å gjøre:

– Det er ingen enkel avveining om du skal droppe å lage saken fordi andre tjener på det og fordi det kan være bra PR for BMW. 

– Spurte du om bilen var sponset?

– Ja, jeg spurte om han har avtale med BMW. Og han svarte nei. Når jeg spør om han har kjøpt og betalt bilen, svarer han ja. Det tror jeg ham på når han sier det selv. Jeg sjekka også om han hadde BMW som sponsor, og det er noe skiskytterforbundet ikke tillater. 

– Hva var den redaksjonelle begrunnelsen for bildet av en BMW i hjørnet?

– Hvordan saken illustreres er jeg strengt tatt ikke inn i. Men jeg er enig i at skal man skrive dette må man vise bilen. Ellers blir saken fattigere. 

– Systematisk PR-tekning

Selv om artikkelen ikke er plassert av PR-folk, mener tekstforfatter Bergesen at den reflekterer systematisk PR-tekning. Men det mener han at ulemper ved en sak skjules, mens fordelene fremheves. 

– Det PR-rådgivere gjør er å vinkle sakene, eller framing som det heter på fagspråket. De velger vinklinger som øker fokuset på fordelene og minsker fokuset på ulempene ved produktene og tjenestene de representerer, sier Bergesen.

Om Dagbladets oppslag er bearbeidet av PR-rådgivere, mener han det er gjort på en smart måte.

– Saken hviler på premisset om at han har bildilla og at bilen er hans nestkjæreste eiendel. Det er også sydd godt inn med at han er ærlig og innrømmer dårlige resultater i det siste, men at bilen derfor er en god trøst.

Demokratisk trussel

Tekstforfatteren mener at bruken av PR-rådgivere er demokratiserende fordi også små bedrifter og ideelle organisasjoner kjøper slike tjenester, og fordi han mener rådgiverne erstatter det som kunne vært halvkorrupte vennetjenester i lukkede maktsirkler.

– Den demokratiske trusselen oppstår der det manipuleres ved at fordeler overdrives og ulemper skjules. I en tid hvor færre journalister må dekke bredere felt, med mindre tid til research, er denne trusselen økende. 

Han legger til at PR-rådgiverne samtidig blir flinkere og flinkere og at byråene setter sammen kompetanse fra flere områder, som media, politikk, forvaltning og forskning.

– Til syvende og sist er det journalistene vi lesere må stole på, hvor gode de er til å avsløre de tilfellene hvor informasjon er manipulert. Og nye kanaler, hvor institutsjonene markedsfører seg utenom journalistene som mellomledd, på egne nettsider eller i sosial medier, representerer nye utfordringer for journalister å ettergå.

Dropper bildesøksmål

Dropper bildesøksmål

Tapet mot Bergensavisen gjør at flere medier trolig slipper å møte familien Larsen i retten.

AV Martin Huseby Jensen [19.03.2014 09:23]

I slutten av januar ble det klart at ektemannen og svigermoren til den etterlyste Dung Tran Larsen tapte i andre rettsrunde mot Bergensavisen. Bjarte Larsen og Helene Larsen krevde i utgangspunktet 4,5 millioner kroner i erstatning for brudd på åndsverksloven.

Bakgrunnen var BAs bruk av bilder av den savnede kvinnen. Bergensavisen var ikke eneste mediehus som ble varslet om rettslig prosess for brudd på deres åndsverk. Også NRK, TV 2, Bergens Tidende, Nettavisen VG og Dagbladet var truet av søksmål.

Avviste forlik

De to sistnevnte inngikk minnelig ordning med mor og sønn Larsen. Ifølge Dagbladet var det ikke penger involvert i deres forlik, mens Bergens Tidende skrev at VG betalte en engangs sum på 50.000 kroner.

TV 2 og Bergens Tidende ble også tilbud forlik, men dette ble avvist av de to mediebedriftene. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther sa den gang til Bergensavisen at mediene burde stått samlet, med henvisning til de to løssalgsavisenes ordning med Larsen.

Sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende sier han ikke vet hvilke vurderinger VG og Dagbladet gjorde, men for BT hadde saken prinsipielle sider som gjorde forlik uaktuelt.

- Det vanskeligste var å godta begrensninger på bruk av bildene. Vi mener de hadde og fortsatt kan ha stor nyhetsverdi.

Droppet anke

Da dommen fra lagmannsretten forelå vurderte BA en stund om de ville anke punktet om at partene selv skulle dekke sine saksomkostninger. BA har ifølge ansvarlig redaktør Anders Nyland brukt 800.000 kroner i saksomkostninger.

I tingretten ble mor og sønn Larsen dømt til å betale 200.000 kroner av avisens saksomkostninger.

Etter å ha drøftet med sine eiere konkluderte Anders Nyland at de ikke vil anke dommen for å prøve dette spørsmålet.

Heller ikke Bjarte og Helene Larsen har valgt å anke dommen fra lagmannsretten. Ifølge Larsens advokat, Arild Dyngeland, vil også sakene mot de øvrige mediene trekkes.

- Jeg kan ikke si saken er prinsipiell, men jeg synes retten gir pressen et veldig fritt mandat i å gjøre politiets oppgave, sier Dyngeland til Journalisten og utdyper: - Det er politiet som skal styre en etterlysning, og det er naturlig å bruke pressen i en slik situasjon, men altså er det politiet som skal styre prosessen.

Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther forteller at kravet fra Bjarte og Helene Larsen har føltes urettmessig.

- Det er et uvanlig krav og det har aldri føltes rimelig at når man bidrar med etterlysning av en person, så skal det føre til sak om opphavsrett, sier Årsæther til Journalisten.

Hinsides

NRKs advokat Thomas Myhr sier at NRK venter at saken mot dem nå trekkes.

- Bjarte og Helene Kroken Larsens krav mot NRK er basert på samme rettslige grunnlag som deres krav mot BA.  På bakgrunn av dette forventer NRK at saken mot NRK trekkes, og således at denne saken kan avsluttes også for NRKs vedkommende. NRK har hele tiden hevdet sin rett til å publisere bildene på den måten som de ble publisert, med blant annet å vise til åndsverkslovens paragraf 27 annet ledd.

 Paragrafen sier at loven ikke skal være et hinder for at verk kan brukes i forbindelse med blant annet etterlysning.

- Dette er som forventet og det eneste fornuftige familien har gjort i denne prosessen. De hadde ingen sak. Det økonomiske kravet var hinsides all fornuft, konkluderer Steiro.

 

Inntektsvekst i DB Medialab

Inntektsvekst i DB Medialab

Men bunnlinjen er svekket som følge av satsing på TV og mobil.

AV Martin Huseby Jensen [19.03.2014 06:00]

Det er ikke lenge siden Aller Internett ble fusjonert med DB Medialab. I begynnelsen av september i fjor kom pressemeldingen om fusjonen. I slutten av samme måned ble regnskapsåret avsluttet som følge av at danske Aller har avvikende regnskapsår.

Ifølge årsregnskapet, som ble avsluttet 30. september, hadde nettselskapet 124,2 millioner kroner i inntekter. I årsberetningen har selskapet kalkulert at et 12 måneders regnskapsår ville gitt en omsetningsøkning på 12 prosent sammenlignet med hele 2012.

Driftsresultat inkludert avskrivninger var for de ni månedene i 2013 på fem millioner kroner, mot 16,9 millioner året før.

Investeringer

Administrerende direktør Tore Stangebye sier det er vanskelig å vurdere årsresultatet basert på de ni første månedene, pluss beregninger for de tre siste. 

Men han beskriver den faktiske situasjonen som at DB Medialab har brukt fjoråret og årene før til å posisjonere seg bedre til endringene i medievanene.

I fjor ble det særlig investert i mobile plattformer som brett og mobil, samt i web-TV. Dette har ifølge Stangebye belastet resultatet, men samtidig styrket posisjon og omsetning.

De kalkulerte tallene viser at kostnadene økte med 21 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Utfordrende

Stangebye sier at krevende annonsemarked og tøff overgangsperiode til tross, skal nettselskapet fortsette ufortrødent videre med sine satsinger for å posisjonere seg for at det digitale på sikt skal ta over for de fallende papirinntektene.

– Men det er en utfordrende hverdag, og det er ingen gitt å vite helt hvordan markedet for nett-tv vil utvikle seg og hva som blir enden på de strategiske valgene som gjøres nå.

Antall ansatte i selskapet økte i perioden fra 71 ved utgangen av 2012 til 74 ansatte ved utgangen av 2013.

Egenkapitalen økte i perioden fra 65,6 til 69,4 millioner kroner per 30. september i fjor.

Dagbladet vant europeisk innovasjonpris

Dagbladet vant europeisk innovasjonpris

«Null CTRL» stakk av med pris under European Press Prize.

AV Martin Huseby Jensen [17.03.2014 16:32]

- Det er helt fantastisk å bli Europamester i journalistisk innovasjon, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Journalisten om seieren i European Press Prize.

Tidligere i dag mottok journalistene Linn Kongsli Hillestad og Espen Sandli sammen med programmerer og utvikler Ola Strømman prisen i Reuters lokaler i London.

Avslørt digitale problemer

De tre har testet databaser, overvåkningskameraer og kontrollsystemer som ligger åpent på internett. I dette arbeidet har de blant annet avslørt at rundt 2.000 overvåkningskameraer i norske nattklubber, hjem, butikker og ikke minst i norske hjem ligger tilgjengelig på nett, skriver Dagbladet

Prosjektet har også gjennom 60 artikler over de siste månedene funnet ut at 2.500 styringssystemer som er koblet til nett har minimal eller ingen sikkerhet.

Markussen sier dette er et prosjekt som peker fremover og som han mener har betydning langt utover Dagbladet.

- Jeg synes det er en stor ære at vi får denne prisen. Ser vi det i kontekst er det ofte designpriser vi henter hjem fra Europa.

Samlende

Markussen karakteriserer prisen som veldig motiverende og samlende for staben.

- Det er en bekreftelse på at vi gjør riktige ting.

Over 300 bidrag skal ha blitt vurdert, og på nominasjonslisten finner vi blant annet Wall Street Journal og La Stampa for å nevne noen av Dagbladets konkurrenter.

- Det er å håpe at artikkelserien har ført til en ny bevissthet rundt disse problemstillingene, og det hadde vært veldig artig om andre presseorganer i Europa gjør den samme øvelsen i sine land, sier utvikler Ola Strømman til Dagbladet.

Dyr dom for Dagbladet

Dyr dom for Dagbladet

Det blir dyrt for medier å føre saker om ytringsfriheten etter Schjenken-dommen mener John Arne Markussen.

AV Martin Huseby Jensen [05.03.2014 13:31]

Onsdag ble det klart Dagbladet tapte i saken mot tidligere ambulansemann Erik Schjenken. Avisens anke ble forkastet samtidig om Dagbladet må betale Schjenkens saksomkostninger.

- Dette er en vanskelig dom fordi mulighetene for å føre en åpen og helt nødvendig diskusjon om hverdagsrasisme og institusjonell rasisme blir vanskeliggjort. Det har en klart nedkjølende effekt på ytringsfriheten, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet.

Delt i retten

Redaktøren viser samtidig til punkt 249 i dommen fra Høyesterett som viser splittelsen i spørsmålet om ytringsfrihet.

Dommer Clement Endresen, som var i mindretall, mener ingen del av Dagbladets dekning av episoden i Sofienbergparken var rettsstridig og at anken således bør føre fram.

Videre argumenterer Endresen: «Samlet sett fremstår etter mitt syn Dagbladets, og den øvrige presses, dekning av episoden i Sofienbergparken snarere som et utslag av det samfunnsansvar pressen har enn som personlig kritikk rettet mot to enkeltpersoner. I den utstrekning det er fremsatt påstander som det ikke er faktisk belegg for, hadde Dagbladet etter mitt skjønn et forsvarlig grunnlag for sine vurderinger. Ved avveiningen av pressefriheten og den enkeltes æresvern, er jeg da kommet til at ingen del av dekningen kan anses rettsstridig.»

- Dette er ikke et godt signal i 200 årsjubileet til Grunnloven. Men vi må ta dommen til etterretning og studere den nærmere.

Hvorvidt Dagbladet velger å anke dommen videre til EMD, mener Markussen er for tidlig å si. Først må dommen studeres nøye.

Kostbart

I tillegg til å måtte betale 200.000 kroner i oppreisning til Schjenken, må Dagbladet også dekke alle saksomkostninger i saken som har vært gjennom tre rettsrunder og beløper seg til flere millioner.

Markussen mener at de høye kostnadene også vil ha en kjølende effekt på ytringsfriheten.

-  Kostnadene ved å ta kamper som denne for ytringsfriheten er veldig store for en bedrift og kan dempe kamplysten.

Tidligere har Dagbladets sjefredaktør sagt at avisen ikke ønsker å beklage sin dekning overfor Schjenken.

Markussen har møtte Schjenken ved flere anledning og forteller at han overfor den tidligere ambulansemannen har beklaget til han som person at man har havnet i denne situasjonen.

- For øvrig har ikke vi vært ute etter å gjøre personlig kritikk av to enkeltpersoner. For oss har dette vært en sak om institusjonell rasisme, slik også rettens mindretall oppfatter den som.

Erik Schjenken vant i Høyesterett

Erik Schjenken vant i Høyesterett

Dagbladet må betale 200.000 kroner i oppreisning. Dommen kom med dissens.

AV Glenn Slydal Johansen [05.03.2014 10:22]

Det er konklusjonen fra Høyesterett, som forkastet Dagbladets anke.

I tillegg til de 200.000 kroner i oppreisning, må Dagbladet betale Schjenken drøyt én million kroner i sakskostnader fra Høyesterett.

I sammendraget av dommen heter det at retten konkluderer med at faktapåstandene i det materialet som ble publisert var vernet av ytringsfriheten.

– Mangler tilstrekkelig grunnlag

Men når det gjaldt rasismepåstandene i kommentarer og leder delte Høyesterett seg i et flertall av fire dommere og et mindretall.

– Flertallet mente at beskyldingene ikke var vernet av EMK artikkel 10 nr. 1. Det dreide seg her om verdivurderinger, men disse inneholdt konkrete beskyldinger med et temmelig presist innhold og manglet tilstrekkelig faktisk grunnlag. Beskyldingene var alvorlige, og de var heller ikke nødvendige for å fremme den offentlige debatten om skjult rasisme i det offentlige helsevesenet. En dommer (Endresen) kom til at også rasismebeskyldningene var vernet. Dagbladet ble dømt til å betale oppreisning til Schjenken med 200 000 kroner, heter det i sammendraget av dommen.

Høyesterett viser i dommen til at kommentaren «Skrekk og avsky» av Marie Simonsen som ble publisert 11. august 2007:

– Her gikk Dagbladet over fra å formidle andres beskyldninger om rasisme, til selv å konkludere i det konkrete saksforholdet. Rasismebeskyldningene ble gjentatt - ikke like direkte - i en kommentar av Haddy Njie samme dato og noen dager senere i Dagbladets leder 14. august, heter det i dommen fra flertallet, som slår fast:

– Kommentarartiklene og lederartikkelen kan ikke oppfattes annerledes enn at avisen konkluderte med at hendelsen i Sofienbergparken var rasistisk motivert. 

Les hele dommen.

Lettet Schjenken

Erik Schjenken sier til Journalisten at han er svært glad for Høyesteretts avgjørelse.

– Nå skjedde det noe med kroppen. Jeg er veldig glad og letta, sier Schjenken.

Dissens

Mindretallet, som består av dommer Clement Endresen, som var aktiv med å stille spørsmål under rettsforhandlingene tidligere i år, mener at ingen deler av Dagbladets dekning er rettstridig. Han argumenterer for at kommentarene og lederen har et systemfokus:

– Samlet sett fremstår etter mitt syn Dagbladets, og den øvrige presses, dekning av episoden i Sofienbergparken snarere som et utslag av det samfunnsansvar pressen har enn som personlig kritikk rettet mot to enkeltpersoner. I den utstrekning det er fremsatt påstander som det ikke er faktisk belegg for, hadde Dagbladet etter mitt skjønn et forsvarlig grunnlag for sine vurderinger. Ved avveiningen av pressefriheten og den enkeltes æresvern, er jeg da kommet til at ingen del av dekningen kan anses rettsstridig, konkluderer Endresen.

Les hele dommen.

Vant i tredje runde

Dagbladet ble i Borgarting lagmannsrett dømt for ærekrenkelser av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. For det ble de dømt til å betale en oppreisning på 200.000 kroner, som er 800.000 kroner lavere enn hva tingretten tidligere kom til.

Se Journalistens dekningen av Schjenken-saken.

– Saken har omtrent 4 mill. kilder, men de fant ikke én

– Saken har omtrent 4 mill. kilder, men de fant ikke én

Kritikk av Dagbladets Grandiosa-nyhet.

AV Martin Huseby Jensen [13.02.2014 11:46]

Mandag publiserte Dagbladet en artikkel over en halv side om Pizza Grandiosas nye produkt. Artikkelen er opprinnelig skrevet for forbrukernettstedet DinSide og handler om den årlige lanseringen av nye produkter. 

Også på DinSide er artikkelen vinklet på den nye pizzaen.

Ensidig kildetilfang

Forskjellen på de to er at DinSides artikkel er på rundt 32 avsnitt. Av disse handler seks om frossenpizzaen. I Dagbladet er artikkelen langt kortere. Omtrent to tredjedeler handler om pizza-nyheten.

Den opprinnelige nettartikkelen har fire kilder, hvorav to har relasjoner til frossenpizzaen. Den ene fra produsenten Stabburet, og den andre fra Stabburets eier Orkla Foods. Disse to intervjues begge om den nye hurtigretten.

I tillegg uttaler en representant fra NorgesGruppen og en representant fra Coop Norge seg om tilgang til butikkhyllene. Den førstnevnte ble også brukt i Dagbladets sterkt nedkortede versjon.

Mange kilder å ta av

Verken på nett eller papir er konkurrentene til Stabburet intervjuet om markedskampen. Det samme gjelder ernæringseksperter.

– Dette er en artikkel om ett av Norges mest engasjerende produkter med mange potensielle kilder som har sterke meninger om endringer av produktet. Her fikk bare den ene siden uttale seg, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund etter å ha lest den forkortede papirversjonen.

Hun legger til at det er god presseskikk med et bredt kildetilfang, men i dette tilfellet opplever hun at det bare er avsender som kommer til orde. Det antar Løken Stavrum at Orkla er godt fornøyd med.

– I en sak om frossenpizzaen finnes det omtrent fire millioner potensielle kilder. Og så klarte de ikke finne én av dem.

Kunne hatt ernæringsekspert

– Dette er ingen stor og viktig sak, og det ble vurdert som en kort og enkel smaks- og brukstekst. Grandiosa er folkepizzaen, så det er en nyhet at det kommer en ny variant. Skulle vi brukt mer enn en halv side ville vi selvsagt laget en mer bredt anlagt sak, men dette var ment som en enkel brekksak, skriver nyhetsredaktør Frode Hansen i en epost.

Han er enig i at Dagbladet kunne tatt med en kritisk stemme, som for eksempel en ernæringsekspert. Men, skriver han, næringsinnhold i pizzaen og andre nylanseringer er et tema som vil være naturlig å behandle journalistisk når produktene er i hyllene.

– Likevel må man kunne omtale nyheten.

Unødvendig med ernæringsekspert

Redaktør i DinSide, Karoline Brubæk, sier at de bare kan svare for sin og ikke Dagbladets versjon. Hun viser til at nettartikkelen er en lang og omfattende sak om dagligvaretrender og nye dagligvareprodukter som snart kommer i butikken.

– Vi mener det ikke er nødvendig å kontakte ernæringseksperter knyttet til ethvert nytt matprodukt som måtte komme på markedet, og omtaler i saken også produkter fra et stort antall virksomheter og leverandører.

Pirket i Schjenken-prosedyre

Pirket i Schjenken-prosedyre

Advokat Carl Bore møtt med de tøffeste spørsmålene fra høyesterettsdommerne.

AV Glenn Slydal Johansen [05.02.2014 18:57]

Både Dagbladets advokat Camilla Vislie og Erik Schjenkens advokat Carl Bore møtte spørsmål fra dommerne under andre dag i Høyesterett av ankesaken mellom avisen og den tidligere ambulansesjåføren. På rettens første dag, tirsdag, var det til sammenligning knapt et spørsmål.

Journalistkritikk

Det var Clement Endresen, som har vært høyesterettsdommer siden 2006, som tok ordet flere ganger. Den lengste utvekslingen skjedde like etter at Bore prosederte på at sitater fra det han omtalte som anonyme kilder må tillegges Dagbladet som deres egne meninger.

– Kohinoor Nordberg er sitert flere ganger. Hvem andre er sitert? Ingen andre, sa Bore.

Dommeren avbrøt, og spurte om retten skal se bort fra noen kilder. Bore svarte med en generell kritikk av journalister:

– Vi trenger ikke se bort fra hva kilder har sagt til andre presseorganisasjoner. Men vi må tenke over hva slags kildebruk det er. Skal journalister bare lese andre aviser og se på TV, eller sjekke kilder? spurte Bore, og lette fram en Dagblad-artikkel fra papirene:

– «Sykepleier reagerer på Ullevaals forklaring. - Løgn og fanteri,» heter det på en forside. La oss se på side sju der sykepleieren er gjengitt.

«Løgn og fanteri. De sa «bare la ham ligge der å sprelle. Det gjør ikke noe», sier Østensen til TV 2,» heter det i saken fra 9. august 2007.

– De har laget en forside uten å ha snakket med kilden. Man må kontakte kildene selv, sa Bore.

Kilder

Hoveddommer Liv Gjølstad brøt inn for å ta rede på om argumentet om at Dagbladet ifølge Bore ikke hadde kilder har vært ført i tidligere rettsinstanser. 

– Jeg kan ikke føre bevis for hva Dagbladet har av kilder. Jeg har prøvd å få det produsert tre ganger uten å lykkes. Jeg kan ikke si mer om deres kilder. Det må Dagbladet gjøre.

Advokaten la til at spørsmålet ble løftet fram i tingretten. Dagbladets advokat ønsker å kommentere passiaren, men ble lovet av Gjølstad å få komme tilbake til spørsmålet senere. 

Parallell

Tidligere på dagen åpnet Bore sin prosedyre med å vise til historien til Synniva Lilledrange, som tidligere er fortalt i VG:

– Sakene fra Arendal og Sofienbergparken er praktisk talt like. Men i Sofienbergparken urinerte offeret på ambulansebilen, noe som kunne oppfattes provoserende. 

Nedkjølende effekt

Deretter hamret advokaten løs på pressens rolle, og pressens argument om at en dom i Schjenkens favør kan få en nedkjølende effekt for journalistikken.

– Blir Norge et ufritt land ved å slå ned på slike krenkelser? Dagbladet vil gi høydeskrekk når de snakker om nedkjølende effekt. 

– Ryktet om ytringsfrihetens snarlige død ved fellelse av pressen er betydlig overdrevet. 

Bore skrøt av en grundig og prinsipiell dom fra lagmannsretten. Men han mener avgjørelsen som ga Schjenken 200.000 kroner er for mild.

– Dommen sier at Dagbladet fremsetter uriktige påstander allerede fra 7. august. Men 16. august renner begeret over for feilmarginer og slurv. 

Utvanning

Under rettens første dag brukte motparten til Bore mye tid på å vise til mediedekningen av Ambulansesaken, også utenom Dagbladet. Blant annet ble det vist en 17 minutter langt videoinnslag med reportasjer fra nyhetssendinger. 

Bore mener dette er et forsøk på å «vanne ut» tolkningen av utsagnene som Schjenken mener er ærekrenkende.

– Det har vært gjentatt mange ganger at man skal se på totalen. Det er åpenbart feil rettsanvendelse. Der har også lagmannsretten tatt feil, sa Bore.

– Uaktsomt

Advokaten gikk så til angrep på bruk av begrep og ord som at Farah «tisset på seg».

– «Tisset på seg» gjentas systematisk langt utover i reportasjerekken. Det er dokumentert av min motpart at fire vitner uttaler seg om urineringen. Tre av de har beskrivelser som ikke har noe med «tisse på seg» å gjøre. Den fjerde er litt uklar.

Han viste så til at bilder av Farah som ikke viser en våt bukse.

– Etter mitt syn taper Dagbladet saken allerede her. Det er åpenbart uaktsomt å komme med så grove påstander. 

– Urovekkende

Tidligere på dagen sluttførte Dagbladets advokat sin prosedyre. Vislie argumenterte blant annet for at de omstridte utsagnene må tolkes i lys av konteksten august 2007.

– Det dreide seg om skjult offentlig rasisme, ikke andre typer rasisme som ankemotparten synes å tolke inn i Dagbladets dekning, sa Vislie, og fulgte senere opp:

– Politikere deltok og hadde klare oppfatninger i debaten. Det er urovekkende at lagretten mener avisen ikke kunne bidra i denne debatten.

Når det gjelder utsagnet om at handlingen var rasistisk motivert, viste hun til at det er en verdivurdering.

– Spørsmålet om indre motivasjon kan ikke bevises. Dagbladets ytringer må anses som fair comment. At den er fair betyr ikke at den er rimelig eller riktig, men at den gir uttrykk for ytrerens mening. Det kan kreves at den har et visst grunnlag i objektive fakta, og at lesere kan gjøre seg opp en mening om de er enige eller uenige.

Kollega Frode Elgesem konkluderte Dagbladets prosedyre med å kreve frifinnelse. Det gjorde han etter å ha argumentert for at en eventuell oppreisning bør ligge mellom 100.000 og 200.000 kroner.

Dagbladet angrep lagmannsrettens dom

Dagbladet angrep lagmannsrettens dom

Rettsfinalen i Høyesterett mellom avisen og tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken i gang.

AV Glenn Slydal Johansen [04.02.2014 17:37]

Tirsdag startet finalerettsoppgjøret i Norge i saken mellom Dagbladet og Schjenken. Høyesterett har satt av tre dager til avisens anke av dommen fra Borgarting lagmannsrett.

I forrige rettsinstans ble avisen dømt for ærekrenkelser av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. For det ble de dømt til å betale en oppreisning på 200.000 kroner, som er 800.000 kroner lavere enn hva tingretten tidligere kom til.

Rasisme

Foran et tjuetalls tilhørere gikk dagen i Høyesterett med på at Dagbladets advokat Camilla Vislie fremførte hovedparten av den ankende parts hovedinnlegg.

Ut av de fire konkrete beskyldningene som Schjenken mener Dagbladet har fremsatt, utledet avisens advokat følgende hovedutsagn som de fem dommerne i Høyesterett må ta stilling til:

«At behandlingen av Ali Farah var et utslag av bevisste eller ubevisste rasistiske fordommer,» heter det i advokatkontoret Thommessens hovedinnlegg.

– Innenfor ytringsfriheten

– Det sentralt prinsipielle spørsmålet i vår sak er en verdivurdering, en subjektiv vurdering, som det vil være i strid med ytringsfriheten å kreve bevis for, sa Vislie.

Hun slo fast at Dagbladet mener ytringene som avisa satte på trykk er vernet av ytringsfriheten, og viste til Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 10.

– Dagbladet skal frifinnes for Schjenkens krav. Dagbladets ytringer ligger innenfor avisas ytringsfrihet.

Dommer

Dagbladets side argumenterte for at det er praksis for at det er rettsavgjørelser fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som står i fokus ved avveininger om ytringsfriheten. Vislie viste til flere dommer fra EMD knyttet til ytringsfrihetsspørsmål og til forholdet mellom verdivurderinger og faktavurderinger.

Advokaten argumenterte så for at offentlige tjenestemenn, som ambulansesjåfører, må akseptere vide rammer for kritikk av handlinger innenfor tjenesten.

Vislie brukte også tid på at Høyesterett må vurdere utsagn i lys av konteksten de stod i sensommeren 2007, at enkeltutsagn ikke kan løsrives, og at domstoler ikke kan overprøve redaksjonelle valg.

Livløs

Mot slutten av dagen penslet Vislie inn på konkrete artikler som stod på trykk i august 2007. Hun påpekte at flere medier skrev om skjult rasisme i lys av Ali Farah-saken, blant annet en VG-kommentar.

– Det er poenget i denne saken. Det kunne ikke bevises. Men det kunne og burde diskuteres om dette kunne skje med en hvit mann, sa advokaten.

Hun gikk deretter inn på flere omstridte kommentarartikler fra Dagbladet. Hun kom blant annet inn på bruken av ordet «livløs» i en av kommentarene som beskrivelse på Farah da ambulansepersonalet forlot Sofienbergparken.

– Uttrykket «livløs» er unøyaktig. Det var liv i Ali Farah, både mens ambulansepersonellet var på stedet, og da de dro. Like klart er det at det er en overdrivelse. Ingen lesere som følger saken vil være i tvil om hva som skjedde.

Vislie gikk videre til to brev og et notat fra Erik Schjenken og hans makker, samt ambulansejournalen.

– Dagbladet får tak i rapportene 16. august, eller dagen før antageligvis. 

Angrep

Advokaten angrep på lagmannsrettens dom, som særlig begrunnes med bakgrunn i forsideoppslaget «Ambulansesjåføren som lot Ali ligge: Angrer ikke», og to sider inne i avisen:

«Ved vurderingen av Dagbladets dekning av hendelsen i Sofienbergparken 6. august, og ved avveiningen som skal gjøres mellom hensynet til ytringsfrihet og den enkeltes personvern, har lagmannsretten kommet til at Dagbladets samlede dekning ikke er vernet av ytringsfriheten. Lagmannsretten har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på arten og alvorlighetsgraden av de beskyldningene som ble fremmet over en lang tidsperiode og med mange oppslag. Dekningen kan ikke sies å stå i forhold til den tjenesteforsømmelse Schjenken begikk. Dagbladets dekning fikk et massivt rasismefokus uten tilstrekkelig grunnlag i faktum. Dagbladet var ikke tilstrekkelig aktsom og balanserende i dekningen av saken. Lagmannsretten har særlig sett hen til oppslaget 16. august hvor Schjenken ble identifisert og lederen 14. august, begge sett i lys av den forutgående daglige dekningen og som sementerte og forsterket beskyldningen om en pasientbehandling basert på rasistisk motivasjon. Disse oppslagene anses som særlig ubalanserte og unødig sårende,» heter det fra lagretten.

– Lagmannsretten mener Dagbladet her gjør alvorlige feil. Dette er et sentralt ankepunkt, sa Vislie, og fulgte senere opp:

– Det er et ubegrunnet inngrep i ytringsfriheten når lagmannsretten legger til grunn at Dagbladet skulle innrettet sin dekning etter at de hadde fått tilgang til disse rapportene.

– Da minner jeg om at rapportene stod i motstrid til andre offentlige kilder. Dagbladet kunne ikke ha plikt til å innrette sin dekning etter opplysninger som høyst sannsynligvis var feil.

Identifisering

Advokaten argumenterte for at Dagbladets bruk av «angrer ikke» er en naturlig konklusjonen av rapportene.

– Schjenken skriver at han ikke beklager beslutningen til tross for at han ut fra datoen må ha vært kjent med at Ali Farah hadde en alvorlig hodeskade. 

Når det gjelder et bilde inne i avisen som det er spørsmål om er identifiserende, pekte Vislie på at bildet har sladd.

– Vi husker fra Fevennen-saken og Plata-saken at i saker med allmenn interesse er bruk av delvis sladdede bilder vernet av ytringsfriheten så lenge bruken av bildet har betydning for det som søkes formidlet. Jeg legger også til at dette bildet allerede var vist usladdet flere ganger på TV 2.

 

Anbefaler is i magen

Anbefaler is i magen

Det betyr lite for medienes frihet om Høyesterett opprettholder Schjenken-dom, mener juss-ekspert.

AV Bjørn Åge Mossin [27.01.2014 08:00]

Førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen er ekspert på personvern og ytringsfrihet. I 2011 ga han ut bok om den juridiske avgrensningen mellom de to menneskerettighetene. Han påpeker at det nå er noen år siden Høyesterett har behandlet ærekrenkelsessaker.

I en kommentar til Høyesteretts behandling av Schjenken-saken sier Borvik at han mener lagmannsrettens oppreisningsbeløp på 200.000 kroner ligger på et naturlig nivå. Han tror ikke konsekvensene vil bli spesielt store for mediene, dersom Høyesterett opprettholder lagmannsrettens kjennelse.

– Det vil i tilfelle bety veldig lite for medienes anledning til å framsette vurderinger og skrive frie kommentarer. Man står uansett ikke helt fritt til å framsette vurderingspregede ytringer i kommentarartikler. Vurderingene må ha grunnlag i faktum.

Borvik mener at en stadfestelse av lagmannsrettsdommen vil skjerpe kravene til journalister og redaktører om å tenke seg om.

– Det vil i tilfelle kunne bidra til en positiv konsekvens, i form av bedre kvalitet på det offentlige ordskiftet. Det er ikke urimelig å kreve litt is i magen hos journalistene. Mediene kan ikke forvente å få avklaring på alle spørsmål samme dag som hendelser skjer. Da ender man opp med medieofre som Schjenken. Det er fullt mulig for mediene å komme tilbake til saken når det foreligger avklaringer, sier Borvik.

Dagblad-redaktør John Arne Markussen er dypt uenig med Borvik.

– Det er en helt absurd tilnærming til meningsjournalistikk om nyhetshendelser. Vi kan ikke vente med å kommentere nyhetene til det foreligger lange utredninger og eventuelt dommer i en sak. Journalistikkens natur er slik at vi kommenterer nyheter når de skjer, og like etter at de har skjedd.

Rettsfinale i Schjenken-saken

Rettsfinale i Schjenken-saken

Den tidligere ambulansesjåføren mener Dagbladet gjemmer seg bak ytringsfriheten.

AV Bjørn Åge Mossin [27.01.2014 08:00]

4. februar starter Høyesterett behandlingen av den prinsipielt svært viktige saken mellom ambulansesjåfør Erik Schjenken og Dagbladet. Hovedspørsmålet er om Dagbladet gikk for langt i sine beskyldninger mot Schjenken i 2007.

Dommen i landets høyeste rettsinstans vil innebære en grenseoppgang mellom de sentrale menneskerettighetene ytringsfrihet og personvern.

– Jeg håper å vinne fram. Dagbladet forsøker å gjemme seg bak ytringsfrihet i stedet for å beklage krenkelsene, sier Schjenken til Journalisten, via sin prosessfullmektig Carl Bore fra Dalan advokatfirma.

Vant runde 1 og 2

Schjenken fikk medhold i Oslo tingrett i 2011 og deretter i Borgarting lagmannsrett i april 2013. En enstemmig lagmannsrett konkluderte med at Dagbladets samlede dekning av hendelsene i Sofienbergparken i Oslo 6. august 2007 var ærekrenkende, og dermed ikke vernet av ytringsfriheten i grunnlovens paragraf 100 og artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

"Dekningen kan ikke sies å stå i forhold til den tjenesteforsømmelse Schjenken begikk", slo retten fast.

– Uriktig mediekritikk rammer etter sin art vilkårlig. Høyesterettssaken har derfor betydning for alle borgerne, sier Bore.

Reduserte med 600.000

Lagmannsretten fant at 200.000 kroner er en rimelig oppreisning for Schjenken. Det er 800.000 mindre enn beløpet Oslo tingrett påla Dagbladet å betale til Schjenken. I tillegg ble Dagbladet dømt til å betale Schjenkens saksomkostninger på 1 million kroner.

Lagmannsretten konkluderte med at Dagbladet over en lengre periode gjentok uriktige og upresise påstander om det som skjedde da Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken. Blant annet at Farah ikke ble tatt med i ambulansen fordi han hadde tisset på seg, at han ikke ble undersøkt, at han lå bevisstløs på bakken da ambulansen forlot stedet og at ambulansepersonellet måtte være klar over at Farah var hardt skadet da de dro.

Ærekrenkende

"Samlet sett, og med alle oppslagene lest i sammenheng, etterlater Dagbladets dekning en klar beskyldning om at ambulansepersonellet foresto en graverende pasientbehandling. Dagbladet søkte å forklare den dårlige pasientbehandlingen med at den var rasistisk motivert, noe som etter lagmannsrettens oppfatning er en stigmatiserende bebreidelse og ærekrenkelse etter straffeloven § 247", heter det i dommen.

Retten slo fast at dekningen, blant annet i flere kommentarartikler, fikk et massivt rasismefokus uten tilstrekkelig faktagrunnlag og balanse.

Ble identifisert

Lagmannsretten la betydelig vekt på en krass leder 14. august 2007 og artikkelen "Ambulansefolkene angrer ikke" to dager senere. Retten mente at omtalen og bildebruken i artikkelen 16. august i praksis identifiserte Schjenken, selv om ikke navnet ble offentliggjort. I artikkelen gjengir Dagbladet ambulansepersonellets egne skriftlige forklaringer, men lagmannsretten mente at Schjenkens egne ord ble vendt mot ham på en ubalansert og unødig sårende og krenkende måte.

Les også: Juss-ekspert anbefaler mediene å ha is i magen til det foreligger avklaringer.

Advokat Bore mener saken reiser viktige spørsmål om borgernes vern mot uriktig og grov uthengning i såkalte medieskandaler.

– Ambulansesaken er et tydelig eksempel på at slik medieeksponering påfører krenkede – selv medievante mennesker – betydelig helseskade. Julen 2020 begikk Tore Tønne selvmord etter uthengning blant annet i Dagbladet, sier Bore.

Spillerom

Advokat Frode Elgesem i advokatfirmaet Thommessen er Dagbladets prosessfullmektig sammen med sin kollega Camilla Vislie. Elgesem sier at Dagbladet anket lagmannsrettens dom på grunnlag av både lovanvendelsen og bevisbedømmelsen.

– Det prinsipielt viktigste for Dagbladet i denne saken er rettsanvendelsen av ytringsfriheten og artikkel 10 i EMK. Det handler om spillerommet for pressen til å delta i og bidra til debatter av stor offentlig interesse. I dette tilfellet debatten om hendelsen i Sofienbergparken og rasistisk motivasjon.

Elgesem legger til at Dagbladet også har anket utmålingen av oppreisningsbeløpet. Avisa mener 200.000 kroner er for høyt.

Krever balanse

Lagmannsretten er enig i at mediene ikke kan la være å publisere nyheter og hendelser før fasiten er på bordet, eller alle forhold er klarlagt.

"Det må likevel være slik at media, etter hvert som ny og utfyllende informasjon kommer frem, må være aktsomme og balanserte i den fortløpende dekningen, og evne å innta utfyllende og balanserende informasjon i sin videre dekning av en sak".

Dagbladet mener at redaksjonen gjorde iherdige forsøk på å få en balansert dekning av saken. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen mener en rettspraksis i tråd med lagmannsrettens konklusjon ville innebære en utvikling i helt feil retning.

– Det ville hatt en såkalt "chilling effect" på meningsjournalistikken, som i sin natur betyr en avgrensning av mulighetene til å kommentere på hendelser og løpende nyhetssaker. Det er ikke en slik utvikling samfunnet trenger akkurat nå.

Sanne nyheter

Schjenkens prosessfullmektig poengterer at lagmannsretten avdekket store mangler ved Dagbladets faktiske dekning for påstander, blant annet om hensynsløs rasisme.

– Dommen i Høyesterett vil være spesielt viktig i forhold til tabloidpressens skandalekjør. Normalt ansvarsbevisste journalister og redaktører, som det også finnes mange av i Norge, vil ikke påvirkes av utfallet. En fellelse av Dagbladet vil være en seier for ytringsfriheten, idet allmennheten har krav på sanne nyheter, sier Bore.

– I vår favør

Markussen mener helheten i dommen gir et annet inntrykk.

– Lagmannsretten sier at det var gode og aktverdige grunner til å dekke hendelsen i parken. Faktaframstillingen vippes i vår favør, men vi gis lite slingringsmonn for egenframsettelse av meninger. Og det er vilkårene for meningsjournalistikken – og medienes rolle som debattarena – som er det sentrale i vår anke til Høyesterett.

Ingen blir overrasket hvis saken ender i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, uansett hvilken av partene som vinner fram i Høyesterett.

Feil mann, feil metode og ufrivillig komikk

Feil mann, feil metode og ufrivillig komikk

KOMMENTAR: Kjent kunstner treffer fan på pub. Det blir film og oppslag i Dagbladet, fullt av feil.

AV Helge Øgrim [23.01.2014 12:04]

Det er slemt å sparke på folk som har snubla, så jeg burde la være. Men fortellingen om oppslaget i Dagbladet onsdag er så breddfull av festlige sitater og artige detaljer at det er vrient å la være. Jeg får heller be om unnskyldning med en gang.

"Livet etter Hadelands-drapene. John Charles Hoff snakker ut i ny film. Side 6 og 7".

Oppslaget tar hele toppen av førstesiden 22. januar. De to helsidene inni Dagbladet har bilder fra det dramatiske dobbeltdrapet på en øde skogsvei i 1981. Og et nytt bilde av den ene av de tre drepte, slik avisa oppfatter det. Men mannen på bildet er ikke Hoff, som ifølge Dagbladet "aldri tidligere har stått fram i offentligheten".

Avisa har ikke truffet den falske drapsdømte. Beretningen hans er hentet fra kunstfilmen "Fearstory", som etter planen har premiere i Oslo i dag. Der forteller lurendreieren om forbrytelsen og arrestasjonen. Og om livet etter løslatelsen. Den ekte Hoff fikk 12 års fengsel og sonet sju

Jeg har ikke sett filmen, men fikk veldig lyst. Dagbladet forteller at Askeland bruker seg selv i filmen om Hoff. Avisas beretning avrundes slik:

"Filmen både begynner og slutter med at Askeland stiller Hoff det samme spørsmålet:

Hva drømmer du om?

- Jeg drømmer om deg. Jeg drømmer om Unni Askeland."

Askeland (51) er en ganske kjent kunstner. Hun har ifølge Wikipedias oppslag hatt en rekke separatutstillinger som bildekunstner og deltatt på Høstutstillingen. Det skapte debatt da Nasjonalmuseets daværende direktør Allis Helleland kjøpte arbeider av Askeland for 600.000 kroner i strid med innkjøpskomiteens anbefaling.

Hun er tidligere samboer med musikeren Eric Andersen og var på 80- og 90-tallet i miljøet rundt Bob Dylan og Lou Reed. Hvis Wikipedias opplysninger er korrekte. I likhet med Dagbladet, har jeg ikke ettergått alle opplysninger.

 Dagbladet ble kjent med falskneriet da den ekte John Charles Hoff tok kontakt etter gårsdagens oppslag. Hoff har skiftet navn. Han har tatt kontakt med en advokat som bekrefter dette, men ikke vil navngis

Avisa har også fått kontakt med kunstfilmens hovedperson, som er to år yngre enn Hoff. Han beklager bløffen og forteller at han møtte Askeland på byen.

- Og så ble det film av det?

- Ja, huffameg.

Kunstneren ønsket i går ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. 

Avisas nyhetsredaktør Frode Hansen sier saken er en påminnelse som tydelig viser viktigheten av å sjekke alle kilder. 

Sitatretten tilhører pressereglene og har alltid vært en viktig del av medienes økologi. Ingen gjennomsjekker alle sitater og alle er kommet i skade for å videreformidle feilaktig informasjon. Jo større sak og oppslag, jo surere svie for den som burde sjekket. Men sjelden like artig.

 

 

 

 

 

Etterlyser kritiske spørsmål

Etterlyser kritiske spørsmål

Journalistene er betatt av en 90-åring med grovt mål og har glemt å stille de kritiske spørsmålene, mener redaktører.

AV Martin Huseby Jensen [10.01.2014 14:36]

Regionredaktør Pål Hansen i NRK Troms og Finnmark er blant redaktørene som kritiserer det journalistiske arbeidet som er gjort i dekningen av Arne Pedersen kamp mot forelegget. Han stiller spørsmålet om Pedersen er en virkelig folkehelt i en kommentar.

Hansen forteller at han lenge har gått og grunnet på kommentaren.

– Hovedpoenget mitt er at vi har glemt å stille noen kritiske spørsmål. Som om lover og regler har aldersgrenser. Vi må prøve å holde fast på at så lenge en person er frisk og oppegående, skal vedkommende journalistisk behandles som alle andre. I hvert fall når du har passert 18 år, er myndig og har ansvar for eget liv, sier Hansen og slår fast at det har man ikke klart godt nok.

Les også: Kjære journalister: Grensen er nådd

Alder avgjør

Hans poeng er at alder i dette tilfellet har vært avgjørende for dekning. I kommentarartikkelen viser han til at Pedersen ble kåret til årets nordlending av Nordlys' lesere. «Tenk deg en 18 år gammel gutt som ga klar beskjed: "Jeg godtar ikke bilbeltegebyret. Jeg er uenig i loven. Jeg vet best når jeg skal bruke belte." Deretter lirer han av seg noen saftige gloser om tjenestemannen som utstedte gebyret. Ville han blitt en folkehelt? Kåret til Årets nordlending?» spør Hansen.

Hansen vil bli overrasket dersom ikke flere av aktørene som dekker saken i bakkant ettertid vurderer det slik at de ble fanget av den gode historien og glemte det prinsipielle. Han erkjenner at også NRK har vært med på folkefesten.

– Journalistikk er ingen eksakt vitenskap. Sånn sett må vi prøve å bruke opplevelser som denne til læring. Under en samtale på morgenmøtet i dag gjorde jeg det klart at når vi ser gode historier, må vi likevel klare å være fandens advokat. Også overfor dem som utfordrer makta.

Ikke tatt oppdraget alvorlig

Også Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum mener mediene har forsømt seg i dekningen av Arne Pedersens manglende redningsvest. I en blogg skriver han at også 90-åringer må følge loven.

Til Journalisten sier Stavrum at det er to dimensjoner i denne saken. Det ene er den morsomme snakkisvarianten som oppsto i starten.

– Men så mener jeg dekningen har gått av sporet ved å ta hans standpunkt på alvor uten å faktisk ta det på alvor. Det er tross ikke slik at man ved å være fisker i 30 år at er sikret mot å drukne. Antall dødsfall ved drukning i aldersgruppen over 65 år stiger, samtidig som tilsvarende tall for hele befolkningen faller. 

Stavrum mener det ikke på noen måte er medienes jobb å bagatellisere noe som faktisk er farlig. Han legger til at han forstår de første sakene som ble laget om Pedersens møte med Kystvakta og førstnevntes solide gloser. Men, sier redaktøren, det Pedersen jobber for er farlig tull.

– Journalistene i hvert fall ikke tatt sitt samfunnsoppdrag alvorlig. Vi har ikke tenkt gjennom hva vi driver med.

Veldig god story

Sjefredaktør John Arne Markussen forteller at han ikke ser noen grunn til å hisse seg opp over dekningen av saken. Og langt mindre vil han moralisere over den.

– Dagbladet ikke lagt særlig vekt på saken, men dette er først og fremst en god story, og vi her i Norge liker historier om den lille mann mot makten, sier han.

Markussen viser til at vi er en kystnasjon og at historien også har flere gode elementer i seg. At brede lag av folket stiller seg hoderystende til at påtalemyndigheten bruker ressurser og tid på saken.

– Kanskje burde vi gjort mer ut av saken. Men vi må ikke stille oss i en enkel posisjon hvor vi undergraver det viktige om at man bør bruke redningsvest i båt. Og så skrives det og lages mange reportasjer om å bruke redningsvest. Dette er til syvende og sist en god story som slår godt an i den norske virkeligheten.

Betatt av 90-åring

Redningsselskapet har uttrykt frustrasjon over Arne Pedersens flytevestnekt. Redaktør og informasjonsleder Frode Pedersen i Redningsselskapet sier til Journalisten at han forstår rytmen i dekningen, men han hadde ventet mer av journalistkollegene.

– Arne er en person som snakker rett fra levra, slik vi liker. Da er det lett å gjøre ham til medieperson. Men faglig synes jeg journalistene har latt være å stille kritiske spørsmål.

Pedersen forteller at han torsdag spurte journalistene hva som ville skje om Arne Pedersen faller over bord og ikke klarer å holde i årene eller garnblåsene.

– Alle har hegnet om liberalisten Arne Pedersen, men ingen tar med at han kan faktisk falle over bord, da er det et ganske kostbart redningsapparat som settes i sving for å finne ham igjen. Jeg har savnet slike spørsmål tidlig i fasen, men man har snarere tatt tak i bannskapen og kultfiguren.

Pedersen i Redningsselskapet legger til at saken samtidig har klart å sette fokus på bruken av redningsvest, men journalistene synes uansett å ha blitt betatt av 90-åringen.

Han synes og så at journalistene er lemfeldige med fakta når de skriver at Arne Pedersen ikke vil følge påbudet om å ha på seg redningsvest.

– Påbudet går på å ha redningsvest om bord, ikke på seg. Det kan være at dette er en dårlig lov, slik Arne har hevdet i retten, men ingen journalister har konfrontert politikerne med dette. Hvorfor er det ingen som har stilt politikerne spørsmål om loven?

 

Dagbladet, brødovner & kildekritikk

Dagbladet, brødovner & kildekritikk

KOMMENTAR:Den største faren for norsk utenriksdekning er journalister som koker sammen utenrikssaker basert på én – ofte fullstendig upålitelig – kilde.

AV Pål Refsdal [02.01.2014 11:46]

For noen uker siden kunne vi følge en minidebatt på journalisten.no etter Anders Sømme Hammers oppgjør med norsk utenriksjournalistikk. Selvsagt kunne mye mer vært sagt om utenriksmedarbeidere som ikke forlater hotellet eller paradokset i at en VG-journalist beskylder frilanseren for å ha et altfor stort selvbilde. Men som Dagbladet så utmerket demonstrerte i forrige uke er ikke hotellromsjournalistikken den største faren mot norsk utenriksdekning. Den største faren utgjør derimot de journalister som sitter foran PC-skjermen i Norge og koker sammen utenrikssaker basert på én – ofte fullstendig upålitelig – kilde.

– 80 sivile henrettet av islamister i Syria, står det i Dagbladets overskrift. På en dag de fleste medier rapporterte om omfattende flyangrep mot byen Aleppo, der mer enn 70 sivile ble bekreftet drept, velger Dagbladet å omtale en grufull massakre begått av «islamister».

- Det verste de gjorde var å bake folk levende i brødovner når disse folkene kom for å handle, siterer avisen en mann med navnet al-Said. – Vi venter på at syriske tropper skal komme og redde oss fra terroristene, som har kommet fra andre land.

Så, hva var Dagbladets kilde eller kilder i denne bakt-i-brødovner storyen? Journalisten har ikke selv snakket med «al-Said», men hentet sitatene fra den russiske tv-kanalen RT. Kanalen, som for øvrig er finansiert av den russiske stat, har en sterk regimevennlig profil i Syrias borgerkrig og ga blant annet bred dekning til påstandene om at det var opprørerne – ikke regimet – som brukte raketter med nervegass mot et dusin forskjellige drabantbyer utenfor Damaskus i august. Fordi RT er statlig finansiert kan det også være verd å nevne at Russland er en av Assads nærmeste allierte og at landet rangerer på 148. plass på RSFs indeks over pressefrihet, bak land som Kongo, Etiopia og Zimbabwe.

Som en frilanser med mange reiser til verdens konfliktområder bak meg, kan det enkelte ganger være både trist og underholdende å lese utenrikssakene i norske medier. I løpet av krigen i Afghanistan har eksempelvis Talibans ugjerninger mottatt bred dekning. Problemet er bare at altfor ofte har den eneste kilden vært vestlige militære styrker eller afghanske myndigheter, altså Talibans fiender.

Uttrykket «sannheten er krigens første offer» er like aktuelt i dag som da den amerikanske senatoren Hiram W Johnson sa det for nesten hundre år siden. Slik er det bare. I krig lyver alle parter. Derfor må utenriksmedarbeideren foran sin PC-skjerm enkelte ganger ta konsekvensen, utøve kildekritikk og skrote noe som kunne ha blitt en saftig story.

– Da har vi misforstått

– Da har vi misforstått

Dagbladets ansvarlige redaktør etter at sjefen for E-tjenesten tilbakeviste dagens oppslag om telefonovervåkning.

AV Bjørn Åge Mossin [19.11.2013 15:08]

Generelløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, kalte inn til pressekonferanse tirsdag formiddag. Grandhagen korrigerte dagens oppslag i Dagbladet om at USAs myndigheter har overvåket 33 millioner telefonsamtaler i Norge i løpet av 30 dager rundt siste årsskifte.

– Dette er ikke korrekt, sa Grandhagen på pressekonferansen.

"Kun i utlandet"

Ifølge E-tjenesten er overvåkningen foretatt av det norske forsvaret og dreier seg utelukkende om samtaler i utlandet.

Han viste til at det Dagbladet omtaler handler om innhenting av informasjon som er foretatt av den norske etterretningstjenesten, til støtte for norske styrkers operasjoner i utlandet. Dette er ifølge Grandhagen informasjon som norsk etterretningstjeneste deler med flere utenlandske samarbeidspartnere, blant dem amerikanske National Security Agency (NSA).

– Dette dreier seg ikke om norske trafikktall, men trafikk i konfliktområder i utlandet. Dette er ikke snakk om overvåkning av norske borgere overhode, understreket Grandhagen.

Hjemlet i lov

Han minnet om at slik virksomhet er hjemlet i norsk lov og også omtalt i EOS-utvalgets årsrapport, skriver VG Nett.

At den norske etterretningstjenesten deler innhentet informasjon med allierte, inkludert USA, er helt ordinært, ifølge Grandhagen.

På spørsmål om tallmaterialet Dagbladet presenterer, sier generalløytanten:

– Vi kjenner innholdet i dette, og vi kjenner oss meget godt igjen i det trafikkbildet som Dagbladet presenterer. Det er vi som har samlet inn dette.

Stoler på Grandhagen

Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen sier til Journalisten at han legger til grunn at informasjonen Grandhagen kommer med stemmer.

– Det han implisitt sier er at vi har misforstått det aktuelle dokumentet, at det ikke dreier seg om overvåkning av norske borgere i Norge. Samtidig registrerer jeg at han gjenkjenner dokumentet og bekrefter dets ekthet. Han tar ansvaret på vegne av E-tjenesten og sier at dette handler om tjenestens overvåking av mobiltrafikk i konfliktområder i verden. Informasjon som tjenesten deler med samarbeidsland, ikke minst med USA og NSA.

Kan komme mer

– En del reaksjoner tyder på at det er en viss skepsis til det Grandhagen sier, blant annet når det gjelder omfanget av telefonovervåkningen. Ser du selv noen grunn til å tvile på E-tjenestens opplysninger?

– Nei, jeg registrerer at han er helt kategorisk på at overvåkningen har skjedd utenfor Norge og at det ikke er snakk om registrering av norske borgere. Vi får se an hva som kommer i den videre dekningen. Dette er en løpende nyhetssak og erfaringsmessig vet man at saker kan ta forskjellige veier. Vi ser hvordan tilsvarende avsløringer som vi har i dag har vakt stor debatt, av ulik karakter, i andre europeiske land. I Tyskland har det endt opp som en komplett skandale.

– For tidlig å trekke slutninger

– Vil du da si at Dagbladets kildegrunnlag var for dårlig, når opplysningene som du selv påpeker er blitt kategorisk tilbakevist?

– Det er altfor tidlig å trekke noen som helst slutninger rundt det. Vi får se hva som kommer videre i nyhetsdekningen. Dette er til de grader et underrapportert problemkompleks, så vi legger absolutt ikke saken til side. Nå blir det uansett en debatt om E-tjenestens rolle. Det er jo et vanvittig omfang. Men vi skal lytte når Grandhagen så bestemt sier at vi har misforstått dokumentet.

Fått hele bildet?

På spørsmål om Dagbladets kvalitetssikring i saken svarer Markussen:

– Hvis vi har vært upresise når det gjelder overvåking av det norske mobilmarkedet, og det ikke handler om det, så har vi misforstått dokumentet. Men som sagt er dette  løpende sak, så vi får se hva som kommer videre. Spørsmålet er om vi nå har fått det hele bildet.

Etter E-tjenestens pressekonferanse la Dagbladet ut et analyseverktøy, utviklet av den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA (Nasjonal sikkerhetsetat), "for å registrere, sammenfatte og analysere store mengder metadata fra NSAs massive globale overvåking av telekommunikasjon og internettrafikk."

Regner Aftenposten i digitaltoppen

Regner Aftenposten i digitaltoppen

Hilde Haugsgjerd går straks av som sjefredaktør i Aftenposten. Hva har hun lykkes med?

AV Helge Øgrim [17.11.2013 16:00]

Hun svarer godt for seg, Hilde Haugsgjerd. Men Aftenpostens avtroppende sjefredaktør bruker ikke så store ord.

Fra en litt usikker start i Dagbladet, dit hun kom fra et par år som journalist i Vårt Land og etter hvert ble nyhetsredaktør. Via Dagsavisen, anklager om streikebryteri, økende pressestøtte og oppkjøp av Morgenbladet. Til Aftenposten som aftenredaktør og sjefredaktør fra 2008.

Nå går hun snart. Allerede 1. desember overtar Espen Egil Hansen, digitalredaktør i VG, jobben hennes. 7. juli neste år passeres de magiske 62 og hun er ute.

– Hva gjør du i mellomtiden?

– Jeg skal skrive litt, kommentarer. Og gjøre det Espen Egil eller styreleder Didrik Munch ønsker. Og ha frihet til å etablere meg med ting jeg har lyst til å gjøre etter sommeren.

–?

– Vi snakker om litt jobbing, ja. Men ikke ny fast jobb. Ikke ny fast jobb.

Forsiktig

De aller største ordene har ikke tatt bolig i Haugsgjerd. Hun framstår sjelden eller aldri som pompøs. Språket er helst konkret og forsiktig. Men som redaktører flest, kan hun nok ty til hedersord når avisa angripes. 

Jeg kjente henne ganske  godt for over 30 år siden og syns hun ligner. Hun var flink, kanskje for lojal, ingen ideolog eller folkeforfører. Og hederlig, selv om politikken var på trynet. Fulgte kursen andre staket ut, sånn var det jo.

Men ingen har sagt at hun tråkket på dem, og det er kanskje litt av nøkkelen til senere suksess. Hun trakk seg stille ut i 1982.

Den delen av fortida er hun fryktelig lei av å svare for. Redaktøren setter som betingelse for intervjuet at vi ikke snakker om AKP(m-l). Men bryter så vidt avtalen selv når hun sveiper innom den mytiske sjølproletariseringa midt på 70-tallet.

Haugsgjerd oppgir den som en av forklaringene på at hun avbrøt juss-studiene et stykke ut i 2.avdeling, som det het den gang, etter veldig god karakter i starten. Skilsmisse og barn spilte også inn. Da hverdagen kom i vater, hadde journalistikken fristet henne med et kortere studieløp og større interesse.

Ett avbrekk har hun hatt i karrieren: Haugsgjerd var informasjonsdirektør ved Rikshospitalet fra til 1995 tikl 97.

Nå stormer det rundt tidligere PR-folk i departementene og påvirkningsbransjens økende makt. Aftenposten har kanskje deltatt i drevet, men er også avisa der professor Geir Woxholth kritiserte medienes uklare forhold til business og forretningshemmeligheter. I journalistmiljøet kalles ofte infobransjen ”den mørke siden”. Bare halvt i spøk.

– Er dette folk som har til jobb å fordreie virkeligheten og skjønnmale egen business?

– Det kan jeg ikke si ja eller nei til. Jeg oppfattet absolutt ikke min jobb sånn. Jeg tror mange institusjoner trenger det; en portvakt og tolk. Eller døråpner og tolk er kanskje riktigere. Døråpner mellom institusjonens fagfolk og mediene. Som også inntar dørvokterrollen og legger til rette for den informasjonen de gjerne vil ha ut, men ikke for den de ugjerne vil ha ut. Sånn fungerer det jo.

– Sånn fungerte du også?

– Ja. Men når det spørres, skal du svare sant og hjelpe til.

– Syns du mediene kan forlange mer?

Haugsgjerd nøler et lite sekund.

– Nei, egentlig ikke.

Habile nok

Haugsgjerd har sittet i Pressens faglige utvalg de siste ti årene og som leder i tre. Der er hun en god møteleder som lytter. Spør før hun konkluderer, en evne som er ujevnt fordelt. Hun kan ende på den mest mediekritiske fløyen, som da PFU var delt på midten etter Se og Hørs feriebilder av de kongelige.

– Har PFU et habilitetsproblem?

– Spørsmål om habilitet blir reist av medlemmene selv på nesten hvert møte. Vi er et lite land med et lite mediemiljø. Det er knapt et menneske her som ikke kjenner mange redaktører og som er eller har vært eid av samme konsern. Hvis vi hadde veldig strenge habilitetsregler, kunne PFU nesten ikke fungere. Da måtte man hentet inn representanter som kanskje ikke er dem man ønsker å ha der.

Utvalgslederen understreker at PFU ikke er et forvaltningsorgan. Det bevilger ikke penger og forvalter ikke rettigheter. Samtidig sitter integritet og uavhengighet i ryggmargen på redaktører og journalister, sier hun. Derfor er det ikke bekjentskap og tidligere jobbnærhet noe stort problem.

– Det er altså lavere krav til habilitet i PFU enn i Landbruksdepartementet?

– Ja, ja.

– Lavere enn i domstolene også?

– Ja.

– Hva er lavere enn PFU?

– Det vet jeg ikke.

Slankedåd

Haugsgjerd kaller fjorårets nedbemanninger i Aftenposten den tøffeste opplevelsen på fem redaktørår. Der hun også opplevde at avisa ble landets største. Ledet omlegginger av papiravisa som har fått mye fortjent skryt. Men også bråk.

– Vi måtte bruke ganske tøff argumentasjon og male virkelighetsbildet veldig tydelig. Vi ønsket jo at flest mulig skulle ta AFP og at folk skulle ta sluttpakke. Det ble jo ikke godt mottatt.

– Er det sår som består?

– Det må du nesten spørre journalistene om. Kanskje er det arr. Men jeg er helt sikker på at vi ikke hadde fått til det vi nå får til digitalt, uten. Haugsgjerd legger til at ingen ble sagt opp og at sluttpakkene var gode.

– Hvorfor var slankerunden nødvendig?

– Vi hadde flere ansatte enn vi hadde råd til og ville gått med underskudd om kort tid. Vi hadde ikke noe rom for nyansettelser. Og vi manglet digital spisskompetanse som programmerere, videoproducere, analytikere.

– Finn Sjue har i sitt ferske essay ”Journalistikken uutholdelige letthet” antydet at utflaggingen av rubrikk til Finn burde kompenseres.

– Den siden ved Sjues resonnement synes jeg er ufattelig naiv. Schibsted er et børsnotert selskap med internasjonale aksjonærer. Jeg har aldri hørt om noen aksjonær i et stort børsnotert selskap som tilbakebetaler utbytte eller penger de har investert andre steder når det på grunn av strukturelle endringer går dårligere.

Som eksempler på prosjekter avisa ikke ville maktet uten ned- og ombemanning, nevner redaktøren stolt saken om metadonpasienten på yoga. Den fikk 200.000 nettbesøk på noen dager. En dokumentar fra Afghanistan og utviklingen av et nye betalingssystemet på nett er også blant gevinstene.

– Vi har etablert et stort utviklingsteam og det skal komme mye digital journalistikk og digitale produkter i tiden framover.

– Har nedbemanningen også svekket avisa?

– Den observante leser vil se at vi produserer færre sider og mindre stoff enn før. Og litt mer er produsert av et felles selskap (Riks, vår anm.) Vi tar mer fra internasjonale syndikater, men det er bra.

– Er ikke fellesstoffet litt fargeløst?

– Det kan hende, jeg har ikke tenkt over det. Haugsgjerd skryter av bilaget Økonomi på torsdager. Vi spør om søndagsbilaget Jobb og påstår det har lite temperatur.

– Du har ikke samme oppfatning?

– Nei.
 

Kompetent nok

For et år siden kritiserte Journalisten redaktørsjiktet i norske storaviser for svak digitalforstand. Haugsgjerd var ikke enig da, og er det heller ikke nå. Hun gjentar at verken hun eller kollegene på toppen kan produsere video, slik gamle dages redaktører ikke behersket blysats. Så jeg gjentar at etterlysningen gjaldt om redaktørkollegier som har det digitale under huden.

 – Jeg tror at hvis du setter VG i en klasse for seg og Dagbladet litt etter det, kommer Aftenposten i teten etter det igjen. Vi har og har hatt et veldig kompetent redaktørsjikt til å se hvordan vi skal utvikle oss. Vi har besøkt mange andre aviser, deltatt på konferanser og lært veldig mye av VG.

 Haugsgjerd tråkker sjelden i salaten. Neste sommer blir det kanskje færre hensyn å ta. Men hun blir antakelig ikke rabulist av å runde 62.

– Jeg er veldig glad i bare å sitte på en hyttetrapp og se ut i naturen. Eller være i båten, gå i fjellet.

Så blir hun personlig. Forteller om faren, som hun var nært knyttet til. Han gikk av da han var 66 uten å ha hatt en eneste dags sykefravær fra jobb. Så gikk det en måned og han fikk konstatert leukemi. Han døde i løpet av halvannet år.

– Man vet aldri hvor lenge man har helsa og hvor lenge man lever. Denne uka blir to bekjente på min egen alder bisatt. Jeg har alltid tenkt at jeg skal slutte mens leken er god.

De seks barnebarna Haugsgjerd og mannen Jan har til sammen, er enda en grunn. Fem jenter fra seks og et halvt år ned til yngstemann på et halvt. Vi ser hun gleder seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pensjonsopprøret i Dagbladet avblåst

Pensjonsopprøret i Dagbladet avblåst

Avtale underskrevet torsdag.

AV Glenn Slydal Johansen [14.11.2013 15:10]

Tidligere i høst brygget det opp til bråk i Dagbladet om overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning. Redaksjonsklubben krevde sammen med de andre klubbene en kompensasjon på 3,4 millioner kroner årlig. Nå har de akseptert et tilbud om to millioner kroner årlig.

Taper tusenvis

– Vi har på mange måter holdt oss for nesa og akseptert det. I begynnelsen ville ledelsen omtrent ikke gi noenting. Her tror vi at vi har fått det beste vi kan oppnå uten å havne i langvarig konflikt. Det hadde gått ut over alle parter, sier leder Tore Bergsaker i redaksjonsklubben.

Han sier de medlemmene i redaksjonsklubben som rammes hardest taper mellom 8.000 og 9.000 kroner årlig sammenlignet med dagens ordning.

 Den inngåtte avtalen innebærer ifølge Bergsaker at 255 Dagblad-ansatte får utbetalt i gjennomsnitt drøyt 7.800 kroner i året over lønnsseddelen så lenge de er ansatt i avisen. Summen varierer mye fra ansatt til ansatt, og er en varig prosentvis kompensasjon. 

Kostnadskutt

For Dagbladet som selskap nesten halveres pensjonskostnadene fra 15 til 9,5 millioner kroner årlig. Den innskuddsbaserte ordningen gir også forutsigbarhet i årene fremover for bedriften.

– Kostnadskuttet er betydelig for bedriften.

Dagblad-sjef Tore Stangebye vil ikke kommentere tallene, men han  bekrefter at en avtale nå er underskrevet med klubbene.

– Jeg kan ikke gå inn på detaljene. Jeg vil ikke kommentere tall.

Men han er fornøyd med at samtalene som har vart siden i fjor sommer nå er landet med en avtale.

– Det har vært usedvanlig krevende og vanskelige forhandlinger fordi det er et vanskelig og komplisert tema. At vi nå er kommet til enighet er jeg godt fornøyd med, først og fremst med tanke på at det gir forutsigbarhet i forhold til kostnadene for bedriften.

– Det lå an til opprør blant journalistene tidlgiere i høst. Måtte dere strekke dere langt i forhandlingene?

– Jeg føler begge parter har strukket seg langt, og vi har klart å komme i mål.

Aller-avtale

Tilbudet som lå på bordet fra ledelsen tidligere i høst var en engangsutbetaling på 30.000 kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Det var, ifølge klubbleder Tone Rudberg i Aller Media, nøyaktig det samme de ble tilbudt ett år tidligere.

– I bunn og i grunn hadde vi ikke noe annet valg enn å akseptere det, sa Rudberg til Journalisten i høst.

Tore Bergsaker mener redaksjonsklubben nå har fått et bedre resultatet enn hva kollegene i Aller klarte for ett år siden.

– Ja, det er ganske mye bedre. Det er sånn at bedriften har styringsrett og kan kutte i pensjonen. Men vi argumenterte overordnet for at pensjonen blir oppfattet som en del av de samlede lønnsbetingelsene, og at drastiske kutt i dette ikke ville bli akseptert i medlemsmassen.

Klubbleder Tone Rudberg i Aller Media syns det er vanskelig å sammenligne løsningen i moderselskapet med avtalen i Dagbladet.

– Om deres avtale er bedre er vanskelig å vurdere ettersom det er en annen innretning. Men jeg er glad for at de klarte å få lagt kompensasjonen på toppen av hver enkelts lønn i stedet for en enkeltbetaling. Det var noe vi prøvde også, sier Rudberg.

Ikke anbefalt

Klubblederen sier at klubbens beslutning ikke var enstemmig, og klubbstyret anbefalte heller ikke løsningen for medlemmene.

– Vi syns det var vanskelig å anbefale en løsning hvor medlemmene går ned i betingelser. Men vi lovte ledelsen at vi skulle legge det fram på en nøytral måte.

Mannsbriller på bokhylla

Mannsbriller på bokhylla

Men det er ikke policy å fordele anmeldereksemplarene etter kjønn, forsikrer Fredrik Wandrup i Dagbladet.

AV Aslaug Olette Klausen [21.10.2013 07:00]

I Sverige har det i høst pågått en debatt om litteraturkritikk og kjønn. Den kom etter kulturredaktør Jens Liljestrand i Expressen bestemte at i hele september skulle menn bare anmelde kvinner, og motsatt, i avisen. Årsaken var selvsagt at det gjerne er slik at menn skriver mest om menn.

Ufruktbart og foreldet

Litteraturansvarlig Fredrik Wandrup i Dagbladet mener det er sannsynlig at menn generelt i større grad kan identifisere seg med mannlige forfattere, og kvinner med kvinnelige. Han synes ikke det nødvendigvis er noe galt i det.

– Historisk sett har flere menn enn kvinner skrevet og utgitt skjønnlitteratur. Først de siste rundt 50 årene har det begynt å jevne seg ut. Men det å snakke om en egen “kvinnelitteratur”, er foreldet og ufruktbart. Det er ikke noe felles særpreg. Det handler som alltid om gode eller dårlige bøker.

Wandrup understreker at Dagbladet har rundt like mange mannlige som kvinnelige kritikere. Hva slags bøker som skal anmeldes er det som teller, ikke anmelderens kjønn.

– Det kan nok hende at en roman skrevet av en kvinne kan forstås bedre av en kvinnelig kritiker enn en mannlig ­– og omvendt. Men vi tenker ikke slik når bøkene fordeles. Dette på ingen måte noen uttalt eller inneforstått policy. Vi vurderer hver bok for seg.

Sliter med biografier

Redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen i Klassekampen tok opp temaet i en kommentar i avisen 14. september.

– Dette er et kjent problem, og vi ser selv at det lett blir til at tunge bøker, som biografier, anmeldes av menn. Men våre mannlige kritikere anmelder også unge, kvinnelige forfattere i alle sjangre, inkludert noveller og lyrikk, og ønsker seg ofte mindre kjønnstypiske bøker enn mange andre menn.

Hun vil likevel ikke si at hun dytter på anmelderne kjønnspolitiske valg. Og til tross for at hun har sans for Expressen stunt, vil ikke Bokmagasinet kopiere dette. I stedet skal de la seg inspirere.  

– Vi vet fra den svenske debatten at forfatterne selv synes det er forutsigbart, kjedelig og klamt når menn bare vurderes av menn, og kvinner vurderes av kvinner.

Menns nattbord

Debatten har også blitt tatt videre av Anette S. Garpestad. Hun er markedssjef i Cappelen Damm og kjent som @bokdama, på Twitter. Hennes utgangspunkt har vært litterært, med vekt på hvorfor menn tilsynelatende ikke leser kvinner. Og om dette kan ha en sammenheng med at menn ser ut til å anmelde menn.

For å underbygge dette har hun tatt for seg Dagens Næringslivs (DN) spalte På Nattbordet.

– I min kronikk i Dagbladet tok jeg for meg seks tilfeldige utgaver. Av fem intervjuede menn og en kvinne var det kun én mann og kvinnen som leste en kvinnelig forfatter. Kvinnen leste også menn.

Garpestad mener at spalten kan vise noe om samfunnstendenser, om enn utvalget av de spurte er spesifikt. Hun tok imidlertid til seg kritikk i kommentarfeltet angående valg av utgaver, og bestemte seg derfor å følge På Nattbordet daglig over to uker.

– Også i dette utvalget var det kun én mann som leste noe skrevet av en kvinne. Kvinnen leste Siri Hustvedt. Den anonyme utspørreren lot imidlertid sjansen gå fra seg til å spørre om forfatterskapet til den kvinnelige forfatteren, men spurte i stedet om klassikerne, som jo gjerne er menn.

I ordskiftet etterpå deltok journalister fra alle medier hun ellers omtalte, med unntak av DN. Hun synes det er underlig, med tanke på hvor mange fra avisen som faktisk følger henne.

Ikke representativt

Bjørn Eckblad, fungerende redaksjonsleder i Etter Børs i DN, har fått med seg at avisen er omtalt. Han var imidlertid ikke klar over Garpestad har fulgt opp med daglige meldinger om hva folk oppgir å lese.

– Idéen  med På nattbordet er ganske enkelt å vise frem hva folk i våre spalter leser, og dermed har lyst til å tipse andre om. Det er ikke noe representativt utvalg, så det er dumt å tolke for mye inn i hva de som svarer der leser.

Spørsmålsstillingen i spalten mener han er internt, redaksjonelt anliggende.

 

 

 

...........

Tilbake til forsiden