Medieklagenemnda besluttet mandag enstemmig å omgjøre Medietilsynets beslutning om å gripe inn mot A-pressens oppkjøp av Edda Medias datterselskaper i medieregionen Østviken (Østfold og deler av Akershus).

I sitt vedtak slår nemnda fast at A-pressen, som etter sammenslåingen er omdøpt til Amedia, får tillatelse til å kjøpe Edda Media uten at det settes noen ytterligere vilkår.

Beholder seks

Det betyr at Amedia får beholde Østlandets Blad, Smaalenenes Avis, Ås Avis, Enebakk Avis, Vestby Avis og Rakkestad Avis. Medietilsynet godkjente i august i fjor oppkjøpet av Edda Media, under forutsetning av at de nevnte avisene i Østviken ble solgt.

Både konkurrentene Polaris Media og Berner Gruppen, samt Norsk Journalistlag, hadde ventet at Amedia måtte selge seg ned for å få godkjent oppkjøpet av Edda Media. Nemndas vedtak kan ikke påklages, noe som betyr at eventuelle protester må skje i form av en rettssak mot staten.

Også i 2008 tapte Medietilsynet en ankesak i Medieklagenemnda, som ga Schibsted tillatelse til å kjøpe Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

60 prosent-grense

Det var kun i Østviken det gjensto problemer for Amedia, i forhold til bestemmelsen i medieeierskapslovens paragraf 11 om betydelig eierstilling regionalt. Det oppstår ved en eierandel på maksimalt 60 prosent av dagspresseopplaget i hver av de ti medieregionene i Norge.

En annen forutsetning for oppkjøpet er allerede oppfylt, gjennom salget av avisene Varden i Vestviken og Demokraten i Østviken. Dette skjedde som en følge av Konkurransetilsynets behandling av Edda Media-ervervet i fjor.

I sin vurdering har nemnda lagt vekt på konkurransen Amedia møter fra to nye gratisaviser i Fredrikstad og Sarpsborg, og på Aftenposten styrkede posisjon på østsiden av Oslofjorden.

- Brukt feil skjønn

Amedia er uenig i at det foreligger et vilkår for inngrep mot ervervet i Østviken. I anken anførte konsernet at ervervet ikke er i strid med lovens formål, at Amedia ikke får en betydelig eierstilling i Østviken og at Medietilsynet har brukt sitt skjønn på feil vis.

Medietilsynet vurderte klagen og kom til at vedtaket skulle opprettholdes og oversendes klagenemnda for avgjørelse. Også nemnda konkluderer med at ervervet er i strid med lovens formål, og at lovens vilkår for inngrep er oppfylt. Likevel har nemndsmedlemmene kommet til at det ikke vil være riktig å gripe inn mot Amedias oppkjøp av mediene i Østviken.

"Selv om det ikke foreligger holdepunkter for at det er fare for nedleggelser dersom det blir gjort inngrep mot ervervet, er markedet for aviser i sterk endring, og opplagstallene er fallende. Det er økt konkurranse om annonseinntekter, og en sterk aktør vil kunne styrke de aktuelle avisenes konkurranseevne", heter det i vedtaket.

Lokale aviser

Amedia har framholdt at ervervet i stor grad gjelder helt lokale aviser og at dette er annerledes enn om ervervet gjaldt regionale aviser. Klagenemnda er enig i dette.

Nemnda viser til at de lokale avisene i Østviken i liten grad overlapper hverandre, og at det derfor er av mindre betydning for mediemangfoldet hvem som eier avisene i nabokommunene.

Samtidig har Amedia argumentert med at også Aftenposten må regnes med i den regionale opplagsberegningen i Østviken, selv om avisa utgis i medieregionen Stor-Oslo. Nemnda er også her enig med Amedia. Den viser til at Aftenposten fungerer som en regionavis på Østlandet og har styrket sin lokale posisjon fra årsskiftet.

"Dette vil være en sterk motpol til Amedias markedsposisjon og hindre en svekkelse av ytringsfriheten i regionen. Aftenposten er en klar alternativ kilde til informasjon i området".

Etter klagenemndas vurdering har Aftenposten i Østviken en så stor opplagsandel at den må medregnes når det skal tas stilling til om vilkåret betydelig eierstilling er oppfylt.

Nye gratisaviser

Gratisavisene Byavisa i Fredrikstad og Byavisa i Sarpsborg var ikke blitt utgitt lenge nok til at opplagstall for 2012 kunne beregnes da Medietilsynet fattet sitt vedtak. For å medtas i beregningene må en gratisavis utgis minst 46 ganger i løpet av et kalenderår.

De to Byavisene, med et samlet opplag på 47.600, har nå i januar 2013 vært utgitt i et kalenderår og oppfyller vilkårene for å være med i opplagsberegningen.

Klagenemnda legger etter dette til grunn at Amedia eier 13 av 19 aviser i regionen Østviken. Når Aftenposten medregnes ved opplagsberegningen vil Amedia ha omkring 63 prosent av dagsopplaget i medieregionen.

Andre medier

Nemnda legger også en viss vekt på at andre medier som tv, radio og nettbaserte publikasjoner er tilgjengelige. Den viser til at mediebruken er i endring ved at digitale medier tar over mer og mer av mediehverdagen og informasjonsbehovet til publikum.

Klagenemnda besto av leder Ørnulf Røhnebæk, nestleder Arne H. Krumsvik og Tore Lunde. Nemndsmedlem Karin Fløistad erklærte seg inhabil på grunn av forbindelse til Amedia som advokat.

Journalisten har fått tillatelse til å publisere lederartikkelen fra lørdagens utgave av Varden.

Det første møtet var vellykket, vi fant tonen, og vi forsto raskt at dette kunne bli et langvarig forhold. Det ser veldig lovende ut.

Da Agderposten la an på Varden, var vi ikke vanskelige å be med på «date». Det gikk ikke mange minuttene før vi skjønte at kjemien stemte, at vi var på samme bølgelengde, og at vi har mye å tilføre hverandre.

Optimismen i Varden har aldri vært større. Vi hadde det greit i Edda Media, og det er mange fordeler med å være en halvstor avis i et stort konsern. Men det er enda bedre å være en stor avis i et lite konsern. Nå har vi mye større innflytelse på oss selv.

Dette merket vi da vi traff Agderposten for første gang. Varden ønsker å styrke dekningen av næringslivet i Telemark, og vi drømte derfor om å få ansette en næringslivsjournalist. Et slikt grep hadde vært utenkelig i Edda Media, men ledelsen i Agderposten sa ja med én gang.

Våre nye eiere sa også ja til å ansette en ny lokaljournalist i Kragerø, slik at vi kan få en bedre dekning i Nedre Telemark. Etter flere år med nedbemanning, er det godt å kunne oppbemanne redaksjonen. Det vil styrke Varden på både papir og nett.

For noen dager siden deltok jeg på redaktørforeningens høstmøte, og et av de sentrale temaene var «Hvordan nedbemanne?». Da er det deilig å sitte i salen og vite at vi snart trykker en stillingsannonse hvor vi søker to nye journalister.

De nye eierne viser stor forståelse for Vardens behov, og de skjønner viktigheten av å beholde kompetanse og arbeidsplasser i Telemark. Hadde Varden blitt en del av Amedia (A-pressen og Edda Media), ville den grafiske produksjonen havnet i Moss. Det slipper vi nå. Det betyr at vi beholder våre fem dyktige typografer.

Det betyr også at vi fortsatt får bestemme hvordan Varden skal se ut, og vi kommer nå til å sette i gang et stort prosjekt hvor vi skal friske opp papiravisa. Vi vil vurdere bokstavtyper, størrelsen på titler, farger og andre ting som har med layout og design å gjøre. Alle i Varden kommer til å bli med på dette arbeidet, men vi håper også å få hjelp fra leserne. Hvordan vil du at avisa skal se ut?

Det er veldig mye vi gleder oss til, og mens store deler av avisbransjen jobber med kutt og innsparinger, får vi muligheten til å gjøre det motsatte. Den sjansen skal vi ikke la gå fra oss, og vi er sikre på at dette kommer leserne til gode.

Det er ikke rart at vi er forelsket, men vi er såpass voksne at følelsene og iveren ikke tar helt overhånd. Vi lever i en hverdag som er utfordrende og krevende, og hvor leservaner og brukermønster endrer seg rekordraskt.

Vi velger likevel å fryde oss. Selv om det alltid knytter seg spenning og usikkerhet til det å være forelsket, er det all grunn til å tro at dette er ekte kjærlighet.

Lars Kise, ansvarlig redaktør

– Avisene har ikke overlappende marked. Du skaper ikke mediemangfold i Moss ved at vi ikke eier Enebakk Avis, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen til Dagens Næringsliv. 

A-pressen ble i midten av august pålagt å selge sju aviser av Medietilsynet. Hvis ikke ville tilsynet opprettholde forbudet mot fusjonen av Edda og A-pressen. Mediekonsernet hadde en klagefrist på dette, og ifølge DN velger de nå å benytte seg av dette og klager vedtaket inn til Klagenemnda for eierskap i media. 

Eriksen sier til avisen at han mener reguleringen av eierskapet i Østviken er mye strengere enn andre steder i landet. Bakgrunnen for argumentet hans er at Aftenpostens 39.000 abonnenter ikke teller inn i Medietilsynets beregninger. 

A-pressen vil gjennomføre salget av Varden, slik Konkurransetilsynet påla, men anker altså vedtaket om salg av Østlandets Blad, Enebakk Avis, Ås Avis, Rakkestad Avis og Vestby Avis. 

Tidligere har A-pressen solgt Demokraten til Agderposten og Rogalands Avis.

Klagenemnda består av leder Ørnulf Røhnebæk, nestleder Arne Krumsvik og Karin Fløistad.

Etter det Journalisten.no forstår har A-pressens konsernstyre tirsdag behandlet et forslag om navneendring. Planen skal være å offentliggjøre endringene på en pressekonferanse onsdag.

-Ingen kommentar. Jeg er blitt spurt om navneskifte flere ganger tidligere. Av prinsipp svarer jeg ikke på spørsmål om hva konsernstyret har behandlet eller ikke i dag, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen.

Fusjonsfarge

Forslaget går ifølge Journalistens kilder ut på at A-pressens historiske rødfarge, tett knyttet til arbeiderbevegelse og klassekamp i tidligere tider, tar opp i seg blåfargen i logoen til Edda Media og deres tradisjonelt borgerlige aviser. Det visuelle resultatet blir lilla.

Med det nye fargevalget, forbokstaven A fra A-pressen og media fra Edda smeltes de to konsernene symbolsk sammen, samtidig som integreringsprosessen nå pågår for fullt. Tidligere i år tilpasset A-pressen også sin formålsparagraf til de nye tidene, med en langt vagere henvisning til arbeiderbevegelsen og dens prinsipper. Dette vakte protester fra enkelte lokale tillitsvalgte i A-pressen.

OK for LO

LO skal ha godkjent det nye navnet på A-pressen. Det var åpenbart knyttet større usikkerhet til LOs godkjennelse enn til aksept fra den andre hovedeieren, Telenor. For den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge må det unektelig være knyttet en del følelser til overgangen til nytt navn og ny farge for Norges nest største mediekonsern.

A-pressen ble etablert i 1948 under navnet Norsk Arbeiderpresse. Det nåværende navnet er fra 1994. Edda Media ble valgt som navn på tidligere Orkla Media, da engelske Mecom Group tok over selskapet i 2006. Rett før jul i fjor solgte Mecom Edda til A-pressen, og oppkjøpet er nå godkjent av både Konkurransetilsynet og Medietilsynet. Vedtakene medførte en del tilpasninger til lovverket, slik at nye A-pressen må selge seg ut av i alt åtte aviser. Etter sammenslåingen med Edda Media består konsernet av 78 papiraviser og 10 rene nett-titler.

Ikke tilgjengelige

De ansattes styrerepresentanter Eva Stanbro (NJ) og Stein Sneve (NJ) har ikke vært tilgjengelige tirsdag. Den tredje ansatterepresentanten i A-pressens konsernstyre, Bodil Werner (Handel og Kontor), er på ferie, og hennes vara John Sanden er knapp da vi får tak i ham på telefon:

- Jeg har ikke lyst til å si noe før konsernledelsen har bekreftet hva som ble vedtatt.

Heller ikke Jan Erik Skau, tidligere hovedtillitsvalgt i Edda Media og nå konserntillitsvalgt i nye A-pressen, ønsker å kommentere saken når Journalisten ringer.

Kostbar farge

I estetikken regnes lilla til de kalde fargene. Ifølge Wikipedia var oldtidens kongelige var glade i lilla fordi det var en sjelden og kostbar farge. I kirkelig sammenheng forbindes lilla med sorg og bot, men for Amedia blir kanskje børs viktigere enn katedral?

Oppdatering:

Journalisten.no får kontakt med ansatterepresentant Stein Sneve i etterkant av konsernstyremøtet. Han ønsker ikke å bekrefte eller avkrefte at styret har behandlet spørsmålet om navneskifte.

- Men jeg vil ikke se på et eventuelt navneskifte som problematisk. I så tilfelle ville Amedia være et godt navn. Andre vil nok ha sterkere oppfatninger om en slik sak.

- Er det ikke skummelt å forlate et solid og historisk merkenavn som A-pressen?

- Man må alltid foreta avveininger når man gjør nye ting. Jeg har selv vært med på å legge ned to knallsterke merkenavn i Bodø, Nordlands Framtid og Nordlandsposten. De ble slått sammen til Avisa Nordland, som var et vesentlig svakere merkenavn. Men det er vanskelig å gjennomføre en integrering hvis man skal beholde et av de tidligere navnene.

Journalisten har tidligere fortalt at Østlandets Blad har vurdert å kutte antall utgivelser. I skrivende stund kommer avisen ut seks ganger i uken.

Det er i et brev til avisens abonnenter det kommer frem at avisen, som nå er lagt ut for salg etter fusjonen mellom Edda og A-pressen, kutter i utgivelsesfrekvensen. Fra lørdag går ØB over til tredagersavis. Deen vil komme i postkassen tirsdag, torsdag og lørdag.

Ifølge brevet som er signert ansvarlig redaktør Siri Zachariassen, vil de som har betalt abonnenmentet sitt få dette forlenget tilsvarende prisreduksjonen som følger omleggingen. Hvor stor denne reduksjonen er, kjenner Journalisten ikke til i skrivende stund.

- Ingen må tro vi har satt oss ned og syntes synd på oss selv, sa konsernsjef Per Axel Koch da han la fram tallene for andre kvartal for analytikere og et par journalister. 

Selskapet presenterte fredag formiddag et driftsoverskudd på 80 millioner kroner i andre kvartal. Det er seks millioner kroner svakere enn ved samme tid i fjor.

Ser videre 

Koch har stått i spissen for Polaris' anstrengelser for å få kjøpe Edda Media, og han holdt lenge håpet levende om å kunne få snappet konsernet foran A-pressen som denne uken fikk den endelige velsignelsen til å gjennomføre fusjonen av Medietilsynet. 

Polaris Media la også inn bud på Edda, men dette skal ha vært inntil hundre millioner kroner lavere enn A-pressens bud. 

- Det hadde jo vært hyggelig om vi hadde fått til Edda-kjøpet. Men vi er nå i en sterk situasjon siden vi ikke har brukt penger på Edda. Og det er mange posisjoner der ute som kan tas.

For smått

På spørsmål fra medieinvestor Odd R. Øie om Polaris er interessert i å plukke opp avisene A-pressen er pålagt å selge, sa Koch at det er mer naturlig at andre kjøper disse. 

- Det blir for lite, men man skal aldri si aldri. Det handler om pris. Uansett er det andre muligheter som vi synes er mer spennende, sier Koch. 

Dersom A-pressen gjør som tidligere, kan det være at de også selger Eddas aksjepost i Gudbrandsdølen Dagningen (35,2 %), slik konsernet gjorde med sin egen post. Dette er et mediehus som trolig opptar Koch, særlig etter at selskapet i juni kjøpte Valdres Media fra Tun Media.

Koch sier til Journalisten at Polaris særlig vil følge med på utviklingen i mediehus-bransjen. I tillegg kommer mulighetene digitalt, hvor han ser for seg flere kjøpskandidater uten at han ønsker å utdype hvilke disse kan være. 

Forrige fredag kunngjorde Schibsted på sin kvartalspresentasjon at konsernet skal kutte kostnadene med 500 millioner kroner over de neste to årene. 400 av disse i Norge.

Onsdag forklarte konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen at han ser for seg at fusjonen med Edda gjør at kostnader for et par hundre millioner kroner kan kuttes fra utgiftssiden. Dette vil gjøres blant annet gjennom å fjerne en del dobbeltfunksjoner i konsernledelse og støtteapparat.

Kostnadsprogram

Denne fredagen melder Polaris Media at også i det Trondheimsbaserte mediekonsernet skal det holdes stramt grep om kostnadene. Ifølge meldingen gjennomfører Polaris i 2012 siste del av et fire år langt kostnadsprogram i Adressa og HTG som skal gi en effekt på 160 millioner kroner årlig, sammenlignet med konstnadene i 2008.

- Det gjenstår 15 millioner som skal realiseres i løpet av 2012 med helårseffekt i 2013. Det arbeides løpende med ytterligere å effektivisere driften for å tilpasse kostnadene på kort og lang sikt, heter det i rapporten.

Selv om programmet nærmer seg slutten, betyr ikke det at det slutter der. Mediekonsernet skriver i sin rapport at det denne høsten vil bli utredet ytterligere tiltak som skal sikre en effektiv drift videre.

Svakere inntekter

Ifølge kvartalsrapporten fra mediekonsernet, som blant annet omfatter Adresseavisen, Sunnmørsposten og iTromsø, gikk omsetningen tilbake med 1,2 prosent til 447 millioner kroner sammenlignet med samme tid i fjor. Dette skyldes blant annet et svakere annonsemarked. Kostnadene er i perioden stabile.

Driftsresultatet er seks millioner svakere, men endte i et driftsoverskudd på 80 millioner kroner.

Det er særlig i Adresseavisgruppen annonseinntektene faller. 3,6 prosent eller fem millioner svakere enn ved samme tid i fjor. Mens i HTG og Polaris Media Nordvestlandet er svikten på henholdsvis 1,5 prosent og 1 prosent.

Digitalløft

Medieselskapet merker i andre kvartal et digitalt oppsving. Annonseinntektene fra digitale plattformer øker med 9,4 prosent til 39 millioner kroner. Samtidig har bruken av selskapets mange mobilsider doblet i perioden.

Mens opplaget faller med 3,2 prosent, bidrar eavisopplaget til å holde inntektene stabile. Eavis-abonnement øker i perioden med 132 prosent. Polaris har nå 5.101 digitalabonnenter.

I meldingen går det frem at Polaris vil gjennom en utrulling av leserbrettløsninger med betalingsordning i år. Også nye prosjekter med nettbetaling vil bli prøvet ut. Polaris forventer likevel ikke store inntekter fra dette i år.

Papirfall

Papiropplaget er nå nede i 223.854 eksemplarer, en tilbakegang på i underkant av 5.000 fra i fjor. HTG har størst prosentvis tilbakegang med 2,7 prosent, Adresseavisgruppen tilbake 1,6 prosent og på Nordvestlandet går det tilbake med 2,4 prosent.

Konsernet forventer fortsatt fall i papiropplaget. Dette vil bli kompensert på inntektssiden med prisøkninger.

A-pressens oppkjøp av en lang rekke Edda-aviser er en av de mest bemerkelsesverdige hendelsene i det norske mediemarkedet på mange år. Medietilsynet velsigner nå overtakelsen, forutsatt at A-pressen kvitter seg med syv avistitler. Kravene skremmer ikke konserndirektør Thor Gjermund Eriksen.

Han retter i fagbladet Journalisten blant annet en  romslig takk til Vestfold Blad for at konsernet ikke ble satt på noen større prøve i Vestfold.

”Vi får sende en takk til Smiths Venner for at de fikk Vestfold Blad opp å stå i fulldistribusjon, for den teller med i vurderingen”, uttaler Eriksen til Journalisten.

Vi takker konsernsjefen for anerkjennelsen og for at han finner Vestfold Blad å være garantist for en differensiert dagspresse i Vestfold. Viktigere enn en differensiert presse er det nok for A-pressen at den nå – takket være Vestfold Blads stadig sterkere posisjon – slipper å selge ut et av sine gullkantede mediehus. Det morsomme - og i et historisk perspektiv det paradoksale – er det at de borgerlige Vestfold-avisene kommer til å være noen av de mest effektive pengemaskinene i det sosialdemokratiske A-pressesystemet.

Vi i Vestfold Blad vil fortsatt gjøre vårt ytterste for å være et godt supplement til den etablerte Vestfold-pressen. Men vi skulle ønske vi kunne gjennomføre denne oppgaven uten den gjentatte løgnaktige, fordomsfulle og stigmatiserende retorikken, som nå sist kom fra konserndirektør Eriksen. Den er tilfeldigvis identisk med tidligere angrep fra hans nyinnkjøpte drabanter på laget, redaktørene i Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad. Mediemakthaverne har som kjent gjort iherdige forsøk på å få Vestfold Blad klistret til "Smiths Venner", åpenbart i den hensikt å svekke vår redaksjonelle troverdighet.

For sin egen troverdighets skyld bør Eriksen forholde seg til aksjonærregisteret, slik han finner det blant annet i Brønnøysund. Smiths Venner har ikke en eneste aksje i Vestfold Blad, ei heller noen annen innflytelse over Vestfold Blad som redaksjonelt produkt! Mener han selv etter dette å kjenne ”lukten av kristen manns blod”, får han minne seg selv om at det ikke er bekjennelsesplikt for aksjeeiere.

Sverre Aamodt er administrerende direktør, Vestfold Blad

Et nesten tre kvart års arbeid ble onsdag belønnet med Medietilsynets godkjennelse av A-pressens oppkjøp av Edda Media. Betingelsen er at sju aviser må selges. 

- Dette er en viktig dag for lokale medier i Norge. Og det er et resultat vi er godt fornøyd med, selv om det er med en bismak, forteller Thor Gjermund Eriksen. 

Tre prosent på bunnlinjen

Bismaken konsernsjefen kjenner er at godkjennelsen betinger salg av i alt sju avistitler. Varden var A-pressen allerede pålagt å selge av Konkurransetilsynet. Medietilsynet har i dialog med A-pressen lagt til Østlandets Blad, Smaalenenes Avis, Ås Avis, Enebakk Avis, Vestby Avis og Rakkestad Avis.

Avisene i Enebakk og i Ås har tilsynet anført at må selges sammen med Østlandets Blad på grunn av konkurranseforholdene. 

De sju avisene utgjør rundt 350 millioner kroner av A-pressens omsetning. Uten disse titlene ville mediekonsernet hatt 5,2 milliarder kroner i omsetning i fjor. Driftsresultatet til titlene ligger på i underkant av 20 millioner kroner og utgjør omtrent tre prosent av det totale driftsresultatet til A-pressen. 

Nå begynner jakten på kjøpere, og på dette feltet sier Eriksen at tilsynet har gitt selger god tid til at de kan «skynde seg sakte» og understreket flere ganger under pressekonferansen viktigheten av å sikre disse avisenes fremtid. 

Konsernsjefen forsøker ikke å legge skjul på hvor dårlig løsning han mener dette er og karakteriserer medieeierskapsloven, som ikke iberegner Aftenpostens opplag i Follo, som like relevant som et oslokart i London. 

Takker Smiths Venner

Eriksen sier det er underlig at Aftenpostens opplag i Follo ikke er relevant når de ønsker å kjøpe Østlandets Blad, mens at de er eiere av Halden Arbeiderblad er det. 

- Vi får sende en takk til Smiths Venner for at de fikk Vestfold Blad opp å stå i fulldistribusjon, for den teller med i vurderingen. Aftenposten er regionavis i Bærum, mens den i Follo er en overregionsavis. 

A-pressen har nå tre uker på seg for å vurdere om de vil klage vedtaket fra tilsynet inn for Medieklagenemnda. Det mener Eriksen er relevant i arbeidet med nytt lovverk for medieeierskap. 

Klager mediekonsernet kan de sju titlene uansett ikke integreres før et endelig vedtak forligger fra nemden. 

Nå skal synergiene tas ut, og da begynner Eriksen med å se på ledelsen. Etter det Journalisten forstår vil de som kan være aktuelle å si opp få beskjed om dette i løpet av en uke. Eriksen sier at han ikke har tatt noen avgjørelser ennå, men sier at han selvsagt har tenkt på hvor synergiene skal tas ut. 

Kvart milliard

I midten av Mars sa Eriksen til delegatene under Arbeiderbevegelsens Presseforbunds årsmøte at det er synergieffekter på inntil en kvart milliard kroner.

- Vi er her i en unik situasjon i konstnadseffektiviseringen. Hver for oss måtte vi gått dypere inn i kjernevirksomheten som journalistikk og utvikling.

 Jo mindre kostnader A-pressen har i konsernledelsen og sentrale virksomheter, sier Eriksen, desto mer ressurser kan mener han kan brukes på kjernevirksomheten.

Han slo fast under pressenkonferansen at det vil komme nedbemanning som følge av fusjonen. A-pressen har uten de sju avisene 3.500 ansatte. 

Jakter kjøpere

Jakten på kjøpere til avisene er i gang, og ifølge konserndirektør Glenn Veiby har konsernet mottatt flere henvendelser fra interessenter som ønsker å kjøpe aviser. Det være seg både industrielle, lokale og finansielle investorer. 

Hva slags frister det opereres med gjorde Eriksen klart at ikke er offentlig. 

Det kan være at A-pressen vil sitte med minoritetsposter i avisene Medietilsynet krever solgt, mens Varden som Konkurransetilsynet har pålagt A-pressen å selge må mediekonsernet helt ut av. 

I dag trakk Medietilsynet konklusjonen av sin utredning og av diskusjonene med A-pressen. Disse må ut av det nye konsernet før det kan etableres:

• Østlandets Blad

• Vestby Avis

• Enebakk Avis

• Ås Avis

• Smaalenenes Avis

• Rakkestad Avis

I tillegg kommer Varden, som også Konkurransetilsynet forlangte solgt, og Demokraten som allerede er avhendet.

Utfordrende eierskap

Det er på tampen av fjoråret at A-pressen kunngjør kjøpet av Edda Media. Med Thor Gjermund Eriksen i spissen betaler konsernet 1,7 milliarder kroner for å sikre seg lokalavisene. 

Kjøpet har ikke gått knirkefritt. Et fusjonert Edda og A-pressen har i Østviken og Vestviken langt høyere andel av markedet enn loven tillater. A-pressen har lenge argumentert at dette er på grunn av en utdatert lov som ikke tar med for eksempel Aftenposten i beregningene siden den gis ut i Oslo og det er utgiverstedet som teller. 

Konkurransetilsynet er blant instansene som vurderer oppkjøpet. Tilsynet er særlig bekymret for nyhetskonkurransen i Fredrikstad og Telemark, i tillegg uroer annonsekonkurransen i samme markedene og i Tønsberg og Drammen tilsynet. I april varsler tilsynet stoppordre. I deres foreløpige vurdering sier tilsynet nei til overtakelse av Fredriksstad Blad, Drammens Tidende, Tønsbergs Blad og Varden.

Samme dag legger Medietilsynet ned et midlertidig forbud mot at fusjonen kan gjennomføres. Oppkjøpet godkjennes likevel. 

Mykere krav

Det går to måneder før Konkurransetilsynet fatter vedtak. I mellomtiden har medieanalytiker Henrik Schultz sagt at han tviler på et massesalg av aviser. Det er ingen lang kø av kjøpere. Journalisten redaktør Helge Øgrim mener det er ingen grunn til at A-pressen skal få unntak fra loven. 

Konkurransetilsynet er til gjengjeld mykere. De har sammen med A-pressen kommet frem til at salg av Demokraten og Varden holder for å godkjenne oppkjøpet. Varden står ennå uten ny eier, mens Agderposten går inn som største eier i Fredrikstad. 

Samme dag er det klart at selve transaksjonen mellom Mecom og A-pressen er gjennomført. Mecom tjener sågar noen ekstra millioner kroner på sterk kronekurs.

Trolig salg

I begynnelsen av juni sier direktør for konsesjon og tilsyn Gudbrand Guthus i Medietilsynet at det er vanskelig å se for seg en fusjon uten salg av flere aviser. Til Journalisten sier Guthus at de sammen med A-pressen vil forsøke å få til en minnelig løsning. 

- Det kan innbefatte nedsalg. Det kan være at A-pressen foreslår salg. Men dersom vi ikke blir enige har vi varslet mulige vedtak - salgspålegg er et mulig vedtak, sier han.

Trønderne kommer

Under hele prosessen, fra forhandlingene og frem til i sommer, er Polaris Media med Per Axel koch i ledelsen  på jakt etter Edda. Koch legger inn et bud på mediekonsernet i siste liten, men det kommer til kort siden  prisen han er villig til å gi for avisene, og som ville gjort Polaris Media til et nasjonalt medieselskap, er 100 millioner kroner lavere enn A-pressens. 

Til gjengjeld mener Koch at Polaris er et bedre alternativ for Edda Media og for mediemangfoldet siden det ikke finnes lovgivning og markedsmekanismer som vil hindre kjøpet. Men i juni melder den standhaftige medielederen pass. Transaksjonen er gjennomført og det nærmeste han kommer Edda er eventuelle smuler fra Thor Gjermund Eriksens bord når noen av konsernets aviser skal selges.

Noe Koch sier han ikke er interessert i.

Krever redaksjonell kompetanse

Norsk Journalistlag hadde ventet at A-pressen måtte selge seg ned for å få kjøpet av Edda Media godkjent. Samtidig understreker NJs leder Elin Floberghagen at den som skal kjøpe en eller flere av avisene må ha kompetanse på redaksjonell drift og evne til å utvikle de aktuelle mediene videre.

 – Det som er viktig for Norsk Journalistlag nå, er å bistå våre medlemmer i de avisene som må videreselges fra A-pressen. Vi er opptatt av at arbeidsplassene må bevares, og at kvaliteten på journalistikken i disse mediene styrkes.  A-pressen og nye eiere har et ansvar for å sikre mediemangfoldet, skriver Floberghagen i en pressmelding.

Det er den danske næringslivsavisen Børsen som melder at medieselskapet Mecom vil helt ut av skandinavia. Salg av Berlingske Media, som igjen eier Berlingske Tidende, B.T., Weekendavisen og flere lokalaviser, skal være høyest på ønskelisten til Mecoms største aksjonærer.

Ifølge avisen, gjengitt i danske Journalisten da Børsens artikkel ligger bak betalingsmur, skal de største aksjonærene presse hardt på for å få gjennom et salg av medievirksomheten som nå står for 40 prosent av Mecoms omsetning. 

Aksjonærene skal være utilfredse med utviklingen i Mecom og angivelig skal det være press på å dele opp selskapet. En prosess med å selge unna all virksomhet i mediekonsernet skal ifølge en anonym kilde være under planlegging.

Det er halvannen måned siden salget av Edda Media til A-pressen ble gjennomført. I midten av juli ble det kjent at den nylig tiltrådte konsernsjefen i Mecom, Tom Toumazis trakk seg fra stillingen. Han forklarte i en børsmelding at selskapet så helt annerledes ut da han tok jobben, men etter salget av Edda Media og polske Presspublica mente han det ikke lenger var behov for ham.

I august i fjor sa han til Journalisten at han ikke ville selge Edda Media. 

En gang på senhøsten kaster A-pressen seg på årets trendbølge, digital betaling på nett. De følger da Polaris Medias Møre-Nytt, Schibsteds Fædrelandsvennen, og Edda Medias Drammens Tidende og Tønsbergs Blad.

Ifølge Pål Nedregotten vil A-pressen lage en modell som er inspirert av Fædrelandsvennen, selv om den ikke er helt lik. Direktøren for digitalutvikling i konsernet sier det ikke handler om å skynde seg, men å finne beste løsning. Han er han opptatt av å holde på trafikken og skjeler til Kristiansand hvor en stor andel av trafikken forduftet etter at betalingsløsningen ble lansert.

Fordelen, sier han, er at A-pressen også får mulighet til å vurdere prosjektene i Drammen og Tønsberg. Den første har en totalmodell, mens den andre ikke har papirproduktet med i sin betalingsløsning.

Tapte inntekter

Selv er han nysgjerrig på balansen i Fevennens inntekter. Hvor mye tjener de på abonnement satt opp mot annonseinntektene med tanke på de dalende lesertallene.

- Vi forsøker å finne en innholdsbalanse til nett som gjør at vi ikke mister lesere.

- Dere har med papiravisen i pakken. Hvordan har dere tenkt å løse momsproblematikken?

Momsen en faktor

- Godt spørsmål. Moms er en faktor vi må ta høyde for, men vi eksperimenterer uavhengig av hvilken løsning som kommer på momsen denne høsten.

Prisingen av tjenesten er ennå ikke klart, men vil være på plass i løpet av kort tid. Nedregotten sier det er flere gode kandidater til å teste ut betalingsløsninger i A-pressen.

- Men først skal vi evaluere. Vi skal ikke rushe dette. 

Transaksjonen er gjennomført, og Demokraten solgt. Varden venter på ny eier og Medietilsynet på avklaring om hvilke andre løsninger A-pressen har for et sammenslåing med Edda Media. 

I mellomtiden har konsernsjef Thor Gjermund Eriksen tiltrådt som styreleder i Edda Media, og har fått med seg økonomidirektør Glenn Veiby som styremedlem i påvente av at integrasjonsforbudet skal heves. 

Svakere annonsemarked

Edda kan se tilbake på en driftsmargin på 11 prosent i årets seks første måneder, etter å ha levert et driftsoverskudd på 120 millioner kroner. Det er ifølge en pressemelding fra Edda åtte millioner kroner bedre enn ved samme tid i fjor.

Omsetningen i perioden var på 1,1 milliarder kroner. Det er også en økning på åtte millioner, hjulpet av opplagsinntekter, opp seks millioner, og øvrige inntekter, opp tolv millioner. Annonseinntektene går motsatt vei, ned ti millioner kroner i perioden. 

Styreleder Eriksen mener at den underliggende utviklingen i markedet tydeliggjør ytterligere behovet for at fusjonen skal gå gjennom. 

– Det betyr at vi sammen kan styrke annonseinntektene og redusere kostnadene, sier han og legger til at resultatet er i tråd med planen. 

Øker digitalt

Lønnskostnadene er redusert med en million kroner, mens samlede kostnader i først halvår er opp én million kroner til 990 millioner. 

I først halvår stod den digitale delen av konsernet for 14 prosent av den samlede omsetningen. Samtidig økte brukerveksten på digitale tjenester med 30 prosent i perioden. Mobil øker mest med en vekst på 200 prosent. 

– Det er avgjørende for oss å opprettholde en sterk digital vekst, og vi er glade for at vi har evnet å bygge sterke digitale posisjoner lokalt. Vi har tro på at denne veksten også vil fortsette, spesielt knyttet til våre mobile utgaver. Samtidig satser vi nå offensivt på å fornye og utvikle våre posisjoner på papir, der vi har hovedtyngden både av våre brukere og våre inntekter, sier konsernsjef Karl Gunnar Opdal.

Salg av Østlandets Blads bygg i Ski er bokført med en gevinst på sju millioner kroner.

Tidligere i sommer ble det kjent at Konkurransetilsynet godkjente A-pressens kjøp av Edda Media. Men det forutsetter at mediekonsernet selger avisene Demokraten og Varden. Førstnevnte er allerede solgt, men Varden er fortsatt i spill.

Både Agderposten og Dagen er tidligere nevnt som mulige kjøpere. Nå skal den lokale gründeren Hallgeir Skogen være interessert i å kjøpe avisa, ifølge Telemarksavisa (TA).

Konserndirektør Are Stokstad i A-pressen vil ikke bekrefte overfor TA om konsernet er i samtale med Skogen, og viser til at salgsprosessen starter over sommeren.

– Lite sannsynlig

Klubbleder Marit Schulstok i Varden er også ordknapp med å kommentere Skogen som eier, men sier hun har liten tro på at det blir utfallet.

– Det er ikke veldig sannsynlig at Skogen overtar, sier Schulstok til Journalisten.

– Kan du utdype det?

– Nei, jeg ønsker ikke å kommentere det mer.

Salgskomité

På spørsmål om de ansatte er tatt med i salgsprosessen sier klubblederen at de har nedsatt en komité som består av tre personer fra klubben.

– Vi har besøkt Konkurransetilsynet i Bergen, Medietilsynet i Fredrikstad og Thor Gjermund Eriksen. Vi er invitert med på å mene noe om ny eier.

Schulstok legger til at hun ikke vet om de ansatte blir lyttet til, men at hun har tro på det.

Klubben er mest opptatt av at den nye eieren har finansielle krefter og mediekompetanse til å drive Varden videre.

Edda Media Buskerud AS, som i fjor bestod av Drammens Tidende, Laagendalsposten og Eiker Avis, fikk et driftsresultat på 25,6 millioner kroner i fjor.

Færre reklamekroner

Det er en nedgang fra 41 millioner kroner året før. Men administrerende direktør Mette Throndsen sier at det sammenlignbare tallet fra 2010 er noe lavere – 31 millioner kroner på grunn av regnskapsmessige endringer.

– Bunnlinja har krympet noe. Resultatnedgangen har sammenheng med reduserte reklameinntekter og nedgang i opplag, sier Throndsen.

Drammens Tidende og Laagendalsposten fikk samlet redusert opplaget med 3.080 eksemplarer fra 2010 til i fjor.

La ned avis

Eiker Avis bidro til det negative resultatet. Derfor ble gratisavisa nedlagt i fjor.

– Etter gjentatte år med negative resultater var det på tide å legge den ned.

Det ble i desember sagt at nettavisen skulle legges ned, men den fortsetter nå som en publiseringskanal for Eiker-saker fra Drammens Tidende.

Digitale inntekter

Driftsmarginen i Edda Media Buskerud endte i fjor på 8,5 prosent mot 10,1 prosent året før.

De digitale inntektene utgjorde i snitt 15 prosent, inkludert Eiker Avis, som hadde ni prosent. Høyest var Laagendalsposten, hvor de digitale inntektene utgjorde 16,7 prosent.

Det kommer likevel ingen avklaring fra Medietilsynet om A-pressens oppkjøp av Edda Media i løpet av juli. Ifølge en melding på tilsynets nettsider er den nye fristen satt til 15. august.

Sendte anmodning

Utsettelsen er kommet i stand etter at A-pressen har bedt tilsynet om å få mer tid. 

– Vi har den siste tiden hatt samtaler med A-pressen om minnelig løsning. Fra vår side er vi nær ved å kunne konkludere i saken. På grunn av interne prosesser har A-pressen kommet med en anmodning om vi kunne forlenge fristen for saksbehandlingen med et par uker. Dette har vi tatt hensyn til, og vi vil komme med vårt vedtak i saken 15. august 2012, sier direktør Tom Thoresen i Medietilsynet i meldingen.

Ferietid

Direktør Gudbrand Guthus for konsesjon og tilsyn i Medietilsynet utdyper overfor Journalisten at fristen kan utsettes utover 30. juli ut fra særlige hensyn.

– Det er interne prosesser de har behov for, også er det ferietid. Da mener vi det foreligger særlige hensyn, og da vi har den felles forståelsen med A-pressen, som gjør at vi kan utsette fristen, sier Guthus.

Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen vil ikke kommentere hva mediekonsernet trenger mer tid på, men sier at det ikke ligger noen dramatikk bak utsettelsen.

– Vi har en god dialog og er begge nær en konklusjon. Du skal nok ikke legge noe mer i dette enn at det er fellesferie, sier Eriksen.

Konkurransetilsynet godkjente

I forrige uke ble det klart at Konkurransetilsynet godkjenner A-pressens kjøp av Edda Media under forutsetning om at Demokraten og Varden selges ut av det nye mediekonsernet.

Demokraten har allerede fått nye eiere, mens et salg av Varden skal gjennomføres til høsten. 

A-pressen kan likevel ikke starte integrasjon av Edda Media ettersom Medietilsynet har nedlagt midlertidig forbud i påvente av endelig avklaring opp mot medieeierskapsloven. 

- Dette er en viktig dag for A-pressen og vi er glade for utfallet. Vi har gjennomført transaksjonen med Mecom og tar nå over Edda Media, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen.

I en børsmelding skriver Mecom Group at den sterke krona gjør at mediekonsernet har tjent 37,6 millioner kroner ekstra som følge av eurokursen. Dermed reduseres gjelden med nesten halvannen milliard kroner.

Eriksen forteller at A-pressen forhandlet kjøpesummen i norske kroner, og vil derfor ikke måtte ut med mer penger enn avtalt.

Mecom vil videre motta penger fra A-pressen tilsvarende kontantstrømmen Edda har generert fra nyttår og frem til i dag.

Gode eiere

I november i fjor kjøpte ledelsen i Rogalands Avis avisen fra A-pressen, nå har de sammen med Agderposten kjøpt Demokraten fra A-pressen.

- Dette er gode og industrielle eiere. Det er en god løsning for Demokraten, og det er en god løsning for oss, sier Eriksen.

Agderposten vil eie 90 prosent av aksjene i Demokraten, mens Tanke Media, som eier Rogalands Avis vil de resterende 10 prosentene. Ifølge daglig leder Raymond Lind i Tanke Media vil de ha ansvaret for selve driften i Demokraten.

– Dette er ikke noe vi har planlagt, men en forespørsel vi har fått fra A-pressen. Vi var først skeptiske, men fant såpass mange mulighet til å skape synergieffekter mellom RA og Demokraten – selv om det er langt mellom Stavanger og Fredrikstad – at det ble interessant, sier Lind Rogalands Avis.

Vurderer Varden

Administrerende direktør Nils Gauslaa i Agderposten forteller at de to eierne utfyller hverandre godt. Han mener det er særlig heldig å ha med Tanke Media siden de er vant med å drive en nummer to-avis.

Gauslaa forteller videre at det var A-pressen som kontaktet Agderposten om kjøp av Demokraten. Han vil ikke si hvor mye de har måttet betale for avisen som så langt ikke har klart å gå med overskudd.

- Det er en sum der, men den er ikke særlig avskrekkende. Ser man på historikken og eierandelene er det grenser for hvor høy den kan være.

Direktøren, som var på vei til Fredrikstad da Journalistens snakket med ham, forteller at de så på kjøpet av Demokraten som en mulighet til å ekspandere. Han erkjenner at det er en risiko forbundet med kjøpet siden Demokraten sliter med røde tall.

- Nå skal vi møte de ansatte og bli kjent med avisen, og på sikt skal vi forsøke å oppnå lønnsomhet, men det er for tidlig å komme med noen erklæringer.

- Hva med Varden, er dere interessenter?

- Vi kjenner Varden godt og vi vil vurdere den når salgsprosessen starter. Vi har i dag ikke innsyn i bedriften, men må vurdere å be om det.

Midlertidig forbud

I Varden går prosessen fremover. Eriksen sier at de vil bruke den tiden de har til rådighet for å få til en løsning som er god for avisen. Han har ingen kommentar til hvilke eller hvor mange aktører som er på banen.

Selv om stemningen er høy i A-pressens hovedkontor i Akersgata etter at transaksjonen er gjennomført, avventes konklusjonen fra Medietilsynet. Frem til den foreligger har tilsynet nedlagt forbud mot integrasjon av de to selskapene.

Medietilsynet har til slutten av juli på seg med å konkludere og gi eventuelle pålegg. Direktør for konsesjon og tilsyn Gudbrand Guthus sier at selv med salg av de to aktuelle avisene er det et stykke ned til de regionale eierskapsbegrensningene i Østviken og Vestviken. Kanskje særlig i førstnevnte region.

Han lover at en konklusjon fra dem vil komme snart.

- Den vil komme i løpet av relativt kort tid og langt tidligere enn fristen om en drøy måned.

Med kongen på besøk i Tønsberg lanserte lokalavisen betalingsløsning på nettsidene. Side om side med gratis artikler skal TB+ gi leserne det lille ekstra. Men de må betale for det.

Usikker på pengestrømmen

Sju dager etter lanseringen foreligger ingen fasit, snarere en indikasjon på lesernes betalingsvilje. Ifølge tall fra ansvarlig redaktør Håkon Borud har trafikken på tb.no holdt seg stabil, selv om flere av sakene har fått plusstegnet på seg og dermed krever registrering og innlogging.

På betalingstjenesten TB+ har det den første uken vært 4.800 unike brukere innom. Siden Tønsbergs Blad tilbyr alle nye brukere ett døgn gratis test, er det uvisst hvor mange av disse som faktisk har lagt igjen penger.

Borud skriver i en epost at han foreløpig ikke har bedt om å få undersøkt hvor mange som har kjøpt tilgang i en eller annen form.

– Det viktigste for oss er ikke pengene, men at flest mulig tester ut TB+, sier han.

Samtidig forteller redaktøren at eavisen, som er det andre digitale produktet Tønsbergs Blad tar betalt for, har tatt seg kraftig opp. Det mener salgsapparatet i avisen er på grunn av TB+.

– Andre må avgjøre om dette er bra eller ikke, men vi er godt fornøyde. Vi ser at vi får inn betalende, digitale lesere på tb+, og vi har maktet å gjøre det uten å redusere trafikken på tb.no. 

Mange nye

Redaktøren sier det er ekstra hyggelig at flere enn halvparten av de nye leserne av eavisen er personer Tønsbergs Blad ikke har hatt kundekontakt med tidligere.

Og midt oppe i stresset er det vært litt uro og noen sure tilbakemeldinger. Alle katalogisert.

– I all hovedsak kommer de negative tilbakemeldingene fra lesere som alltid har lest oss gratis på nett, og som nå opplever det som uvant å måtte betale. For øvrig har vi ikke fått flere negative tilbakemeldinger enn at jeg har hatt tid til å sende en personlig invitasjon til alle om en pizzakveld for å diskutere tb+, sier han.

Hvor mange som vil drøfte betalt nett over gratis pizza vet ikke Borud ennå, men spennende blir det sikkert, tror han.

Edda Vestfold består av de tre avisene Gjengangeren, Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad. Til sammen omsatte de tre for i overkant av 308 millioner kroner i fjor, hvilket er en økning på nesten én million kroner fra 2010.

Gode marginer

Størst er annonseomsetningen som er på 192 millioner kroner. Det er en tilbakegang på i underkant av halvannen million. Samtidig som opplaget i to av de tre avisene går tilbake, øker opplagsinntektene med litt over en halv million kroner til 110 millioner.

Kostnadene er fra 2010 til 2011 redusert med 4,5 millioner og utgjorde i fjor 272 millioner. Det er særlig på produksjon og distribusjon at kostnadene er kuttet, men også på lønnsposten er den redusert noe.

Driftsoverskuddet i medieselskapet endte i fjor på 36 millioner kroner. Som er fem millioner kroner bedre enn ved samme tid året før, men samtidig lavere enn forventet. Edda Vestfold hadde en driftsmargin på 11,7 prosent.

Til sammenligning hadde den mest lønnsomme avisen, Tønsbergs Blad, en margin på 12,9 prosent. Sandefjords Blad med like under 11 prosent og Gjengangeren 10 prosent.

Tønsberg sterkest

Førstnevnte avis hadde 175 millioner kroner i inntekter i 2011, noe som er en økning på litt under én million kroner.

Av disse kommer 107 millioner fra annonser. Som Journalisten fortalte i forrige uke har Tønsbergs Blad kommet dit at de uttaler at de tjener penger på nettavisen, selv om det vanskelig å definere kostnadene konkret. Likevel viser anslaget fra ledelsen at annonseinntektene på nett utgjør omtrent 15 prosent av de totale annonseinntektene.

Driftsoverskuddet i avisen økte med nesten fire millioner til 22,5 millioner kroner i fjor.

Denne leserkommentaren er skrevet av Tore Lindholt etter en henvendelse fra Journalisten på bakgrunn av et innlegg av Lindholt trykket i Romerikes Blad tirsdag 29. mai.

Det var en gang. Slik starter gjerne eventyrfortellinger, men det var også en gang man hadde såkalte «partiaviser» i vårt land. Det har man ikke lenger og pressens folk er glad for det, har jeg forstått. Dette folket er dermed blitt frigjort, men frigjort til å utrette hva og til å utvikle avisene til hva?

I desember i fjor inngikk A-pressen avtale om kjøp av de aviser som er eid av Edda Media. Det inkluderer kjøp av det som vel fortsatt kan kalles «borgerlige» aviser, altså aviser som politisk sto for noe annet enn det A-presseavisene sto for, den gang det politiske ståsted var klarere og av mer forpliktende karakter enn i dag. Kjøpet av Edda-avisene vil gi A-pressen en vesentlig høyere markedsandel i visse områder enn det som er tillatt etter medieeierskapsloven. Medietilsynet har derfor nylig nedlagt midlertidig forbud mot oppkjøpet.

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over det midlertidige forbudet, ikke fordi Medietilsynet gjorde noe uriktig, men fordi det gjorde det rette. Det pleier ikke alltid å være tilfellet der den store politiske A er å finne på flere sider av bordet og i flere ledd av beslutningsprosessene. Og A-pressen selv har til og med et indirekte statlig eierskap ved at staten er majoritetseier i det børsnoterte Telenor som eier nærmere halvparten av A-pressen. Uavhengig av det aktuelle Eddakjøpet synes det ikke naturlig at staten skal være en betydelig aviseier – enten det er tale om et direkte eller indirekte eierskap.

Er så A-pressen, med sin historie og avisportefølje, skikket, for ikke å si den best skikkede, til å være eier av de borgerlige avisene i Edda Media? Det er vel, kanskje, ikke noe som Medietilsynet skal vurdere, men er det derfor et spørsmål som det er irrelevant å stille? Selv om «partistyringen» av avisene er en saga blott, betyr vel ikke det at det idémessige ståstedet også er gått ut av historien? Eller er det bare pengene som nå skal telle også når aviser skifter eiere?

Min interesse i denne saken har sammenheng med at jeg abonnerer på Romerikes Blad (RB), den opplagsmessig største av dagens A-presseaviser. Foranlediget av A-pressens kjøp av Edda Media, har jeg i flere innlegg i RB tillatt meg å fremføre kritiske synspunkter på avisens utvikling og A-pressens eierrolle. Jeg har blant annet tillatt meg å påpeke at A-pressen istedenfor år for år å hente ut titalls millioner kroner i konsernbidrag, burde ha satset noen av disse millioner på å styrke den redaksjonelle kompetanse og avisen som kvalitetsprodukt.

Problemet her er ikke bare pengestrømmen fra RB til A-pressen, men også – slik jeg ser det – utviklingshemmende forhold som lett følger med konsernstyringsmodellen. I aviser som har en klar lokal forankring både eierskapsmessig og hva gjelder styret og ledelsen, vil markedsområdets og abonnentenes forventninger og krav bli oppfattet og hensyntatt av ledelsen og styret på en helt annen måte enn der denne lokale forankring mangler. I en konsernmodell vil derimot ledelsen/styret i de lokale/regionale aviser være opptatt av hva konsernledelsen tenker og mener, og av å fremstå som den flinkeste i klassen i konsernledelsens øyne. Dernest vil man i konsernledelsen selv være interessert i ikke bare å ta seg av oppgaver som gjør det mulig å hente ut stordriftsfordeler, men trolig også av å engasjere seg i de faglig mer spennende redaksjonelle oppgaver i lokalavisene. Dette vil i så fall føre til en svekkelse av den kompetanse, og vilje til egenutvikling, som de enkelte aviser i konsernet selv bør ha for å kunne lage et stadig bedre avisprodukt. Dette problemet vil forsterkes i den grad konsernledelsen er mer opptatt av å hente ut konsernbidrag enn av å utvikle de enkelte aviser redaksjonelt.

Ut fra mitt kjennskap til borgerlige aviser er jeg tilbøyelig til å mene at den redaksjonelle standard, herunder den etiske standard, gjennomgående ligger på et høyere nivå i disse avisene enn den gjør i den største avisen i A-pressen, som jeg leser daglig. Derfor vil jeg også tro at Edda-avisene ville gå en bedre redaksjonell fremtid i møte om de overtas av Polaris Media som har Adresseavisen som sitt «flaggskip». Polaris Media står i mine øyne for en redaksjonell kvalitet og kompetanse som ligger betydelig over hva A-pressen kan by på. Jeg har oppfattet at Polaris Media gjerne vil kjøpe Edda-avisene og kan gjøre det uten å komme i strid med medieeierskapsloven.

 A-pressen eier et stort antall relativt små lokalaviser. Den opplagsmessig største, RB, har et opplag på i overkant av 30.000. Den største avisen i Polaris Media, Adresseavisen, har et opplag på godt over det dobbelte. Det tilsier i seg selv at Polaris Media har vesentlig mer å tilføre Edda-avisene kompetansemessig og ledelsesmessig. De svakheter jeg har nevnt foran hva angår konsernstyringsmodellen, vil trolig være vesentlig mindre i Polarissystemet enn jeg mener de er for A-pressen.

Eierskapsmessig burde også Polaris Media stå sterkere hensett til Edda-avisenes idémessige ståsted. Lokaliseringsmessig kan det heller ikke være noen ulempe at Polaris Media ikke har tilhold i Osloområdet. Hensynet til å styrke utviklingen av mangfoldet i norsk presse taler utvilsomt også for at Polaris Media får overta Edda-avisene.

Jeg skulle derfor ønske at A-pressen ville være mer opptatt av å gjøre sine egne aviser bedre enn av å bli stor og sterk som aviseier. For igjen å nevne Romerikes Blad; Den markedsposisjonen avisen har i sitt dekningsområde har gitt avisen grunnlag for store annonseinntekter som kunne – og burde – ha blitt nyttet til kompetansestyrking og kvalitetsøkning i RB. I stedet er RB blitt en avis i klar tilbakegang i det området som har den største befolkningsveksten i landet.

Når det er situasjonen for den opplagsmessig største avis i A-pressen, hva får A-pressen til å tro at den er egnet og skikket til å overta Edda-avisene? Er det at «money talks», og at A-pressens penger taler høyest?

Onsdagens melding om at A-pressen er villig til å selge Varden for at Konkurransetilsynet skal godta kjøpet av Edda Media mottas med bekymring og usikkerhet i Skien. Redaksjonsmedlemmene møttes i ettermiddag for å diskutere den siste utviklingen.

Vil være attraktiv

– Vi er veldig usikre, men får vi en dedikert medieaktør som eier kan det være en velsignelse. Vi er størst, best og mest lønnsomme, sier klubbleder Marit Schulstok om den skarpe lokale konkurransen med Telemarksavisen (TA).

Hun sier at de ansatte bare må stå på for å lage en god avis som kan være attraktiv å kjøpe. Men hun presiserer at de ansatte er bekymret.

– Vi er bekymret for om vi får eiere som gir oss gode muligheter til å møte konkurransen med TA. 

Klubblederen vil ha en eier med kunnskap om mediebransjen, og som aksepterer Redaktørplakaten og uavhengig redaksjonell virksomhet. 

– Små

På spørsmål om hvilke eiere hun ser for seg utelukker hun ikke lokale eiere. Om de ansatte kan gå inn inngå i et kjøp er noe som ikke er diskutert så langt. 

Polaris Media og Agderposten signaliserte onsdag lunken interesse i å overta avisen, men ingen av dem avviser interesse blankt.

– Polaris kunne vært interessant som eier, sier Schulstok.

– Hva tenker du om at det nå er sannsynlig at dere nå ikke tar veien over i det nye storkonsernet?

– Det er ironisk at det er et statlig tilsyn som setter oss i en så vanskelig situasjon. Vi er små i den store sammenhengen. A-pressen har egentlig sagt at de ikke ville selge noen titler.

Det har ikke lykkes Journalisten å komme i kontakt med klubbleder i Demokratne.

Onsdag ble det kjent at A-pressen er villig til å selge Varden i Skien og Demokraten i Fredrikstad for at Konkurransetilsynet skal godkjenne oppkjøpet av Edda Media. Samtidig skal tilsynet være villig til å droppe kravet om at A-pressen også må selge Drammens Tidende og Tønsbergs Blad.

Lunken interesse

Konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media sier han tviler på at konsernet er interessert i å kjøpe kun to enkeltstående titler på Østlandet.

– Vi legger til grunn at A-pressen må selge flere aviser, og da får vi se når vi kommer dit. Vi avventer Medietilsynet, sier Koch.

Det han sikter til er at også Medietilsynet har en prosess gående for å godkjenne oppkjøpet i henhold til medieeierskapsloven. Koch mener at prosessene i de to tilsynene ikke kan frikobles. Det til tross for at kjøpsavtalen mellom A-pressen og Edda-selger Mecom kun tar forbehold om Konkurransetilsynets godkjenning.

– Generelt vil jeg si at jeg ikke er overrasket over at det er forhandlinger om en løsning mellom Konkurransetilsynet og A-pressen. At tilsynet har valgt å se bort fra Drammens Tidende og Tønsbergs Blad tar vi til orientering, sier Koch.

– Langt fra over

Men han avventer hva som vil skje videre gjennom sommeren.

– Det er umulig å fristille det fra det som skjer i Fredrikstad, sier Koch, med Medietilsynet i tankene.

Med løsningen A-pressen nå har lagt fram for Konkurransetilsynet sier Koch at A-pressen fremdeles er rundt 13.000 eksemplarer i opplag unna medieeierskapslovens regiongrense på 60 prosent opplagsandel i Vestviken. I Østviken må konsernet ned med rundt 45.000 eksemplarer.

– Demokratens knappe 6.000 eksemplarer er en dråpe i havet.

– Denne saken er langt fra over. A-pressen må selge mye mer. Det er ingen grunn for Medietilsynet til å fravike kravet om regionbestemmelsene. Jeg mener vi må se de to i sammenheng, og vil avvente Medietilsynet.

Som en følge av avtalen mellom A-pressen og Mecom sier Koch dessuten at det kan oppstå en situasjon der A-pressen betaler for Edda Media, men likevel nektes å overta alle avisene av Medietilsynet. 

Ingen kjøperkø

Administrerende direktør Nils Gauslaa i Agderposten sier det kan bli tøft å selge Varden med tanke på konkurransesituasjonen. Han legger til at de ikke har vurdert kjøp av Varden etter at Journalisten skrev om det i begynnelsen av året.

– Det har ikke vært noe sak, men det kan jo bli det nå, sier han.

Gauslaa tviler på at det er noen kø av kjøpere til Skiensavisen, og forteller at de ikke har hatt kontakt med noen av partene.

I slutten av april varslet Konkurransetilsynet at de vurderer å nedlegge forbud mot at A-pressen skal få overta de fire avisene Varden, Fredriksstad Blad, Drammens Tidende og Tønsbergs Blad. Årsaken var konkurransesituasjonen i de markedene.

Nå nærmer partene seg hverandre. Ifølge en pressemelding fra A-pressen dropper Konkurransetilsynet kravet om at Drammens Tidende og Tønsbergs Blad må selges. Samtidig legger A-pressen nå Varden og Demokraten i Fredrikstad ut for salg. 

– Vårt mål har vært å beholde alle avisene når vi slår sammen A-pressen og Edda Media, og vi har kjempet for at dette også skulle omfatte Varden og Demokraten. Når Konkurransetilsynet mener det er problematisk at vi eier to aviser i Fredrikstad og Skien, må vi selvsagt forholde oss til det. Samtidig vil jeg understreke at vi er innstilt på å fortsette samarbeidet i annonsemarkedet på de områdene en ny eier måtte ønske, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen i meldingen.

Konsernet skal allerede være i gang med å lete etter kjøpere til de to avisene. 

– Vi er opptatt av å finne gode løsninger for de to avisene som sikrer dem videre drift og utviklingskraft. Vårt ønske er å selge til langsiktige eiere med god bransjekunnskap, og som er i stand til å videreutvikle Varden og Demokraten og samtidig ta vare på de to avisenes stolte tradisjoner.

Det burde være enkelt. A-pressens oppkjøp av Edda bryter med eierbegrensningen på 60 prosent i to av ti regioner, og kan derfor ikke godkjennes av Medietilsynet.

Overtakelsen skal dessuten passere Konkurransetilsynet, som har konkludert med at nye A-pressen får for stor markedsmakt i Skien, Fredrikstad, Tønsberg og Drammen. For dette tilsynet er makten overfor annonsørene utgangspunkt, men varselet mot oppkjøp tar også for seg uheldig maktkonsentrasjon i nyhetsformidlingen i Telemark.

Fusjonen har opplagt potensial til å styrke medienes økonomi. Det er grunnen til at den blir gjennomført og til at de fleste ansatte ønsker oppkjøpet velkommen. Også journalistenes fagforening sitter på hendene for ikke å forstyrre.

I en fri konkurranseøkonomi er det tillatt å kjøpe bedrifter. Det gjelder også når det kan få negative konsekvenser for deler av virksomheten eller noen ansatte. Men konkurranselovgivningen skal motvirke at oppkjøp ødelegger selve konkurransen og hvis ikke A-pressen lykkes i å overbevise tilsynet om at det har regnet eller tenkt feil, vil beslutningen bli stående og Thor Gjermund Eriksen må selge litt av krigsbyttet.

Det samme bør gjelde Medietilsynets innvendinger. Forsøket på å parkere 60-prosentgrensen fordi mange mener den er moden for revisjon, blir som å protestere mot fartsbot på en vei som skal oppgraderes neste år.

Men de formelle innvendingene er ikke de viktigste. Eierskapsreglene skal sikre et visst mediemangfold av hensyn til borgernes informasjonsbehov og demokratiet. Konserndannelse paret med teknologiske framskritt, gjør at dette mangfoldet allerede er ganske utsatt. I Schibsted-sfæren deles innhold så livlig på tvers av titlene at man må sjekke nøye for å vite om man leser sin vante avis, eller en partner i en helt annen by.

Denne utviklingen er bare i sped begynnelse. Konsernets nettredaksjoner kan på et øyeblikk hente over journalistisk innhold fra en partnerpublikasjon og gjøre det til sitt. Det vil svært ofte være mer fristende enn å sette seg inn i saken selv og bruke tid på å komme på banen etter konkurrentene.

Resultatet er isolert sett også klart: Færre selvstendige blikk på nyhetene, mindre mangfold og en svekkelse av den redaksjonelle internkritikken og den faglige diskusjonen.

Konsernenes svar er også velkjent: Konsentrasjon gir økonomisk gevinst som igjen kan investeres i bedre journalistikk.

I den stillingen norske medier befinner seg, er det greit å vurdere begge hensyn. Men det er ikke til å komme bort fra at når A-pressen får hånd om 80 aviser og to store konserner dominerer dette markedet, blir konkurransen faretruende liten. Alburommet for frittstående medier som representerer nødvendige pustehull, blir også trangere. Det blir vanskeligere å hevde seg alene i kampen om annonser, teknisk innovasjon, distribusjon og trykk.

Derfor hadde det vært bedre om Polaris fikk kjøpe Edda. Når de ikke nådde opp, kan ikke A-pressen belønnes med unntak fra lovene.